Administratorer, Skribenter
40 854
redigeringer
m
→Stagnasjon og fortvilelse
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Han fortalte hva som deretter skjedde i et intervju med [[Per Nyhus]] i ''[[Østlands-Posten]]'', som stod i avisas utgave av 19. november 1983: ''«Så skjedde noe merkelig. Jeg hadde veldige ambisjoner akkurat da og en voldsom apetitt på musikk. Men jeg følte at jeg ikke kom noe videre. Heller ikke at andre hadde noe å gi meg. Dette ble jeg så frustrert av, at jeg reiste hjem og bestemte meg for å glemme hele trompeten.»'' Det gjorde han også i det som han kaller fem lange bortkastede år. I ren fortvilelse tok Sørensen telegrafisteksamen og dro til sjøs. Han fortrengte trompeten fullstendig. Sørensen fortalte heller ingenting om sin musikalske fortid til hustruen, Britt, men den fikk hun vite om av andre. | Han fortalte hva som deretter skjedde i et intervju med [[Per Nyhus]] i ''[[Østlands-Posten]]'', som stod i avisas utgave av 19. november 1983: ''«Så skjedde noe merkelig. Jeg hadde veldige ambisjoner akkurat da og en voldsom apetitt på musikk. Men jeg følte at jeg ikke kom noe videre. Heller ikke at andre hadde noe å gi meg. Dette ble jeg så frustrert av, at jeg reiste hjem og bestemte meg for å glemme hele trompeten.»'' Det gjorde han også i det som han kaller fem lange bortkastede år. I ren fortvilelse tok Sørensen telegrafisteksamen og dro til sjøs. Han fortrengte trompeten fullstendig. Sørensen fortalte heller ingenting om sin musikalske fortid til hustruen, Britt, men den fikk hun vite om av andre. | ||
[[Herman Sachnowitz]] kom til å spørre om hvordan det gikk med musikken. Han ble sjokkert over å høre at Sørensen hadde gitt den opp. Dermed begynte ting å skje hjemme i Larvik. Britt kjøpte Sachnowitz’ dyrebare trompet, som hadde reddet ham ut av gasskammeret, og sendte den til ektemannen med «ordre» om at han skulle begynne å spille igjen. Trompeten forsvant beklageligvis på en flyplass i utlandet, og det tok Sørensen som et nytt varsel om at han skulle holde seg unna musikk. Hjemme i Larvik ga man seg ikke. Sachnowitz tilbød ham sin trompet nummer to. Per telefon hjemme i [[Norrønaveien]] på Hovland jobbet Britt energisk bak kulissene for å skaffe ham plass ved | [[Herman Sachnowitz]] kom til å spørre om hvordan det gikk med musikken. Han ble sjokkert over å høre at Sørensen hadde gitt den opp. Dermed begynte ting å skje hjemme i Larvik. Britt kjøpte Sachnowitz’ dyrebare trompet, som hadde reddet ham ut av gasskammeret, og sendte den til ektemannen med «ordre» om at han skulle begynne å spille igjen. Trompeten forsvant beklageligvis på en flyplass i utlandet, og det tok Sørensen som et nytt varsel om at han skulle holde seg unna musikk. Hjemme i Larvik ga man seg ikke. Sachnowitz tilbød ham sin trompet nummer to. Per telefon hjemme i [[Norrønaveien]] på Hovland jobbet Britt energisk bak kulissene for å skaffe ham plass ved ett av de nye distriktshøyskolene i musikk. | ||
== Som sanger == | == Som sanger == | ||