Kjetil Herbjørnsson Lurås

Kjetil Herbjørnsson Lurås (1836-1920) var en smed fra Tinn i Telemark. Kjetil var født på garden Nord Lurås, der han trolig bodde hele sitt liv. Foreldrene var Herbjørn Kjetilson (f. ca. 1810/1811) og Kjersti Olsdatter (født ca. 1812/1813). Han gikk i smedlære hos Øystein Sondreson Berg og var utlært i 1862.[1] I 1873 giftet Kjetil seg med Kari Sondresdatter Lurås-Rue. De fikk fem barn, men bare to av dem vokste opp, datteren Birgit (født 1876) og sønnen Herbjørn (født 1877), som i likhet med faren ble ljåsmed.[2]

Ljåsmed i arbeid
Foto: Ukjent/H.H. Einung: Tinn Soga, band I.

Kjetil var eldste sønn på Nord Lurås og overtok farsgarden i 1884. I de mer enn 50 åra Kjetil Herbjørnsson drev som ljåsmed utviklet Nord Lurås seg til å bli ett av sentrene for smedhandverket i Tinn. Kjetil var både engasjert i produksjon og salg av ljåer. Ved siden av de nære markedene i Telemark var han særlig aktiv på markedet i Bergen, dit han gjorde 18 salgsreiser sjøveien, ifølge Tore Fæhn og Sigmund Holte. Parallelt med at Kjetil drev omfattende produksjon og salg av ljåer, hadde han også ansvaret for mange leiekarer og lærlinger i faget. Forfatteren Jørund Telnes fra Seljord hedret Kjetil med ei vise – «Ljåsmedvisa» – som ble trykt i 1905, men som etter innholdet å dømme må være mye eldre, kanskje allerede fra 1860-åra, hevder Fæhn og Holte:

Eg heve vant meg til staa i smia

og ljaa eg smidar til sumarstia,
eg smidar ljaa utav beste slag,
ja eg smidar tylvti til kvar ein dag.


Helst fyri onni, helst i hoballen
so reiser eg burti Selgjordsdalen,
og ljaane sele eg fort vekk,
eg heimatt dreg med min penningsekk.


Eg reiser fyrst til mi snjaale gjente,
Eg kan kje tola at ho skal vente,
ho sei’ naar ho ser pengesekken min:
Slik smed finst ikkje paa heile Tinn.[3]

Referanser

  1. Fæhn og Holte 1987. s. 163.
  2. Einung 1953: s. 200f.
  3. Sitert etter Fæhn og Holte 1987: s. 85.

Litteratur og kilder

  • Einung, Halvor H.: Tinn soga, band I, Rjukan 1926.
  • Einung, Halvor H.: Tinn soga, band II, Kragerø 1953.
  • Kjetil Herbjørnsson Lurås i Historisk befolkningsregister
  • Folketellingene 1865 og 1910 for Tinn prestegjeld.
  • Fæhn, Tore og Sigmund Holte: Tinndølsmeden gjennom 200 år, Buen kulturverkstad 1987.