Kjeldearkiv:Lærer Kjell Fremstad: Forskjell mellom sideversjoner

Kjeldearkiv:Lærer Kjell Fremstad (vis kilde)

Sideversjonen fra 2. jul. 2011 kl. 14:56

14 byte lagt til , 2. jul. 2011

ingen redigeringsforklaring

Reidunn Ødegaard (Reidunn)

1 380

redigeringer

@@ Linje 14: / Linje 14: @@
 På Vindingstad var det «skolehage» for elevene den tida. Lærerne skiftet på å ha ansvaret for den. De som bodde på gard, hadde ofte grønnsakfeltet sitt hjemme. Jeg var noen ganger med far rundt når karakter for avlinga skulle settes. Far var flink i hagestell. Vi hadde stor frukt-, bær- og grønnsakhage bak lærerboligen og dessuten «skolejord» bak låven, der far dyrket poteter og korn. Til vår leilighet hørte hønsehus med plass til 20 høner. Min høne het Bodil, hadde brune fjær og la brune egg, men de fleste var hvite italienere. Hønene spankulerte på en lang, nettingoverbygd hønsestige fra vinduet i låvebygningen, rundt hjørnet ved skoledoen og ut i «høngar`n». Hønene la nok egg til at mor kunne selge til naboer i Vindingstadbakken. Om sommeren sto far og vi ungene på torget på Gjøvik og solgte jordbær og bringebær. Mange gjøvikensere husker godt far på sin svarte Diamant herresykkel, med sykkelklyper på buksebeina, anorakk og svart alpelue på vei til by`n - ofte med bærkasser på bagasjebrettet. Disse ekstra kronene kom godt med, særlig når en av oss ungene skulle konfirmeres. Lærerlønna var ikke mye å skryte av. Far hadde stilling som førstelærer (den tidas rektor) og for den jobben hadde han 100 kroner ekstra i lønn pr. år, pluss fri telefon. Vi hadde den øverste telefonen i [[Vindingstadbakken]], så vi ungene «flaug» med telefonbeskjeder til naboene oppover. I førstningen delte vi nummer med Lundes på Søndre Rambekk gård, så vi måtte «sveive to ganger» på telefonapparatet når vi skulle ringe.
-Til å begynne med hadde far sløydundervisning. Han hadde svært godt håndlag og også utdanning i faget. Men så ansatte Vardal egen ambulerende sløydlærer, lærer Steinsrud, så da ble det bare å snekre til eget bruk i bua i uthuset. Turid og jeg fikk fine nattbord som far hadde laget, og en «puff» med blomstrete trekk på det stoppede lokket, til å ha sokker og strømper i. Ved siden av snekkerbua hadde vi vedskåle. Hver sommer leide far kappsag av Nereng`en og kappet og kløyvde en langvedfavn så vi hadde å brenne om vinteren. Det var vedovner i alle rom i leiligheten. I 2. etg. var det ekstra høyt under taket, for der hadde det vært skolesal før, så det trengtes mye ved. Om høsten var skålen propp full av sirlige vedstabler (vedlag) med lufterom mellom. Ofte var det vi ungene som ble sendt ut i vinterkulda for å fylle vedmeisen og bære inn ved. Til jul var det viktig at det var båret inn rikelig med ved til alle ovner, for i høytiden skulle det arbeides så lite som mulig. Da var det tid for penklær, selskapelighet og fri.
+Til å begynne med hadde far sløydundervisning. Han hadde svært godt håndlag og også utdanning i faget. Men så ansatte Vardal egen ambulerende sløydlærer, lærer Steinsrud, så da ble det bare å snekre til eget bruk i bua i uthuset. Turid og jeg fikk fine nattbord som far hadde laget, og en «puff» med blomstrete trekk på det stoppede lokket, til å ha sokker og strømper i. Ved siden av snekkerbua hadde vi vedskåle. Hver sommer leide far kappsag av Nereng`en og kappet og kløyvde en langvedfavn så vi hadde å brenne om vinteren. Det var vedovner i alle rom i leiligheten. I 2. etg. var det ekstra høyt under taket, for der hadde det vært skolesal før, så det trengtes mye ved. Om høsten var skålen propp full av sirlige vedstabler (vedlag) med lufterom mellom. Ofte var det vi ungene som ble sendt ut i vinterkulda for å fylle vedmeisen og bære inn ved. Til jul var det viktig at det var båret inn rikelig med ved til alle ovner, for i høytiden skulle det arbeides så lite som mulig. Da var det tid for penklær, selskapelighet, fritid og Kinasjakk.
 [[Bilde:kjell-fremstads-klasse.jpg|thumb|Lærer Fremstads klasse, 1952. Foran fra venstre: Marit Andersgård, Reidunn Fremstad, Birgit Lindstad, Aud Hansen. 2. rekke: Mary Aurlund, Svein Lillevik, Nils Otto Myrli. 3. rekke: Reidun Sørli, Agnes Nordhagen, Svein Erik Kristiansen, lærer Fremstad. Bak: Asbjørn Trogstad, Hans Lium.  (Bilde fra privat album.)]]Far var ofte sensor i norsk for avgangsklassene ved skolene i Vardal. Han hadde studert norsk ved [[Trondheim lærerhøgskole|lærerhøyskolen i Trondheim]] og la stor vekt på grammatikk og analyse. Vardalslærerne var sensorer for hverandres klasser, og det ble også eksaminert i muntlige fag i samlet klasse. Da var mor i sving med bevertningen. Både kaffe og middag skulle til. Det var en egen høytid over disse dagene. Da var det dekket i spisestuen (kammerset) til far og sensoren.