Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
m
Teksterstatting – «hadde hadde» til «hadde»
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «hadde hadde» til «hadde») |
||
| (13 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = Kjelsås | | navn = Kjelsås | ||
| bilde = | | bilde = Oslo Langliveien 261-263 110212.jpg|250px | ||
| bildetekst = | | bildetekst = {{byline||Leif-Harald Ruud|2011}} | ||
| altnavn = Kjelsaas | | altnavn = Kjelsaas | ||
| førstnevnt = 1649 | | førstnevnt = 1649 | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
| gnr = 13 | | gnr = 13 | ||
| bnr = 13 | | bnr = 13 | ||
| folketellinger= | | folketellinger= {{ft-boks|bf01036372000205|1910}} | ||
| areal = | | areal = | ||
| bruk = | | bruk = | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
| postnr = | | postnr = | ||
}} | }} | ||
'''[[Kjelsås ( | {{thumb|Kjelsås Sørkedalen 110212.jpg|Kjelsås i Sørkedalen er den høyest beliggende gården i Nordmarka.|Leif-Harald Ruud|2011}} | ||
'''[[Kjelsås (Oslo gnr. 13/13)|Kjelsås]]''', gnr. 13/13, Sørkedalsnummer 882, ligger i en sørvendt skråning lengst nord av gårdene i [[Sørkedalen]] med adresse [[Langliveien (Oslo og Ringerike)|Langliveien]] 261–269. | |||
Den ligger rundt 300 [[moh.]] og er slik Oslo høyst liggende gård. Den har siden 1942 hatt vannuttaket fra [[Langlivannet (Oslo)|Langlivannet]] og vannet blir pumpet opp til reservoaret på [[Holmenkollen]]. Først for [[Aker vannverk]], deretter som en del av [[Oslos vannforsyning]]. Fra Langlivannet er det en 2450 meter lang tunnel til inntaket ved Kjelsås og vannet pumpes videre til i en 10 km lang ledning til reservoaret på [[Holmenkollen]]. | Den ligger rundt 300 [[moh.]] og er slik Oslo høyst liggende gård. Den har siden 1942 hatt vannuttaket fra [[Langlivannet (Oslo)|Langlivannet]] og vannet blir pumpet opp til reservoaret på [[Holmenkollen]]. Først for [[Aker vannverk]], deretter som en del av [[Oslos vannforsyning]]. Fra Langlivannet er det en 2450 meter lang tunnel til inntaket ved Kjelsås og vannet pumpes videre til i en 10 km lang ledning til reservoaret på [[Holmenkollen]]. | ||
Den var [[krongods]] til 1649 da den ble overtatt av [[Morten Lauritzen (d. 1665)|Morten Lauritzen]] etter at kong [[Christian IV]] hadde pantsatt store deler av krongodset for å finansiere sine dyre og ikke vellykkede kriger. Lauritzen overtok denne gården sammen med en rekke andre eiendommer som områdene langs [[Lysakerelva]] og store deler av [[Lysakervassdraget]], [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]] med utskipningshavnen på [[Vækerø]], gårdene i [[Sørkedalen]] og skogeiendommene oppover mot Heggelivannene og la slik grunnlaget for [[Nordmarksgodset]]. Det kan se ut som at Kjelsås på denne tiden | Den var [[krongods]] til 1649 da den ble overtatt av [[Morten Lauritzen (d. 1665)|Morten Lauritzen]] etter at kong [[Christian IV]] hadde pantsatt store deler av krongodset for å finansiere sine dyre og ikke vellykkede kriger. Lauritzen overtok denne gården sammen med en rekke andre eiendommer som områdene langs [[Lysakerelva]] og store deler av [[Lysakervassdraget]], [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]] med utskipningshavnen på [[Vækerø]], gårdene i [[Sørkedalen]] og skogeiendommene oppover mot Heggelivannene og la slik grunnlaget for [[Nordmarksgodset]]. Det kan se ut som at Kjelsås på denne tiden hadde vært en husmannsplass under [[Lyse nedre (Oslo gnr. 19/5)|Lyse nedre]], men var på denne tiden ubebodd. | ||
Det er imidlertid | Det er imidlertid indikasjoner på at det bodde folk som var brukere på Kjelsås allerede i 1702/1703, og to [[skifteprotokoll]]er bekrefter at stedet var bebodd i 1712. | ||
Gården forble i samme eie fram til [[leilending]]en Iver Pedersen 1878-1959, som hadde vært leilending her siden 1908, fikk kjøpt gården fri fra [[Løvenskiold-Vækerø|Løvenskiold]] i 1940/1941. | Gården forble i samme eie fram til [[leilending]]en Iver Pedersen 1878-1959, som hadde vært leilending her siden 1908, fikk kjøpt gården fri fra [[Løvenskiold-Vækerø|Løvenskiold]] i 1940/1941. Ved [[folketellingen i 1910]] bodde Pedersen på plassen med hustru Anna, fire sønner og en datter, Oline Iversen som [[innerst]], samt en tjenestejente og en tjenestegutt. | ||
Gårdsanlegget er ikke fredet, men følgende bygninger er kommunalt listeført for bevaring: | |||
* Våningshuset fra andre kvartal av 1800-tallet | |||
* Stabbur fra tredje kvartal av 1800-tallet | |||
* Bryggerhus fra fjerde kvartal av 1800-tallet | |||
* Driftsbygning fra første kvartal av 1900-tallet | |||
* Hønsehus fra tredje kvartal av 1800-tallet | |||
* Sommerfjøs fra tredje kvartal av 1800-tallet | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 39: | Linje 48: | ||
{{Artikkelkoord|60.03714|N|10.59980|Ø}} | {{Artikkelkoord|60.03714|N|10.59980|Ø}} | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Verneverdige bygninger]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Oslomarka]] | [[Kategori:Oslomarka]] | ||
[[Kategori:Sørkedalen]] | [[Kategori:Sørkedalen]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||