Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
kategorirydding
(→Personer med eksamen fra Klæbu seminar: Killingberg) |
(kategorirydding) |
||
| (14 mellomliggende versjoner av 9 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
En av årsakene til at seminaret for Trondhjems stift ble lagt til Klæbu, var den dyktige, unge soknepresten [[Hans Jørgen Darre]]. Han var interessert i skolesaken og villig til å ta på seg ekstraarbeid. Darre, som var prega av grundtvigianske opplysningsidealer, ble seminarets førstelærer og bestyrer. Han viste også å være en dyktig pedagog. Skolehistorikeren [[Torsten Høverstad]] skriver at Darre «gjorde Klæbu seminar til det pedagogiske sentrum for meir enn ein mannsalder». | En av årsakene til at seminaret for Trondhjems stift ble lagt til Klæbu, var den dyktige, unge soknepresten [[Hans Jørgen Darre]]. Han var interessert i skolesaken og villig til å ta på seg ekstraarbeid. Darre, som var prega av grundtvigianske opplysningsidealer, ble seminarets førstelærer og bestyrer. Han viste også å være en dyktig pedagog. Skolehistorikeren [[Torsten Høverstad]] skriver at Darre «gjorde Klæbu seminar til det pedagogiske sentrum for meir enn ein mannsalder». | ||
Undervisninga foregikk først hjemme hos Darre, i prestegarden, men i 1843 ble det satt opp en egen skolebygning. I tillegg til Darre sto [[Nicolai Ulstad]] (seinere skolebestyrer) for en del av undervisninga, men tallet på lærere økte seinere til tre. | Undervisninga foregikk først hjemme hos Darre, i prestegarden, men i 1843 ble det satt opp en egen skolebygning. Dette ble starten på et større skoleanlegg, som til slutt skulle bestå av ca. 20 bygninger. I tillegg til Darre sto [[Nicolai Ulstad]] (seinere skolebestyrer) for en del av undervisninga, men tallet på lærere økte seinere til tre. | ||
Darre sleit imidlertid med dårlig helse, og kombinasjonen prest og lærer ble etter hvert for arbeidskrevende. Derfor søkte han i 1848 embetet som biskop i Trondhjems stift, og tiltrådte der året etter. | Darre sleit imidlertid med dårlig helse, og kombinasjonen prest og lærer ble etter hvert for arbeidskrevende. Derfor søkte han i 1848 embetet som biskop i Trondhjems stift, og tiltrådte der året etter. | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
*[[Hannibal Hartmann]], lærer 1873-92, senere overlærer ved Levanger lærerskole. | *[[Hannibal Hartmann]], lærer 1873-92, senere overlærer ved Levanger lærerskole. | ||
*[[Ole Thommassen Klykken]], lærer 1875-92, senere klokker i Trondheim. | *[[Ole Thommassen Klykken]], lærer 1875-92, senere klokker i Trondheim. | ||
*[[Anders Forfang]], lærer 1878-92, deretter øvelseslærer ved Levanger lærerskole. | *[[Anders Forfang (1848–1923)|Anders Forfang]], lærer 1878-92, deretter øvelseslærer ved Levanger lærerskole. | ||
== Personer med eksamen fra Klæbu seminar == | == Personer med eksamen fra Klæbu seminar == | ||
| Linje 46: | Linje 46: | ||
|Venstre-politiker, bygdebokforfatter m.m. | |Venstre-politiker, bygdebokforfatter m.m. | ||
|- | |- | ||
|[[Henriette Benum]] | |[[Henriette Benum]] | ||
| | | | ||
|Lærer | |Lærer i [[Ogndal]] og [[Beitstad]]. | ||
|Aktiv | |Aktiv i [[Beitstad Avholdslag]] og [[Beitstad sanitetsforening]] | ||
|- | |- | ||
|[[Alfred Dollis]] (1867-1940) | |[[Alfred Dollis]] (1867-1940) | ||
| Linje 70: | Linje 70: | ||
|Lærer i [[Børsa]], [[Nesset]] og [[Trondheim]] | |Lærer i [[Børsa]], [[Nesset]] og [[Trondheim]] | ||
|Sentral venstremann (innvalgt på Stortinget), bankmann og totalavholdsmann. | |Sentral venstremann (innvalgt på Stortinget), bankmann og totalavholdsmann. | ||
|- | |- | ||
|[[Ola Gresset]] (1859-1952) | |[[Ola Gresset]] (1859-1952) | ||
| Linje 118: | Linje 113: | ||
|[[Paul M. Nossum]] (1840-1907) | |[[Paul M. Nossum]] (1840-1907) | ||
|1863 | |1863 | ||
|Lærer på [[Ytterøy]] og i Beitstad, hvor han også ble gardbruker. | |Lærer på [[Ytterøy]] og i [[Beitstad]], hvor han også ble gardbruker. | ||
|Styremedlem og formann i [[Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag]] gjennom mer enn 14 år. | |Styremedlem og formann i [[Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag]] gjennom mer enn 14 år. | ||
|- | |- | ||
| Linje 126: | Linje 121: | ||
|Leder av [[Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag]] gjennom mer enn 12 år.Venstre-politiker. Møtte, som varamann, på Stortinget 1901-03. Ordfører i Steinkjer. | |Leder av [[Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag]] gjennom mer enn 12 år.Venstre-politiker. Møtte, som varamann, på Stortinget 1901-03. Ordfører i Steinkjer. | ||
|- | |- | ||
|[[Olaf Olafsen]] (1843-1932) | |[[Olaf Olafsen (1843–1932)|Olaf Olafsen]] (1843-1932) | ||
|1864 | |1864 | ||
|Studerte også teologi og var prest i flere sogn (i [[Ullensvang]] fra 1889). | |Studerte også teologi og var prest i flere sogn (i [[Ullensvang]] fra 1889). | ||
|Botaniker og lokalhistoriker, skreiv flere bygdebøker for [[Hardanger]]. | |Botaniker og lokalhistoriker, skreiv flere bygdebøker for [[Hardanger]]. | ||
|- | |||
|[[Ole Larssen Solem]] (1843-1926) | |||
|1865 | |||
|Fikk sin første lærerpost i Bjørnør, ble seinere lærer på [[Ørland]]et. Lærer og kirkesanger i Buvika i 1885. | |||
|Gjennomgikk en "åndelig krise" i Bjørnør i 1874. Dette bestemte hans livssyn. Stiftet [[Ørlandet Totalafholdsforening]] i 1880. Virket som avholdsagent i Sør- og Nord-Trøndelag + Møre. Tok ett års permisjon fra læreryrket i 1900-1901, for å virke som heltidsagent for [[D.N.T.]] Stiftet 16 lag i [[Trondhjems fylke av D.N.T.]] | |||
|- | |- | ||
|[[Ole Olsen Tilseth]] (1860-1936) | |[[Ole Olsen Tilseth]] (1860-1936) | ||
| Linje 150: | Linje 150: | ||
|Lærer i Larvik fra 1890-åra. | |Lærer i Larvik fra 1890-åra. | ||
|Formann for [[Jarlsberg]] og Larvik krets av DNT fra 1900. Tønne var svært engasjert i å fremme avholdsundervisningen. | |Formann for [[Jarlsberg]] og Larvik krets av DNT fra 1900. Tønne var svært engasjert i å fremme avholdsundervisningen. | ||
|- | |||
|[[Ole Vig]] (1824-1857) | |||
|1843 | |||
|Lærer i [[Kristiansund]] og Kristiania. Redaktør bl.a. i [[Folkevennen]]. Sekretær i [[Selskabet til Folkeopplysningens Fremme]] | |||
|Folkeopplysningspioner. Hans pedagogiske reformarbeid hadde stor betydning for utviklingen av den norske folkeskolen. | |||
|- | |- | ||
|[[Karl Wanderås]] (1862-1948) | |[[Karl Wanderås]] (1862-1948) | ||
| Linje 179: | Linje 184: | ||
== Klæbu seminars 50-årsjubileum i 1889 == | == Klæbu seminars 50-årsjubileum i 1889 == | ||
{{thumb høyre| Klæbu seminar fane fra 1889.JPG| Fanen til Klæbu seminar ble overrakt under markeringen av seminarets 50-årsjubileum 15. august 1889. |Ukjent/Forfang 1902. }} | {{thumb høyre| Klæbu seminar fane fra 1889.JPG| Fanen til Klæbu seminar ble overrakt under markeringen av seminarets 50-årsjubileum 15. august 1889. |Ukjent/Forfang 1902. }} | ||
I forbindelse med Klæbu seminars 50-årsjubileum ble det holdt et jubileumsarrangement i Klæbu 15. august 1889. Tre tidligere | I forbindelse med Klæbu seminars 50-årsjubileum ble det holdt et jubileumsarrangement i Klæbu 15. august 1889. Tre tidligere Klæbu-seminarister, J. Flønes, O. Stav og J. Præsthus (den gang stortingsmann) hadde utgjort en komité som skulle samle inn midler og anskaffe en ny fane for seminaret. Fanen ble presentert på jubileumsarrangementet. Den fikk påskriften ”Livssæd for kommende dage!” | ||
Stortingsmann Præsthus holdt talen ved faneoverrekkelsen, og sa blant annet (i følge ''Norsk Skoletidende'' 31. august 1889, gjengitt i Forfangs minneskrift for Klæbu seminar fra 1902): | Stortingsmann Præsthus holdt talen ved faneoverrekkelsen, og sa blant annet (i følge ''Norsk Skoletidende'' 31. august 1889, gjengitt i Forfangs minneskrift for Klæbu seminar fra 1902): | ||
| Linje 195: | Linje 200: | ||
*[http://www.seminarplassen.com/seminarplassen.htm Seminarplassen: Nettportal] | *[http://www.seminarplassen.com/seminarplassen.htm Seminarplassen: Nettportal] | ||
*[http://no.wikipedia.org/wiki/Kl%C3%A6bu_seminar Wikipedia på bokmål: Klæbu seminar (besøkt 28. mai 2013)] | *[http://no.wikipedia.org/wiki/Kl%C3%A6bu_seminar Wikipedia på bokmål: Klæbu seminar (besøkt 28. mai 2013)] | ||
* [http:// | * [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070605041#33 Anders Forfang. ''Klæbu seminar : et lidet mindeskrift : med tillæg om Levanger lærerskole''. Trondheim, 1902]. | ||
== Litteratur til utbygging av artikkelen == | == Litteratur til utbygging av artikkelen == | ||
* Karl Ræder og Ånund Vatne. ''Frå Levanger lærarskole til 125-års minnet for Klæbu seminar''. Levanger, 1966 | * Karl Ræder og Ånund Vatne. ''Frå Levanger lærarskole til 125-års minnet for Klæbu seminar''. Levanger, 1966 | ||
* ''Levanger lærarskole, Klæbu seminar 150 år''. Redigert av Tov Solheim. Levanger, 1989. ISBN 82-991499-1-6 | * ''Levanger lærarskole, Klæbu seminar 150 år''. Redigert av Tov Solheim. Levanger, 1989. ISBN 82-991499-1-6 | ||
* Birger Sivertsen. ''Klæbu seminar : et intellektuelt arnested på bygda 1839-1892''. Tapir forlag, 2001. ISBN 82-519-1693-3 | * Birger Sivertsen. ''Klæbu seminar : et intellektuelt arnested på bygda 1839-1892''. Tapir forlag, 2001. ISBN 82-519-1693-3. Bok har register over alle elever. | ||
[[Kategori:Klæbu | [[Kategori:Klæbu]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Trondheim kommune]] | ||
[[Kategori:Lærerskole]] | [[Kategori:Lærerskole]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1839]] | [[Kategori:Etableringer i 1839]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1892]] | [[Kategori:Opphør i 1892]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||