Kjellerholen bru: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side.) |
(Lagt inn foto. Justert tekst.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Nitsund gård med fergeruter over Nitelva.jpg|Dette kartet fra 1772 viser fergeruter over Nitelva ved Nitsund gård.|Ukjent/Vegmuseet}} | |||
{{thumb|Hvam sommer.png|Nitelva med brustedet Nitsund fra [[1777]] nærmest til venstre, videre Kjellerholen [[1877]], og til sist Valstad [[1865]], revet. Valstad gård ligger ytterst på neset, med Kjeller flyplass på motsatt elvebredd.|Ukjent fotograf og kilde}} | |||
'''Kjellerholen bru''' | '''Kjellerholen bru''' | ||
| Linje 9: | Linje 10: | ||
Eieren av sundstedet hadde høy inntekt av fergetransporten. I tillegg til godtgjørelse for å frakte folk over elva kunne han kreve korntoll av gårdene på Øvre Romerike, for bøndene som kjørte trelast og korn til byen måtte betale en årlig korntoll. Denne inntekten ble kalt «tollherligheten». Det nyttet ikke å snike seg unna ved å kjøre over elva andre steder, dette var straffbart. Ved Nitsund ble det bygd bru i [[1777]], den var i bruk i 100 år før Kjellerholen bru ble bygd i 1877. Da ble Nitsund bru revet, men det finnes ennå noen påler etter den ute i elva, og det ligger en liten jordvoll på nordsiden. Gården Nitsund hadde ansvaret for brua, og dermed også inntektene fra den. Nitsund gård gikk siden inn i gården [[Hellerud (Skedsmo)|Hellerud]], som i dag består av fire mindre gårder. | Eieren av sundstedet hadde høy inntekt av fergetransporten. I tillegg til godtgjørelse for å frakte folk over elva kunne han kreve korntoll av gårdene på Øvre Romerike, for bøndene som kjørte trelast og korn til byen måtte betale en årlig korntoll. Denne inntekten ble kalt «tollherligheten». Det nyttet ikke å snike seg unna ved å kjøre over elva andre steder, dette var straffbart. Ved Nitsund ble det bygd bru i [[1777]], den var i bruk i 100 år før Kjellerholen bru ble bygd i 1877. Da ble Nitsund bru revet, men det finnes ennå noen påler etter den ute i elva, og det ligger en liten jordvoll på nordsiden. Gården Nitsund hadde ansvaret for brua, og dermed også inntektene fra den. Nitsund gård gikk siden inn i gården [[Hellerud (Skedsmo)|Hellerud]], som i dag består av fire mindre gårder. | ||
Etter 1877 var Nitsund uten bruforbindelse i nesten 100 år, inntil dagens motorveibru ble oppført på samme sted rundt [[ | Etter 1877 var Nitsund uten bruforbindelse i nesten 100 år, inntil dagens motorveibru ble oppført på samme sted rundt [[1965]]. | ||
<gallery widths=250 heights=250> | |||
HVAM TETTSTED ca 1965.jpg|Hvam med halvferdig motorvei rundt 1965, med ny Nitsund bru på plass. Hus fra Nitsund gård er fortsatt synlig i skogholtet. | |||
Kjellerholen Bru. Trebru, som ble revet før 1939..jpg|Kjellerholen Bru. Trebru fra 1877, som ble revet før 1939. | |||
Kjellerholen bru sett fra sør ca. 1910..jpg|Kjellerholen bru sett fra sør rundt 1910. | |||
Kjellerholen 1937.jpg|Ny Kjellerholen bru under bygging 1937. | |||
Kjellerholen bru fra 1877 erstattes.jpeg|Kjellerholen bru fra 1877 erstattes av ny bru. Kjellerholen gård i bakgrunnen. | |||
</gallery> | |||
== Brustedet Valstad == | == Brustedet Valstad == | ||
| Linje 15: | Linje 24: | ||
== Brustedet Kjellerholen == | == Brustedet Kjellerholen == | ||
Brua fra 1877 gjorde tjeneste helt fram til [[1939]]. Det ble da bestemt at ny skulle ligge i ny trasé - den samme som dagens bru. Brua er senere forsterket, og det er hektet på en separat bane for gående og | Brua fra 1877 gjorde tjeneste helt fram til [[1939]]. Det ble da bestemt at ny skulle ligge i ny trasé - den samme som dagens bru. Brua er senere forsterket, og det er hektet på en separat bane for gående og syklend | ||
== Kilder == | |||
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.'' Oslo 1950. 709 s. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. | |||
[[Kategori:Skedsmo kommune]] | |||
[[Kategori:Skjetten]] | |||
[[Kategori:Kjeller]] | |||
[[Kategori:Elver og bekker]] | |||
[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon]] | |||
[[Kategori:Bruer fra 1800-tallet]] | |||
[[Kategori:Bruer fra 1900-tallet]] | |||
Sideversjonen fra 27. jul. 2018 kl. 14:33
Kjellerholen bru Den første kjente brua ved Kjellerholen ble oppført i 1877, men før denne tid ble det satt opp bruer både oppstrøms og nedstrøms i Nitelva.
Brustedet Nitsund
Kryssing av Nitelva ved Kjellerholen og Nitsund har i mange hundre år vært en utfordring for de reisende. Nitsund har helt fra høymiddelalderen (ca. 1130-1350) vært kjent som fergested. Hovedveien fra Vika mot Nidaros gikk gjennom Skedsmo, og de reisende måtte i mange år ferges over elva ved Nitsund. Sundstedet eller fergestedet var knyttet til gården Nitsund, som også var gjestgivergård fra 1666.
Eieren av sundstedet hadde høy inntekt av fergetransporten. I tillegg til godtgjørelse for å frakte folk over elva kunne han kreve korntoll av gårdene på Øvre Romerike, for bøndene som kjørte trelast og korn til byen måtte betale en årlig korntoll. Denne inntekten ble kalt «tollherligheten». Det nyttet ikke å snike seg unna ved å kjøre over elva andre steder, dette var straffbart. Ved Nitsund ble det bygd bru i 1777, den var i bruk i 100 år før Kjellerholen bru ble bygd i 1877. Da ble Nitsund bru revet, men det finnes ennå noen påler etter den ute i elva, og det ligger en liten jordvoll på nordsiden. Gården Nitsund hadde ansvaret for brua, og dermed også inntektene fra den. Nitsund gård gikk siden inn i gården Hellerud, som i dag består av fire mindre gårder.
Etter 1877 var Nitsund uten bruforbindelse i nesten 100 år, inntil dagens motorveibru ble oppført på samme sted rundt 1965.
Hvam med halvferdig motorvei rundt 1965, med ny Nitsund bru på plass. Hus fra Nitsund gård er fortsatt synlig i skogholtet.
Kjellerholen Bru. Trebru fra 1877, som ble revet før 1939.
Kjellerholen bru sett fra sør rundt 1910.
Ny Kjellerholen bru under bygging 1937.
Kjellerholen bru fra 1877 erstattes av ny bru. Kjellerholen gård i bakgrunnen.
Brustedet Valstad
Skedsmo kommune fant det allerede i 1865 hensiktsmessig å bygge bru ved Valstad, bare noen hundre meter fra Kjellerholen. Likevel ble altså Kjellerholen bru oppført i 1877, bare 12 år senere. Valstad bru fikk dermed mindre betydning og viste seg dessuten å være mindre solid. Den ble derfor revet i 1880. I dag er det bare en jordvoll igjen, den ble lagt opp ved pliktarbeid blant bøndene – sikkert ingen liten jobb.
Brustedet Kjellerholen
Brua fra 1877 gjorde tjeneste helt fram til 1939. Det ble da bestemt at ny skulle ligge i ny trasé - den samme som dagens bru. Brua er senere forsterket, og det er hektet på en separat bane for gående og syklend
Kilder
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950. 709 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.