291 440
redigeringer
Kjeldearkiv:Skedsmovollen - det eldste senteret i Skedsmo: Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:Skedsmovollen - det eldste senteret i Skedsmo (vis kilde)
Sideversjonen fra 9. jun. 2023 kl. 09:27
, 9. jun. 2023ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 56: | Linje 56: | ||
Da man begynte å skrive Skedsmos historie i 1920-årene, forsøkte man å finne en beskrivelse av den gamle kirken. Dette viste seg lenge å være helt nytteløst, fordi ingen hadde brydd seg om å bevare noe som kunne fortelle om kirkens opprinnelige utseende. De brukte til og med stein fra [[Gudleiv Asakar Kirkja|kirkeruinen på Asak]], så vern om fortidsminner var et ukjent begrep. | Da man begynte å skrive Skedsmos historie i 1920-årene, forsøkte man å finne en beskrivelse av den gamle kirken. Dette viste seg lenge å være helt nytteløst, fordi ingen hadde brydd seg om å bevare noe som kunne fortelle om kirkens opprinnelige utseende. De brukte til og med stein fra [[Gudleiv Asakar Kirkja|kirkeruinen på Asak]], så vern om fortidsminner var et ukjent begrep. | ||
Men til alt hell reiste presten [[Sofus Thormodsæther]] til København for å lete etter opplysninger om Skedsmo i det kongelige bibliotek. Der kom han over en tegning av kirken fra 1775, og dette var selvsagt et enestående funn! Tegningen var laget av professor [[Gerhard Schønning]] som reiste rundt for å samle stoff om landet. Tegningen finnes på s. 57 i Halvor Haavelmos Skedsmo. Bygdens historie, Bind 1 | Men til alt hell reiste presten [[Sofus Thormodsæther]] til København for å lete etter opplysninger om Skedsmo i det kongelige bibliotek. Der kom han over en tegning av kirken fra 1775, og dette var selvsagt et enestående funn! Tegningen var laget av professor [[Gerhard Schønning]] som reiste rundt for å samle stoff om landet. Tegningen finnes på s. 57 i Halvor Haavelmos Skedsmo. Bygdens historie, Bind 1. Av tegningen ser vi at selve kirkerommet har sluttet der hvor sideskipene er bygd ut. Koret besto av et mindre utbygg, og utenfor dette lå det et gravkapell. Tårnet som sto i 1775, er bygd seinere enn selve kirken, og det samme gjelder våpenhuset utenfor tårnfoten. På tegningen ser vi også den lille inngangen som er murt igjen i dag. | ||
Fra 1723 til 1857 var kirken i privat eie, slik som det var vanlig på den tida. Den siste eieren som solgte til kommunen, var rittmester [[Johan Schjørn]] (1785-1859) på [[Tomt (Skedsmo)|Tomt]]. | Fra 1723 til 1857 var kirken i privat eie, slik som det var vanlig på den tida. Den siste eieren som solgte til kommunen, var rittmester [[Johan Schjørn]] (1785-1859) på [[Tomt (Skedsmo)|Tomt]]. | ||
| Linje 62: | Linje 62: | ||
Dåpssakristiet ble bygd i 1921, og siden da har kirken hatt sitt nåværende utseende. Den mest iøynefallende delen er tårnet som er 40 m høyt, og det heter om hanen i toppen at den fylte ei kjerre på tvers. Vi må selv regne ut hvor stor den da er. | Dåpssakristiet ble bygd i 1921, og siden da har kirken hatt sitt nåværende utseende. Den mest iøynefallende delen er tårnet som er 40 m høyt, og det heter om hanen i toppen at den fylte ei kjerre på tvers. Vi må selv regne ut hvor stor den da er. | ||
Kirken er viet til [[St. Olav]], og i eldre tider sto det en treskulptur av denne helgenen inne i kirken. Den er avbildet på s. 58 i Skedsmo. Bygdens historie, Bind 1 | Kirken er viet til [[St. Olav]], og i eldre tider sto det en treskulptur av denne helgenen inne i kirken. Den er avbildet på s. 58 i Skedsmo. Bygdens historie, Bind 1. Skulpturen er nå oppbevart i [[Historisk museum]] (Oldsaksamlingen), og som tidligere nevnt, er en kopi nå plassert i kirken. | ||
===Vi går inn i kirken=== | ===Vi går inn i kirken=== | ||
| Linje 79: | Linje 79: | ||
===Alterringen=== | ===Alterringen=== | ||
Alterringen blir brukt når folk skal knele foran alteret. Det skjer under nattverden og ved bryllup. Vi legger merke til at det er en halvsirkel som presten kan gå inn i. Resten av sirkelen er altså usynlig, og dette skal symbolisere de som er døde, men som skal oppstå sammen med de levende i himmelen. | Alterringen blir brukt når folk skal knele foran alteret. Det skjer under nattverden og ved bryllup. Vi legger merke til at det er en halvsirkel som presten kan gå inn i. Resten av sirkelen er altså usynlig, og dette skal symbolisere de som er døde, men som skal oppstå sammen med de levende i himmelen. | ||
{{thumb|Prekestolen Skedsmo kirke.jpg|Prekestolen i Skedsmo kirke. | {{thumb|Prekestolen Skedsmo kirke.jpg|Prekestolen i Skedsmo kirke.|Svein Stidahl.}} | ||
===Prekestolen=== | ===Prekestolen=== | ||
Prekestolen er fra 1578, og den er gitt av Knud Hansen og Rasmus Hansen. Det er en av de eldste prekestolene i landet, og 27 biskoper har prekt fra den. Den er utsmykket med noen fine treskjæringer, men det er ikke lett å se hva de skal forestille. | Prekestolen er fra 1578, og den er gitt av Knud Hansen og Rasmus Hansen. Det er en av de eldste prekestolene i landet, og 27 biskoper har prekt fra den. Den er utsmykket med noen fine treskjæringer, men det er ikke lett å se hva de skal forestille. | ||
| Linje 107: | Linje 107: | ||
{{thumb|Olavsbautaen ny.jpg|Olavsbautaen ved Skedsmo kirke er utført av billedkunstneren Trygve Dammen.}} | {{thumb|Olavsbautaen ny.jpg|Olavsbautaen ved Skedsmo kirke er utført av billedkunstneren Trygve Dammen.}} | ||
{{thumb|Kong Olav v Olavsbautaen.png|Kong Olav og ordfører Odd G. Kværne under høytideligheten ved flyttingen av Olavsbautaen til Skedsmo kirke 1980. Dette falt sammen med kirkens 800-årsjubileum.}} | |||
==Olavsbautaen og to andre steiner== | ==Olavsbautaen og to andre steiner== | ||
Utenfor kirken finner vi også en del minner fra gammel tid. På vestsiden, på andre siden av Gjoleidveien, står Olavsbautaen til minne om slaget mellom Kong Olav den hellige og raumerne i 1022. (Eller 1021.) Denne bautaen med et relieff av Kong Olav er utført av billedkunstneren Trygve Dammen som vokste opp i [[Lillestrøm]]. Bautaen ble flyttet fra [[Hellrudsletta (Skedsmo)|Hellerudsletta]] til Skedsmo kirke i 1980. | Utenfor kirken finner vi også en del minner fra gammel tid. På vestsiden, på andre siden av Gjoleidveien, står Olavsbautaen til minne om slaget mellom Kong Olav den hellige og raumerne i 1022. (Eller 1021.) Denne bautaen med et relieff av Kong Olav er utført av billedkunstneren Trygve Dammen som vokste opp i [[Lillestrøm]]. Bautaen ble flyttet fra [[Hellrudsletta (Skedsmo)|Hellerudsletta]] til Skedsmo kirke i 1980. | ||
| Linje 126: | Linje 127: | ||
Han ble grepet i Oslo et par dager etter. Da hadde han støvlene på seg, så beviset var klart. Det er forståelig at Høyesterett reagerte så skarpt på dette rovmordet at de dømte han til døden som var den strengeste straffen. Den dødsdømte satt på [[Stav distriktsfengsel]] mens han ventet på å bli henrettet. | Han ble grepet i Oslo et par dager etter. Da hadde han støvlene på seg, så beviset var klart. Det er forståelig at Høyesterett reagerte så skarpt på dette rovmordet at de dømte han til døden som var den strengeste straffen. Den dødsdømte satt på [[Stav distriktsfengsel]] mens han ventet på å bli henrettet. | ||
Olaus Anderson ble henrettet fredag 17. juli 1868 kl. 8.30 ved retterstedet som visstnok lå ved inngangen til [[Skedsmovollen ungdomsskole]], ikke langt unna Vestvolden. Øksa ble sendt fra Bergen, og en mengde mennesker hadde møtt fram. Det fortelles at konfirmantene måtte møte fram, sikkert for å se hvordan det gikk med dem som brøt loven. Det fortelles videre at barna som hadde klatret opp i trærne for å se bedre, falt ned i det samme som skarpretteren hogg til. Mer om denne dramatiske hendelsen kan en lese i Haavelmos ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind 1'' | Olaus Anderson ble henrettet fredag 17. juli 1868 kl. 8.30 ved retterstedet som visstnok lå ved inngangen til [[Skedsmovollen ungdomsskole]], ikke langt unna Vestvolden. Øksa ble sendt fra Bergen, og en mengde mennesker hadde møtt fram. Det fortelles at konfirmantene måtte møte fram, sikkert for å se hvordan det gikk med dem som brøt loven. Det fortelles videre at barna som hadde klatret opp i trærne for å se bedre, falt ned i det samme som skarpretteren hogg til. Mer om denne dramatiske hendelsen kan en lese i Haavelmos ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind 1'' (s. 327-28). | ||
==Gapestokken== | ==Gapestokken== | ||
| Linje 132: | Linje 133: | ||
Begge disse eksemplene viser at de dømte ble utsatt for hån og skadefryd av andre. Det var sikkert ikke mange som syntes synd på en som skulle henrettes, eller en som satt i gapestokken. De var jaget vilt, og det kan ofte virke som de lovlydige likte å ha disse ulykkelige menneskene som syndebukker. | Begge disse eksemplene viser at de dømte ble utsatt for hån og skadefryd av andre. Det var sikkert ikke mange som syntes synd på en som skulle henrettes, eller en som satt i gapestokken. De var jaget vilt, og det kan ofte virke som de lovlydige likte å ha disse ulykkelige menneskene som syndebukker. | ||
{{thumb|Gravhauger Skedsmovollen.jpg|Noen av gravhaugene på Skedsmovollen. | {{thumb|Gravhauger Skedsmovollen.jpg|Noen av gravhaugene på Skedsmovollen.|Svein Stidahl}} | ||
==Gravhaugene== | ==Gravhaugene== | ||
[[Gravhaug]]ene i bjørkelunden ved Sten-Tærud skole ligger på den gamle prestegårdens grunn, hvor det tilsammen er registrert ca. 40 gravhauger. Det er også gravhauger nærmere de nåværende husene. I 1868 ble det gjort mange funn i noen hauger som lå like ved fjøset, der det er potetkjeller i dag. | [[Gravhaug]]ene i bjørkelunden ved Sten-Tærud skole ligger på den gamle prestegårdens grunn, hvor det tilsammen er registrert ca. 40 gravhauger. Det er også gravhauger nærmere de nåværende husene. I 1868 ble det gjort mange funn i noen hauger som lå like ved fjøset, der det er potetkjeller i dag. | ||
| Linje 149: | Linje 150: | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Skedsmo]] | ||
[[Kategori:Middelalderen]] | [[Kategori:Middelalderen]] | ||
{{bm}} | |||