Klavikord: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|NF.1905-0145 klavikord Jansen 1763.jpg|Klavikord bygd av C. Jansen i [[1763]] og bruka på [[Hemnes kommune|Hemnes]] på [[Helgeland]].|[[Anne-Lise Reinsfelt]]/[[Norsk Folkemuseum]]|2014}}
<onlyinclude>{{thumb|NF.1905-0145 klavikord Jansen 1763.jpg|Klavikord bygd av C. Jansen i [[1763]] og bruka på [[Hemnes kommune|Hemnes]] på [[Helgeland]].|[[Anne-Lise Reinsfelt]]/[[Norsk Folkemuseum]]|2014}}
Eit '''[[klavikord]]''' er eit tangentinstrument med strenger der tonen blir danna av stiftar som slår mot strengen og ligg mot strengen til ein slepper tangenten att, i motsetning til piano, der hammaren slår mot strengen og dett tilbake att med ein gong. Det finst tre hovudtypar av klavikord: '''bunde klavikord''', der strengene er dempa på eine sida og kvar streng har to eller fleire stiftar med ulike tonehøgder; '''ubunde klavikord''', der strengene er dempa på eine sida og kvar streng har éin stift og ei tonehøgd; og '''cembal d'amour''', som er eit ubunde klavikord der strengene er udempa på begge sider og stiften slår an strengen midt på slik at begge sidene kling med med same tonehøgd. </onlyinclude> Andre variasjonar inkluderer éin eller fleire manualar og med eller utan basspedalar. <onlyinclude>Klavikordet, som på 1700-talet i Skandinavia ofte rett og slett vart kalla '''claveer''', var mest populært i Skandinavia, tyskspråklige land og på [[Den iberiske halvøya]]. I Noreg var klavikordet populært frå tidlig på 1600-talet og utover til nokre tiår innpå 1800-talet. </onlyinclude>
Eit '''[[klavikord]]''' er eit tangentinstrument med strenger der tonen blir danna av stiftar som slår mot strengen og ligg mot strengen til ein slepper tangenten att, i motsetning til piano, der hammaren slår mot strengen og dett tilbake att med ein gong. Det finst tre hovudtypar av klavikord: '''bunde klavikord''', der strengene er dempa på eine sida og kvar streng har to eller fleire stiftar med ulike tonehøgder; '''ubunde klavikord''', der strengene er dempa på eine sida og kvar streng har éin stift og ei tonehøgd; og '''cembal d'amour''', som er eit ubunde klavikord der strengene er udempa på begge sider og stiften slår an strengen midt på slik at begge sidene kling med med same tonehøgd. </onlyinclude> Andre variasjonar inkluderer éin eller fleire manualar og med eller utan basspedalar. <onlyinclude>Klavikordet, som på 1700-talet i Skandinavia ofte rett og slett vart kalla '''claveer''', var mest populært i Skandinavia, tyskspråklige land og på [[Den iberiske halvøya]]. I Noreg var klavikordet populært frå tidlig på 1600-talet og utover til nokre tiår innpå 1800-talet. </onlyinclude>
== Bildegalleri ==
<gallery>
NF.1897-0950 klavikord Hass 1747.jpg|Klavikord bygd av H. Jansen i 1763. Brukksstad [[Hemnes kommune|Hemnes]] på [[Helgeland]], no på [[Norsk Folkemuseum]]. {{byline|Anne-Lise Reinfelt]]}}
NF.1905-0145 klavikord Jansen 1763 (2).jpg|Klavikord bygd av [[Johan Hass]], [[Hamburg]] [[1747]]. Brukksstad [[Moss]], no på [[Norsk Folkemuseum]]. {{byline|Anne-Lise Reinfelt]]}}
</gallery>


[[kategori:tangentinstrument]]
[[kategori:tangentinstrument]]
Veiledere, Administratorer
58 567

redigeringer