Klæbu bygdemuseum

Klæbu bygdemuseum

Husene: Våningshuset: Oppført i 1830 av tømmer i to etasjer. Låna plassert slik at gavlenden vender i sør-nord retning, og slik at langsiden har utsikt mot Selbusjøen. Inngangsparti inn mot tunet. Det er to innganger på låna, en hovedinngang midt på, og en mindre inngang i nord. Tradisjonell rominndeling for trønderlån. En kjeller murt i stein, og som siden er pusset. Grunnflate på 75 kvadratmeter.

Fra hovedinngangen kommer man inn i en gang, med trapp opp til loft. Fra gangen inn til kjøkken rett fram, stue i sør og finstue i midten. Har gjennomgang til den andre inngangen, der det er trapp opp til loft. Et kammers rett frem. Loftet har full takhøyde, og har følgende rom; Loftsgangen over hovedinngangen har dører som vender i sør til et lite soverom, gjennomgang til et større i sør og kjøkkenloftet. Et soverom over finstua, som har gjennomgang til den mindre loftsgangen og et kammers. Det er 7 rom, 3 kjøkken og to verandaer ifølge Norges bebyggelse fra 1950-tallet. Landhandelen var i første etg. i stua som vendte mot sør. Klæbu bygdemuseum driver fortsatt landhandel på stedet, som er åpen i forbindelse med arrangement på museet. Grua i kjøkkenet er fortsatt i våningshuset. Av de opprinnelige møblene er en møbelgruppe i finstua.

Følgende historie skal ha funnet sted en gang på 1800-tallet da Bardo Teigen levde: Bardo ville gjerne være litt finere av seg og fremtidsrettet, eller moderne. Da han var i Trondheim og fikk se linoleum som gulvbelegg for første gang, syntes han det var særs vakkert. Noe slikt ville han ha i finstua på Teigen å. Så han fikk handlet linoleumen og lagt golvbelegget etter alle kunstens regler. Det synets han gjorde seg godt på Teigen. Han likte å be heim naboer for å vise frem dette nymotens oppfinnelse, som gjorde gulvvasken mye enklere. Bonden i Bjørklia ble bedt, og jo det var jo fint syntes han også. Han hadde det med å være litt sjalu av seg bjørklibonden og likte å gjøre pek. Det hører med til historien at han hadde trefot bjørklibonden. Han festet en nagl under trefoten. Neste gang han kom på besøk, så etterlot han seg hakk i linoleumen. Hva som så skjedde sier historien lite om, men man kan vel bare tenke seg hva Bardo Teigen gjorde.

Jordkjeller: Dette er en kjeller som delvis er dekket av jord. Den er bygd som en hvelvkjeller i metertykke steiner. Plassert slik at inngangen vender ut mot tunet. Videre i bakken opp mot hovedveien.

Stabbur: Tradisjonelt bygget i stilen som er brukt i Klæbu. I to etasjer, der første etasje er blitt brukt til matoppevaring, og loftet til diverse annet. Mange steder i bygda stod vevstolen på bursloftet. Buret er i 2013 fylt med gjenstander knyttet til buret.

Låven: Låvebrua vender inn mot tunet. Bygget er i to etasjer, der det i andre etasje er en midtgang, med rom på hver side. Kornet ble tresket på gulvet i midtgangen. I første etasje er det stallplasser og samme romdeling som på låven. Låven er tømmret.