Kjeldearkiv:Lærer Kjell Fremstad: Forskjell mellom sideversjoner

I 1946 hadde Vindingstad skole 3 1/2 undervisningsstilling: 2 lærere og 1 1/2 lærerinne. Far underviste i storskolen og holdt til i 2. etg. på østenden av skolebygget. Ettersom han også var utdannet organist, fikk han tildelt skolens harmonium på sin skolesal. (Far hadde gått og spilt hos domorganist Arild Sandvold i Oslo en hel vinter. Etterpå kjøpte han et lite kirkeorgel fra orgelfabrikken i Snertingdal. Da han giftet seg, ble orgelet byttet inn i et svartlakkert Schimmel piano.) Alle vi tre ungene hadde far som lærer i tur og orden, og jeg husker med glede livet i Fremstad-salen. Ved døra sto en stor søyleformet vedovn, en «rundbrenner», som vaktmesteren fyrte opp i tidlig om morgenen, og som dagens «ordensmann» måtte «legge innpå att» utover dagen. På en forhøyning foran den svartmalte tavla sto orgel, skrivepult (som vi kalte kateter) og et skap som inneholdt en liten kasse med 12 blekkhus (et til hver 2-mannspult), skolesparekassa fra [[Vardal sparebank]] og et glass jodtabletter som vi fikk en hver av, på lørdager før vi gikk hjem. Tablettene var litt store og avlange på form, og var så gode på smak! - for de var tilsatt kakao. Skapet inneholdt også litt utstyr for kjemi- og fysikkundervisning, og på skaptoppen sto en modell som viste månens gang rundt jorda og begges gang rundt sola. Når vi sveivde på ei lita sveiv på modellen, satte hele systemet seg i bevegelse.

På Vindingstad var det «skolehage» for elevene den tida. Lærerne skiftet på å ha ansvaret for den. De som bodde på gard, hadde ofte grønnsakfeltet sitt hjemme. Jeg var noen ganger med far rundt når karakter for avlinga skulle settes. Far var flink i hagestell. Vi hadde stor frukt-, bær- og grønnsakhage bak lærerboligen og dessuten «skolejord» bak låven, der far dyrket poteter og korn. Til vår leilighet hørte hønsehus med plass til 20 høner. Min høne het Bodil, hadde brune fjær og la brune egg, men de fleste var hvite italienere. Hønene spankulerte på en lang, nettingoverbygd hønsestige fra vinduet i låvebygningen, rundt hjørnet ved skoledoen og ut i «høngar`n». Hønene la nok egg til at mor kunne selge til naboer i Vindingstadbakken. Om sommeren sto far og vi ungene på torget på Gjøvik og solgte jordbær og bringebær. Mange gjøvikensere husker godt far på sin svarte Diamant herresykkel, med sykkelklyper på buksebeina, anorakk og svart alpelue på vei til by`n - ofte med bærkasser på bagasjebrettet. Disse ekstra kronene kom godt med, særlig når en av oss ungene skulle konfirmeres. Lærerlønna var ikke mye å skryte av. Far hadde stilling som førstelærer (den tidas rektor) og for den jobben hadde han 100 kroner ekstra i lønn pr. år, pluss fri telefon. Vi hadde den øverste telefonen i [[Vindingstadbakken]], så vi ungene «flaug» med telefonbeskjeder til naboene oppover. I førstningen delte vi nummer med Lundes på Søndre Rambekk gård, så vi måtte «sveive to ganger» på telefonapparatet når vi skulle ringe.