Kjeldearkiv:Petra Heiberg fra Nes i Hedmark – en forkjemper for kvinnelige rettigheter: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}  
{{under arbeid}}  
== '''[[PETRA HEIBERG]] fra Nes i [[Hedmark]] ==
== '''[[PETRA HEIBERG]] fra Nes i [[Hedmark]] – en forkjemper for kvinnelige rettigheter.''' ==
– en forkjemper for kvinnelige rettigheter.''' ==
 
[[Fil:Petra Heiberg.jpg]]
[[Fil:Petra Heiberg|høyre.jpg]]
DEN POLITISKE SITUASJONEN I [[HAMAR]] I SISTE TIÅRENE AV 1800-TALLET.
DEN POLITISKE SITUASJONEN I [[HAMAR]] I SISTE TIÅRENE AV 1800-TALLET.
Lokalhistorikeren Chr. Ramseth skriver om det politiske liv i Hamar i sin byhistorie fra 1899: «Valget stod i de første aar mellem embedsmænd og næringsdrivende borgere, og der hvilede et fredelig præg over valgene til og med 1870.» Men så var det slutt på den politiske idyllen i Mjøsbyen, en by som var anlagt fra rå rot våren og sommeren [[1849]].  Det som startet den partipolitiske debatt i Hamar, var Johan Sverdrups forslag av 16. mai 1872 om mistillit til regjeringen Stang fordi regjeringen hadde avvist stortingsvedtaket som gikk ut på at regjeringens medlemmer skulle ha anledning til å møte i landets nasjonalforsamling, den såkalte statsrådssaken. Det ble sendt en støtteerklæring fra 57 borgere til fordel for Sverdrup, mens 50 andre sendte en tilsvarende støtteerklæring til statsministeren. Ramseth føyer til: «Blant disse 50 findes nogle navne der altid senere har været kjendte som gode konservative høire. Her lagdes saaledes grunden til den fremtidige partigruppering i vår by.»
Lokalhistorikeren Chr. Ramseth skriver om det politiske liv i Hamar i sin byhistorie fra 1899: «Valget stod i de første aar mellem embedsmænd og næringsdrivende borgere, og der hvilede et fredelig præg over valgene til og med 1870.» Men så var det slutt på den politiske idyllen i Mjøsbyen, en by som var anlagt fra rå rot våren og sommeren [[1849]].  Det som startet den partipolitiske debatt i Hamar, var Johan Sverdrups forslag av 16. mai 1872 om mistillit til regjeringen Stang fordi regjeringen hadde avvist stortingsvedtaket som gikk ut på at regjeringens medlemmer skulle ha anledning til å møte i landets nasjonalforsamling, den såkalte statsrådssaken. Det ble sendt en støtteerklæring fra 57 borgere til fordel for Sverdrup, mens 50 andre sendte en tilsvarende støtteerklæring til statsministeren. Ramseth føyer til: «Blant disse 50 findes nogle navne der altid senere har været kjendte som gode konservative høire. Her lagdes saaledes grunden til den fremtidige partigruppering i vår by.»
Skribenter
7 675

redigeringer