Skribenter
7 675
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
== '''[[PETRA HEIBERG]] fra Nes i [[Hedmark]] | == '''[[PETRA HEIBERG]] fra Nes i [[Hedmark]] – en forkjemper for kvinnelige rettigheter.''' == | ||
– en forkjemper for kvinnelige rettigheter.''' == | |||
[[Fil:Petra Heiberg.jpg]] | [[Fil:Petra Heiberg|høyre.jpg]] | ||
DEN POLITISKE SITUASJONEN I [[HAMAR]] I SISTE TIÅRENE AV 1800-TALLET. | DEN POLITISKE SITUASJONEN I [[HAMAR]] I SISTE TIÅRENE AV 1800-TALLET. | ||
Lokalhistorikeren Chr. Ramseth skriver om det politiske liv i Hamar i sin byhistorie fra 1899: «Valget stod i de første aar mellem embedsmænd og næringsdrivende borgere, og der hvilede et fredelig præg over valgene til og med 1870.» Men så var det slutt på den politiske idyllen i Mjøsbyen, en by som var anlagt fra rå rot våren og sommeren [[1849]]. Det som startet den partipolitiske debatt i Hamar, var Johan Sverdrups forslag av 16. mai 1872 om mistillit til regjeringen Stang fordi regjeringen hadde avvist stortingsvedtaket som gikk ut på at regjeringens medlemmer skulle ha anledning til å møte i landets nasjonalforsamling, den såkalte statsrådssaken. Det ble sendt en støtteerklæring fra 57 borgere til fordel for Sverdrup, mens 50 andre sendte en tilsvarende støtteerklæring til statsministeren. Ramseth føyer til: «Blant disse 50 findes nogle navne der altid senere har været kjendte som gode konservative høire. Her lagdes saaledes grunden til den fremtidige partigruppering i vår by.» | Lokalhistorikeren Chr. Ramseth skriver om det politiske liv i Hamar i sin byhistorie fra 1899: «Valget stod i de første aar mellem embedsmænd og næringsdrivende borgere, og der hvilede et fredelig præg over valgene til og med 1870.» Men så var det slutt på den politiske idyllen i Mjøsbyen, en by som var anlagt fra rå rot våren og sommeren [[1849]]. Det som startet den partipolitiske debatt i Hamar, var Johan Sverdrups forslag av 16. mai 1872 om mistillit til regjeringen Stang fordi regjeringen hadde avvist stortingsvedtaket som gikk ut på at regjeringens medlemmer skulle ha anledning til å møte i landets nasjonalforsamling, den såkalte statsrådssaken. Det ble sendt en støtteerklæring fra 57 borgere til fordel for Sverdrup, mens 50 andre sendte en tilsvarende støtteerklæring til statsministeren. Ramseth føyer til: «Blant disse 50 findes nogle navne der altid senere har været kjendte som gode konservative høire. Her lagdes saaledes grunden til den fremtidige partigruppering i vår by.» |