Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
m
Teksterstatting – «hadde hadde» til «hadde»
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «hadde hadde» til «hadde») |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
| navn = Kjelsås | | navn = Kjelsås | ||
| bilde = Oslo Langliveien 261-263 110212.jpg|250px | | bilde = Oslo Langliveien 261-263 110212.jpg|250px | ||
| bildetekst = | | bildetekst = {{byline||Leif-Harald Ruud|2011}} | ||
| altnavn = Kjelsaas | | altnavn = Kjelsaas | ||
| førstnevnt = 1649 | | førstnevnt = 1649 | ||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
Den ligger rundt 300 [[moh.]] og er slik Oslo høyst liggende gård. Den har siden 1942 hatt vannuttaket fra [[Langlivannet (Oslo)|Langlivannet]] og vannet blir pumpet opp til reservoaret på [[Holmenkollen]]. Først for [[Aker vannverk]], deretter som en del av [[Oslos vannforsyning]]. Fra Langlivannet er det en 2450 meter lang tunnel til inntaket ved Kjelsås og vannet pumpes videre til i en 10 km lang ledning til reservoaret på [[Holmenkollen]]. | Den ligger rundt 300 [[moh.]] og er slik Oslo høyst liggende gård. Den har siden 1942 hatt vannuttaket fra [[Langlivannet (Oslo)|Langlivannet]] og vannet blir pumpet opp til reservoaret på [[Holmenkollen]]. Først for [[Aker vannverk]], deretter som en del av [[Oslos vannforsyning]]. Fra Langlivannet er det en 2450 meter lang tunnel til inntaket ved Kjelsås og vannet pumpes videre til i en 10 km lang ledning til reservoaret på [[Holmenkollen]]. | ||
Den var [[krongods]] til 1649 da den ble overtatt av [[Morten Lauritzen (d. 1665)|Morten Lauritzen]] etter at kong [[Christian IV]] hadde pantsatt store deler av krongodset for å finansiere sine dyre og ikke vellykkede kriger. Lauritzen overtok denne gården sammen med en rekke andre eiendommer som områdene langs [[Lysakerelva]] og store deler av [[Lysakervassdraget]], [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]] med utskipningshavnen på [[Vækerø]], gårdene i [[Sørkedalen]] og skogeiendommene oppover mot Heggelivannene og la slik grunnlaget for [[Nordmarksgodset]]. Det kan se ut som at Kjelsås på denne tiden | Den var [[krongods]] til 1649 da den ble overtatt av [[Morten Lauritzen (d. 1665)|Morten Lauritzen]] etter at kong [[Christian IV]] hadde pantsatt store deler av krongodset for å finansiere sine dyre og ikke vellykkede kriger. Lauritzen overtok denne gården sammen med en rekke andre eiendommer som områdene langs [[Lysakerelva]] og store deler av [[Lysakervassdraget]], [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]] med utskipningshavnen på [[Vækerø]], gårdene i [[Sørkedalen]] og skogeiendommene oppover mot Heggelivannene og la slik grunnlaget for [[Nordmarksgodset]]. Det kan se ut som at Kjelsås på denne tiden hadde vært en husmannsplass under [[Lyse nedre (Oslo gnr. 19/5)|Lyse nedre]], men var på denne tiden ubebodd. | ||
Det er imidlertid indikasjoner på at det bodde folk som var brukere på Kjelsås allerede i 1702/1703, og to [[skifteprotokoll]]er bekrefter at stedet var bebodd i 1712. | Det er imidlertid indikasjoner på at det bodde folk som var brukere på Kjelsås allerede i 1702/1703, og to [[skifteprotokoll]]er bekrefter at stedet var bebodd i 1712. | ||