lokalhistoriewiki.no

Klæbu seminar: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Klæbu seminar (vis kilde)

Sideversjonen fra 1. des. 2022 kl. 07:41

2 323 byte lagt til ,  1. des. 2022
kategorirydding
(kategorirydding)
 
(29 mellomliggende versjoner av 10 brukere er ikke vist)
Linje 8: Linje 8:
En av årsakene til at seminaret for Trondhjems stift ble lagt til Klæbu, var den dyktige, unge soknepresten [[Hans Jørgen Darre]]. Han var interessert i skolesaken og villig til å ta på seg ekstraarbeid. Darre, som var prega av grundtvigianske opplysningsidealer, ble seminarets førstelærer og bestyrer. Han viste også å være en dyktig pedagog. Skolehistorikeren [[Torsten Høverstad]] skriver at Darre «gjorde Klæbu seminar til det pedagogiske sentrum for meir enn ein mannsalder».
En av årsakene til at seminaret for Trondhjems stift ble lagt til Klæbu, var den dyktige, unge soknepresten [[Hans Jørgen Darre]]. Han var interessert i skolesaken og villig til å ta på seg ekstraarbeid. Darre, som var prega av grundtvigianske opplysningsidealer, ble seminarets førstelærer og bestyrer. Han viste også å være en dyktig pedagog. Skolehistorikeren [[Torsten Høverstad]] skriver at Darre «gjorde Klæbu seminar til det pedagogiske sentrum for meir enn ein mannsalder».


Undervisninga foregikk først hjemme hos Darre, i prestegarden, men i 1843 ble det satt opp en egen skolebygning. I tillegg til Darre sto [[Nicolai Ulstad]] (seinere skolebestyrer) for en del av undervisninga, men tallet på lærere økte seinere til tre.  
Undervisninga foregikk først hjemme hos Darre, i prestegarden, men i 1843 ble det satt opp en egen skolebygning. Dette ble starten på et større skoleanlegg, som til slutt skulle bestå av ca. 20 bygninger. I tillegg til Darre sto [[Nicolai Ulstad]] (seinere skolebestyrer) for en del av undervisninga, men tallet på lærere økte seinere til tre.  


Darre sleit imidlertid med dårlig helse, og kombinasjonen prest og lærer ble etter hvert for arbeidskrevende. Derfor søkte han i 1848 embetet som biskop i Trondhjems stift, og tiltrådte der året etter.
Darre sleit imidlertid med dårlig helse, og kombinasjonen prest og lærer ble etter hvert for arbeidskrevende. Derfor søkte han i 1848 embetet som biskop i Trondhjems stift, og tiltrådte der året etter.


== Bestyrere ==
== Bestyrere ==
 
{{thumb høyre|Hans Jørgen Darre.JPG|Hans Jørgen Darre, den første bestyreren av Klæbu seminar. Maleri i Klæbu kirke.|[[Bruker:Astrid Grendstad|Astrid Grendstad]] (2014)}}
*[[Hans Jørgen Darre]] (1839-49), seinere biskop i Trondhjems stift
*[[Hans Jørgen Darre]] (1839-49), seinere biskop i Trondhjems stift
*[[Carl Peter Parelius Essendrop]] (1849-59), senere biskop i Tromsø og i Kristiania
*[[Carl Peter Parelius Essendrop]] (1849-59), senere biskop i Tromsø og i Kristiania
Linje 22: Linje 22:
== Lærere ==
== Lærere ==
*[[Anrt Pedersen Tiller]], lærer 1841-42. Var selv Klæbu-seminarist fra 1841. Døde i 1842.
*[[Anrt Pedersen Tiller]], lærer 1841-42. Var selv Klæbu-seminarist fra 1841. Døde i 1842.
*[[Ove Bugge]], lærer 1842-75. (Nevnt i 1865-folketellinga)
*[[Ove C. Bugge]], lærer 1842-75.
*[[Hans Wexelsen]], lærer 1848-56, senere privatlærer i Trondheim, døde i 1902.
*[[Hans Wexelsen]], lærer 1848-56, senere privatlærer i Trondheim, døde i 1902.
*[[John Sivertsen Husby]], lærer 1856-77, døde som klokker i Trondheim.
*[[John Sivertsen Husby]], lærer 1856-77, døde som klokker i Trondheim.
Linje 30: Linje 30:
*[[Hannibal Hartmann]], lærer 1873-92, senere overlærer ved Levanger lærerskole.
*[[Hannibal Hartmann]], lærer 1873-92, senere overlærer ved Levanger lærerskole.
*[[Ole Thommassen Klykken]], lærer 1875-92, senere klokker i Trondheim.
*[[Ole Thommassen Klykken]], lærer 1875-92, senere klokker i Trondheim.
*[[Anders Forfang]], lærer 1878-92, deretter øvelseslærer ved Levanger lærerskole.
*[[Anders Forfang (1848–1923)|Anders Forfang]], lærer 1878-92, deretter øvelseslærer ved Levanger lærerskole.


== Personer med eksamen fra Klæbu seminar ==  
== Personer med eksamen fra Klæbu seminar ==  
Linje 41: Linje 41:
! Samfunnsvirke
! Samfunnsvirke
|-
|-
|[[Alfred Dollis]]
|[[Jon Angel Bakken]] (1867-1948)
|1890
|Lærer i Vefsn, Ringsaker og Nes på Hedmarken (fra 1897).
|Venstre-politiker, bygdebokforfatter m.m.
|-
|[[Henriette Benum]]
|
|Lærer i [[Ogndal]] og [[Beitstad]].
|Aktiv i [[Beitstad Avholdslag]] og [[Beitstad sanitetsforening]]
|-
|[[Alfred Dollis]] (1867-1940)
|1890
|1890
|Lærer ved [[Gjøvik skole]] fra 1896.
|Lærer ved [[Gjøvik skole]] fra 1896.
|Samfunnsengasjert person som sokna til partiet [[Venstre]]
|Samfunnsengasjert person som sokna til partiet [[Venstre]]
|-
|-
|[[John Evensen]]
|[[John Evensen]] (1843-1907)
|1862
|1862
|Lærer ved [[Bergenget skole]] i Markabygda fra 1862, Steinaunet skole fra 1880 og [[Nidarvoll skole]] fra 1884 til 1907.
|Lærer ved [[Bergenget skole]] i Markabygda fra 1862, Steinaunet skole fra 1880 og [[Nidarvoll skole]] fra 1884 til 1907.
Linje 60: Linje 70:
|Lærer i [[Børsa]], [[Nesset]] og [[Trondheim]]
|Lærer i [[Børsa]], [[Nesset]] og [[Trondheim]]
|Sentral venstremann (innvalgt på Stortinget), bankmann og totalavholdsmann.
|Sentral venstremann (innvalgt på Stortinget), bankmann og totalavholdsmann.
|-
|[[Hanna Th. Flittie]] (1863-1932)
|1880-åra?
|Arbeidde aldri som lærer, men dreiv butikk og et lite småbruk på [[Lesja]].
|Innvald som fyrste kvinnelege medlem i Lesja heradsstyre i 1904, landsmåls- og ungdomslagspioner.
|-
|-
|[[Ola Gresset]] (1859-1952)
|[[Ola Gresset]] (1859-1952)
Linje 76: Linje 81:
|Kooperatør og aktiv i [[Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag|Det Norske Totalavholdsselskap]]. Ordfører i Beitstad 1878-79.
|Kooperatør og aktiv i [[Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag|Det Norske Totalavholdsselskap]]. Ordfører i Beitstad 1878-79.
|-
|-
|[[Engebret Hougen]]
|[[Engebret Hougen]] (1826-1891)
|Ca. 1845
|Ca. 1845
|Lærer, skolebestyrer i Fredrikstad Nes i Hedmark og i Tønsberg
|Lærer, skolebestyrer i Fredrikstad, Nes i Hedmark og i Tønsberg
|Også redaktør, bl.a. for Tønsbergs Blad, skoleorganisasjonsmann og bygdemålsdikter.
|Også redaktør, bl.a. for Tønsbergs Blad, skoleorganisasjonsmann og bygdemålsdikter.
|-
|-
Linje 85: Linje 90:
|Lærer i Namsos og Skogn, studerte seinere jus og var fut i [[Setesdal]] 1888-1907.
|Lærer i Namsos og Skogn, studerte seinere jus og var fut i [[Setesdal]] 1888-1907.
|Venstre-mann, sekretær for [[Johan Sverdrup]]
|Venstre-mann, sekretær for [[Johan Sverdrup]]
|-
|[[Jens Jensen (1833-1885)|Jens Jensen]] (1833-1885)
|1854
|Folkeskolelærer, deretter bestyrer for Tynset seminar. Tredjelærer ved [[Hamar seminar]] 1868-85.
|Konservativ politiker, ordfører i Hamar 1883-85.
|-
|-
|[[Ole Jystad]] (1837-1911)
|[[Ole Jystad]] (1837-1911)
Linje 90: Linje 100:
|Lærer i [[Meldal kommune|Meldal]] og Børsa og overlærer i [[Trondheim]] i mange år.
|Lærer i [[Meldal kommune|Meldal]] og Børsa og overlærer i [[Trondheim]] i mange år.
|Meget aktiv i avholdsbevegelsen - en av stifterne av [[Trondhjems og omegns totalafholdsforening]] i [[1878]].
|Meget aktiv i avholdsbevegelsen - en av stifterne av [[Trondhjems og omegns totalafholdsforening]] i [[1878]].
|-
|[[Johan Killingberg]] (1858-1913)
|1881
|Lærer i Bjugn ca. 1881-1885, i Leksvik fra 1886.
|Eide garden Ner-Killingberg i Leksvik, som ble bygdemuseum etter hans død.
|-
|-
|[[Eskild Lysklæth]] (1819-1887)
|[[Eskild Lysklæth]] (1819-1887)
Linje 98: Linje 113:
|[[Paul M. Nossum]] (1840-1907)
|[[Paul M. Nossum]] (1840-1907)
|1863
|1863
|Lærer på [[Ytterøy]] og i Beitstad, hvor han også ble gardbruker.
|Lærer på [[Ytterøy]] og i [[Beitstad]], hvor han også ble gardbruker.
|Styremedlem og formann i [[Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag]] gjennom mer enn 14 år.
|Styremedlem og formann i [[Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag]] gjennom mer enn 14 år.
|-
|-
Linje 106: Linje 121:
|Leder av [[Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag]] gjennom mer enn 12 år.Venstre-politiker. Møtte, som varamann, på Stortinget 1901-03. Ordfører i Steinkjer.
|Leder av [[Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag]] gjennom mer enn 12 år.Venstre-politiker. Møtte, som varamann, på Stortinget 1901-03. Ordfører i Steinkjer.
|-
|-
|[[Olaf Olafsen]] (1843-1932)
|[[Olaf Olafsen (1843–1932)|Olaf Olafsen]] (1843-1932)
|1864
|1864
|Studerte også teologi og var prest i flere sogn (i [[Ullensvang]] fra 1889).
|Studerte også teologi og var prest i flere sogn (i [[Ullensvang]] fra 1889).
|Botaniker og lokalhistoriker, skreiv flere bygdebøker for [[Hardanger]].
|Botaniker og lokalhistoriker, skreiv flere bygdebøker for [[Hardanger]].
|-
|[[Ole Larssen Solem]] (1843-1926)
|1865
|Fikk sin første lærerpost i Bjørnør, ble seinere lærer på [[Ørland]]et. Lærer og kirkesanger i Buvika i 1885.
|Gjennomgikk en "åndelig krise" i Bjørnør i 1874. Dette bestemte  hans livssyn. Stiftet [[Ørlandet Totalafholdsforening]] i 1880. Virket som avholdsagent i Sør- og Nord-Trøndelag + Møre. Tok ett års permisjon fra læreryrket i 1900-1901, for å virke som heltidsagent for [[D.N.T.]] Stiftet 16 lag i [[Trondhjems fylke av D.N.T.]]
|-
|-
|[[Ole Olsen Tilseth]] (1860-1936)
|[[Ole Olsen Tilseth]] (1860-1936)
Linje 130: Linje 150:
|Lærer i Larvik fra 1890-åra.
|Lærer i Larvik fra 1890-åra.
|Formann for [[Jarlsberg]] og Larvik krets av DNT fra 1900. Tønne var svært engasjert i å fremme avholdsundervisningen.
|Formann for [[Jarlsberg]] og Larvik krets av DNT fra 1900. Tønne var svært engasjert i å fremme avholdsundervisningen.
|-
|[[Ole Vig]] (1824-1857)
|1843
|Lærer i [[Kristiansund]] og Kristiania. Redaktør bl.a. i [[Folkevennen]]. Sekretær i [[Selskabet til Folkeopplysningens Fremme]]
|Folkeopplysningspioner. Hans pedagogiske reformarbeid hadde stor betydning for utviklingen av den norske folkeskolen.
|-
|-
|[[Karl Wanderås]] (1862-1948)
|[[Karl Wanderås]] (1862-1948)
|1882
|1882
|Privatlærer på Lund gård ved [[Steinkjer]] før han ble tilsatt ved Sjem skole i Følling i det som den gang var [[Kvam (nord-Trøndelag)|Kvam kommune]], seinere innlemmet i Steinkjer kommune.  
|Privatlærer på gården Lund ved [[Steinkjer]] før han ble tilsatt ved Sjem skole i Følling i det som den gang var [[Kvam (Nord-Trøndelag)|Kvam kommune]], seinere innlemmet i Steinkjer kommune.  
|Wanderås var styremedlem og formann i [[Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag]] i mange år.
|Wanderås var styremedlem og formann i [[Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag]] i mange år.
|-
|-
|
|[[Olaus Jonsen Aalmo]] (1862-1949)
|
|1882
|
|Lærer i [[Aure]] 1882-88 og 1892-99, på [[Frøya]] 1888-92, [[Jøssund kommune|Jøssund]] 1899-1902 og [[Byåsen skole]], i [[Strinda]] ved [[Trondheim]], 1902-27. Førstelærer på Byåsen fra 1915.
|
|Lokalpolitiker, bankrevisor, kirkeverge m.m.
|-
|[[Ole Aalmo]] (1861-1937)
|1881
|Lærer i Bøfjorden, Stangvik, 1881-1903. Lærer og kirkesanger i [[Sandstad]] 1903-28.
|Ordfører i Sandstad 1920-28.
|-
|[[Knut Aarnes]] (1870-1955)
|1892
|Lærer ved Årnes skole i Stangvik 1896-1933.
|Mangeårig medlem/formann i skolestyret i Stangvik.
|-
|-
|
|[[Haakon Aasvejen]] (1862-1919)
|
|1882
|
|Lærer flere steder før han ble styrer for [[Fjordenes amtsskole]] i 1898.
|  
|Redaktør, venstrepolitikar og målmann.
|}
|}


== Klæbu seminars 50-årsjubileum i 1889 ==
== Klæbu seminars 50-årsjubileum i 1889 ==
{{thumb høyre| Klæbu seminar fane fra 1889.JPG| Fanen til Klæbu seminar ble overrakt under markeringen av seminarets 50-årsjubileum 15. august 1889. |Ukjent/Forfang 1902. }}
{{thumb høyre| Klæbu seminar fane fra 1889.JPG| Fanen til Klæbu seminar ble overrakt under markeringen av seminarets 50-årsjubileum 15. august 1889. |Ukjent/Forfang 1902. }}
I forbindelse med Klæbu seminars 50-årsjubileum ble det holdt et jubileumsarrangement i Klæbu 15. august 1889. Tre tidligere Klæbu-semenarister, J. Flønes, O. Stav og J. Præsthus (den gang stortingsmann) hadde utgjort en komité som skulle samle inn midler og anskaffe en ny fane for seminaret. Fanen ble presentert på jubileumsarrangementet. Den fikk påskriften ”Livssæd for kommende dage!”  
I forbindelse med Klæbu seminars 50-årsjubileum ble det holdt et jubileumsarrangement i Klæbu 15. august 1889. Tre tidligere Klæbu-seminarister, J. Flønes, O. Stav og J. Præsthus (den gang stortingsmann) hadde utgjort en komité som skulle samle inn midler og anskaffe en ny fane for seminaret. Fanen ble presentert på jubileumsarrangementet. Den fikk påskriften ”Livssæd for kommende dage!”  
   
   
Stortingsmann Præsthus holdt talen ved faneoverrekkelsen, og sa blant annet (i følge ''Norsk Skoletidende'' 31. august 1889, gjengitt i Forfangs minneskrift for Klæbu seminar fra 1902):
Stortingsmann Præsthus holdt talen ved faneoverrekkelsen, og sa blant annet (i følge ''Norsk Skoletidende'' 31. august 1889, gjengitt i Forfangs minneskrift for Klæbu seminar fra 1902):
Linje 165: Linje 200:
*[http://www.seminarplassen.com/seminarplassen.htm Seminarplassen: Nettportal]
*[http://www.seminarplassen.com/seminarplassen.htm Seminarplassen: Nettportal]
*[http://no.wikipedia.org/wiki/Kl%C3%A6bu_seminar Wikipedia på bokmål: Klæbu seminar (besøkt 28. mai 2013)]
*[http://no.wikipedia.org/wiki/Kl%C3%A6bu_seminar Wikipedia på bokmål: Klæbu seminar (besøkt 28. mai 2013)]
* [http://www.nb.no/nbsok/nb/03e191daed5e42d44d36e5d7416694b0?index=0#33 Anders Forfang. ''Klæbu seminar : et lidet mindeskrift : med tillæg om Levanger lærerskole''. Trondheim, 1902].
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070605041#33 Anders Forfang. ''Klæbu seminar : et lidet mindeskrift : med tillæg om Levanger lærerskole''. Trondheim, 1902].


== Litteratur til utbygging av artikkelen ==
== Litteratur til utbygging av artikkelen ==
* Karl Ræder og Ånund Vatne. ''Frå Levanger lærarskole til 125-års minnet for Klæbu seminar''. Levanger, 1966
* Karl Ræder og Ånund Vatne. ''Frå Levanger lærarskole til 125-års minnet for Klæbu seminar''. Levanger, 1966
* ''Levanger lærarskole, Klæbu seminar 150 år''. Redigert av Tov Solheim. Levanger, 1989. ISBN 82-991499-1-6
* ''Levanger lærarskole, Klæbu seminar 150 år''. Redigert av Tov Solheim. Levanger, 1989. ISBN 82-991499-1-6
* Birger Sivertsen. ''Klæbu seminar : et intellektuelt arnested på bygda 1839-1892''. Tapir forlag, 2001. ISBN 82-519-1693-3
* Birger Sivertsen. ''Klæbu seminar : et intellektuelt arnested på bygda 1839-1892''. Tapir forlag, 2001. ISBN 82-519-1693-3. Bok har register over alle elever.




[[Kategori:Klæbu kommune]]
[[Kategori:Klæbu]]
[[Kategori:Utdanning]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Lærerskole]]
[[Kategori:Lærerskole]]
[[Kategori:Etableringer i 1839]]
[[Kategori:Etableringer i 1839]]
[[Kategori:Opphør i 1892]]
[[Kategori:Opphør i 1892]]
{{F1}}
{{F1}}
{{bm}}
Trond Nygård (Kallrustad)
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/415368...1795189»