Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|NF.1905-0145 klavikord Jansen 1763.jpg|Klavikord bygd av C. Jansen i [[1763]] og bruka på [[Hemnes kommune|Hemnes]] på [[Helgeland]].|[[Anne-Lise Reinsfelt]]/[[Norsk Folkemuseum]]|2014}} | <onlyinclude>{{thumb|NF.1905-0145 klavikord Jansen 1763.jpg|Klavikord bygd av C. Jansen i [[1763]] og bruka på [[Hemnes kommune|Hemnes]] på [[Helgeland]].|[[Anne-Lise Reinsfelt]]/[[Norsk Folkemuseum]]|2014}} | ||
Eit '''[[klavikord]]''' er eit tangentinstrument med strenger der tonen blir danna av stiftar som slår mot strengen og ligg mot strengen til ein slepper tangenten att, i motsetning til piano, der hammaren slår mot strengen og dett tilbake att med ein gong. Det finst tre hovudtypar av klavikord: '''bunde klavikord''', der strengene er dempa på eine sida og kvar streng har to eller fleire stiftar med ulike tonehøgder; '''ubunde klavikord''', der strengene er dempa på eine sida og kvar streng har éin stift og ei tonehøgd; og '''cembal d'amour''', som er eit ubunde klavikord der strengene er udempa på begge sider og stiften slår an strengen midt på slik at begge sidene kling med med same tonehøgd. </onlyinclude> Andre variasjonar inkluderer éin eller fleire manualar og med eller utan basspedalar. <onlyinclude>Klavikordet, som på 1700-talet i Skandinavia ofte rett og slett vart kalla '''claveer''', var mest populært i Skandinavia, tyskspråklige land og på [[Den iberiske halvøya]]. I Noreg var klavikordet populært frå tidlig på 1600-talet og utover til nokre tiår innpå 1800-talet. </onlyinclude> | Eit '''[[klavikord]]''' er eit tangentinstrument med strenger der tonen blir danna av stiftar som slår mot strengen og ligg mot strengen til ein slepper tangenten att, i motsetning til piano, der hammaren slår mot strengen og dett tilbake att med ein gong. Det finst tre hovudtypar av klavikord: '''bunde klavikord''', der strengene er dempa på eine sida og kvar streng har to eller fleire stiftar med ulike tonehøgder; '''ubunde klavikord''', der strengene er dempa på eine sida og kvar streng har éin stift og ei tonehøgd; og '''cembal d'amour''', som er eit ubunde klavikord der strengene er udempa på begge sider og stiften slår an strengen midt på slik at begge sidene kling med med same tonehøgd. </onlyinclude> Andre variasjonar inkluderer éin eller fleire manualar og med eller utan basspedalar. <onlyinclude>Klavikordet, som på 1700-talet i Skandinavia ofte rett og slett vart kalla '''claveer''', var mest populært i Skandinavia, tyskspråklige land og på [[Den iberiske halvøya]]. I Noreg var klavikordet populært frå tidlig på 1600-talet og utover til nokre tiår innpå 1800-talet. </onlyinclude> | ||
== Bildegalleri == | |||
<gallery> | |||
NF.1897-0950 klavikord Hass 1747.jpg|Klavikord bygd av H. Jansen i 1763. Brukksstad [[Hemnes kommune|Hemnes]] på [[Helgeland]], no på [[Norsk Folkemuseum]]. {{byline|Anne-Lise Reinfelt]]}} | |||
NF.1905-0145 klavikord Jansen 1763 (2).jpg|Klavikord bygd av [[Johan Hass]], [[Hamburg]] [[1747]]. Brukksstad [[Moss]], no på [[Norsk Folkemuseum]]. {{byline|Anne-Lise Reinfelt]]}} | |||
</gallery> | |||
[[kategori:tangentinstrument]] | [[kategori:tangentinstrument]] |