Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
korr.
Ingen redigeringsforklaring |
(korr.) |
||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
| postnr = | | postnr = | ||
}} | }} | ||
'''[[Kjelsås ( | '''[[Kjelsås (Oslo gnr. 13/13)|Kjelsås]]''', gnr. 13/13, Sørkedalsnummer 882, ligger i en sørvendt skråning lengst nord av gårdene i [[Sørkedalen]] med adresse [[Langliveien (Oslo og Ringerike)|Langliveien]] 261–269. | ||
Den ligger rundt 300 [[moh.]] og er slik Oslo høyst liggende gård. Den har siden 1942 hatt vannuttaket fra [[Langlivannet (Oslo)|Langlivannet]] og vannet blir pumpet opp til reservoaret på [[Holmenkollen]]. Først for [[Aker vannverk]], deretter som en del av [[Oslos vannforsyning]]. Fra Langlivannet er det en 2450 meter lang tunnel til inntaket ved Kjelsås og vannet pumpes videre til i en 10 km lang ledning til reservoaret på [[Holmenkollen]]. | Den ligger rundt 300 [[moh.]] og er slik Oslo høyst liggende gård. Den har siden 1942 hatt vannuttaket fra [[Langlivannet (Oslo)|Langlivannet]] og vannet blir pumpet opp til reservoaret på [[Holmenkollen]]. Først for [[Aker vannverk]], deretter som en del av [[Oslos vannforsyning]]. Fra Langlivannet er det en 2450 meter lang tunnel til inntaket ved Kjelsås og vannet pumpes videre til i en 10 km lang ledning til reservoaret på [[Holmenkollen]]. | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
Den var [[krongods]] til 1649 da den ble overtatt av [[Morten Lauritzen (d. 1665)|Morten Lauritzen]] etter at kong [[Christian IV]] hadde pantsatt store deler av krongodset for å finansiere sine dyre og ikke vellykkede kriger. Lauritzen overtok denne gården sammen med en rekke andre eiendommer som områdene langs [[Lysakerelva]] og store deler av [[Lysakervassdraget]], [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]] med utskipningshavnen på [[Vækerø]], gårdene i [[Sørkedalen]] og skogeiendommene oppover mot Heggelivannene og la slik grunnlaget for [[Nordmarksgodset]]. Det kan se ut som at Kjelsås på denne tiden hadde hadde vært en husmannsplass under [[Lyse nedre (Oslo gnr. 19/5)|Lyse nedre]], men var på denne tiden ubebodd. | Den var [[krongods]] til 1649 da den ble overtatt av [[Morten Lauritzen (d. 1665)|Morten Lauritzen]] etter at kong [[Christian IV]] hadde pantsatt store deler av krongodset for å finansiere sine dyre og ikke vellykkede kriger. Lauritzen overtok denne gården sammen med en rekke andre eiendommer som områdene langs [[Lysakerelva]] og store deler av [[Lysakervassdraget]], [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]] med utskipningshavnen på [[Vækerø]], gårdene i [[Sørkedalen]] og skogeiendommene oppover mot Heggelivannene og la slik grunnlaget for [[Nordmarksgodset]]. Det kan se ut som at Kjelsås på denne tiden hadde hadde vært en husmannsplass under [[Lyse nedre (Oslo gnr. 19/5)|Lyse nedre]], men var på denne tiden ubebodd. | ||
Det er imidlertid | Det er imidlertid indikasjoner på at det bodde folk som var brukere på Kjelsås allerede i 1702/1703, og to [[skifteprotokoll]]er bekrefter at stedet var bebodd i 1712. | ||
Gården forble i samme eie fram til [[leilending]]en Iver Pedersen 1878-1959, som hadde vært leilending her siden 1908, fikk kjøpt gården fri fra [[Løvenskiold-Vækerø|Løvenskiold]] i 1940/1941. Ved [[folketellingen i 1910]] bodde Pedersen på plassen med hustru Anna, fire sønner og en datter, Oline Iversen som [[innerst]], samt en tjenestejente og en tjenestegutt. | Gården forble i samme eie fram til [[leilending]]en Iver Pedersen 1878-1959, som hadde vært leilending her siden 1908, fikk kjøpt gården fri fra [[Løvenskiold-Vækerø|Løvenskiold]] i 1940/1941. Ved [[folketellingen i 1910]] bodde Pedersen på plassen med hustru Anna, fire sønner og en datter, Oline Iversen som [[innerst]], samt en tjenestejente og en tjenestegutt. | ||