Klavikord: Forskjell mellom sideversjoner

 
(7 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|NF.1905-0145 klavikord Jansen 1763.jpg|Klavikord bygd av C. Jansen i [[1763]] og bruka på [[Hemnes kommune|Hemnes]] på [[Helgeland]].|[[Anne-Lise Reinsfelt]]/[[Norsk Folkemuseum]]|2014}}
<onlyinclude>{{thumb|NF.1905-0145 klavikord Jansen 1763.jpg|Klavikord bygd av C. Jansen i [[1763]] og bruka på [[Hemnes kommune|Hemnes]] på [[Helgeland]].|[[Anne-Lise Reinsfelt]]/[[Norsk Folkemuseum]]|2014}}
Eit '''[[klavikord]]''' er eit tangentinstrument med strenger der tonen blir danna av stiftar som slår mot strengen og ligg mot strengen til ein slepper tangenten att, i motsetning til piano, der hammaren slår mot strengen og dett tilbake att med ein gong. Det finst tre hovudtypar av klavikord: '''bunde klavikord''', der strengene er dempa på eine sida og kvar streng har to eller fleire stiftar med ulike tonehøgder; '''ubunde klavikord''', der strengene er dempa på eine sida og kvar streng har éin stift og ei tonehøgd; og '''cembal d'amour''', som er eit ubunde klavikord der strengene er udempa på begge sider og stiften slår an strengen midt på slik at begge sidene kling med med same tonehøgd. </onlyinclude> Andre variasjonar inkluderer éin eller fleire manualar og med eller utan basspedalar. <onlyinclude>Klavikordet, som på 1700-talet i Skandinavia ofte rett og slett vart kalla '''claveer''', var mest populært i Skandinavia, tyskspråklige land og på [[Den iberiske halvøya]]. I Noreg var klavikordet populært frå tidlig på 1600-talet og utover til nokre tiår innpå 1800-talet. </onlyinclude>
Eit '''[[klavikord]]''' er eit tangentinstrument med strenger der tonen blir danna av stiftar som slår mot strengen og ligg mot strengen til ein slepper tangenten att, i motsetning til [[piano]], der hammaren slår mot strengen og dett tilbake att med ein gong. Det finst tre hovudtypar av klavikord: '''bunde klavikord''', der strengene er dempa på eine sida og kvar streng har to eller fleire stiftar med ulike tonehøgder; '''ubunde klavikord''', der strengene er dempa på eine sida og kvar streng har éin stift og ei tonehøgd; og '''cembal d'amour''', som er eit ubunde klavikord der strengene er udempa på begge sider og stiften slår an strengen midt på slik at begge sidene kling med med same tonehøgd. </onlyinclude> Andre variasjonar inkluderer éin eller fleire manualar og med eller utan basspedalar. <onlyinclude>Klavikordet, som på 1700-talet i Skandinavia ofte rett og slett vart kalla '''claveer''', var mest populært i Skandinavia, tyskspråklige land og på [[Den iberiske halvøya]]. I Noreg var klavikordet populært frå tidlig på 1600-talet og utover til nokre tiår innpå 1800-talet. </onlyinclude>


== Bildegalleri ==
== Bildegalleri ==
<gallery>
<gallery widths="200" heights="200">
NF.1897-0950 klavikord Hass 1747.jpg|Klavikord bygd av H. Jansen i 1763. Brukksstad [[Hemnes kommune|Hemnes]] på [[Helgeland]], no på [[Norsk Folkemuseum]]. {{byline|[[Anne-Lise Reinfelt]]}}
NF.2000-0250 klavikord m tyske 1600-t-stikk.jpg|Klavikord med tyske stikk frå [[1600-talet]] innlimt på lokket. No på [[Norsk Folkemuseum]]. {{byline|[[Anne-Lise Reinsfelt]]}}
NF.1905-0145 klavikord Jansen 1763 (2).jpg|Klavikord bygd av [[Johan Hass]], [[Hamburg]] [[1747]]. Brukksstad [[Moss]], no på [[Norsk Folkemuseum]]. {{byline|[[Anne-Lise Reinfelt]]}}
NF.1904-0184 klavikord 1705.jpg|Klavikord signert «INB (JMB?) I 1705». {{byline|Norsk Folkemuseum}}
NF.1897-0950 klavikord Hass 1747.jpg|Klavikord bygd av H. Jansen i 1763. Bruksstad [[Moss]], no på [[Norsk Folkemuseum]]. {{byline|[[Anne-Lise Reinsfelt]]}}
NF.1905-0145 klavikord Jansen 1763 (2).jpg|Klavikord bygd av [[Johan Hass]], [[Hamburg]] [[1747]]. Bruksstad [[Hemnes kommune|Hemnes]] på [[Helgeland]], no på [[Norsk Folkemuseum]]. {{byline|[[Anne-Lise Reinsfelt]]}}
</gallery>
</gallery>
== Eksterne lenkjer ==
* [https://digitaltmuseum.no/search/?q=klavikord «Klavikord»] på [[Digitaltmuseum.no]]


[[kategori:tangentinstrument]]
[[kategori:tangentinstrument]]
Linje 14: Linje 20:
[[kategori:1700-tallet]]
[[kategori:1700-tallet]]
[[kategori:1800-tallet]]
[[kategori:1800-tallet]]
{{nn}}
{{f0}}
{{f0}}
{{nn}}
Veiledere, Administratorer
58 567

redigeringer