Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk: Forskjell mellom sideversjoner

Klevfos Cellulosefabrik A/S ble etablert i 1888 av de to gründerne fra Hedmark, den rike skogeieren [[Helge Væringsaasen]] fra [[Elverum]] og Søren Sørensen som bodde på gården [[Tofsrud (Løten)|Tofsrud]] i Løten. Mye av utstyret og maskiner ble produsert på det nærliggende [[Aadals Brug|Aadals Brug Jernstøberi og Mekaniske Verksted]] som ble grunnlagt i 1842 og var i drift fram til 1928, og hvor Væringsaasen var også medeier i.

De første årene ble det bare produsert cellulose for salg, men ledelsen fant ut at det var mer lønnsomt å videreforedle cellulosen til papir, og allerede i 1892 hjalp Aadals Brug til med å bygge om tørkemaskinen til papirmaskin, og Klevfos ble en av de første fabrikkene i Norge som laget kraftpapir av egen masse. Dette ble også den papirproduksjonen det skulle bli ved Klevfos, nemlig kraftpapir, eller «gråpapir» som det oftest blir kalt, hovedsakelig benyttet til emballasje.

Den første fabrikkbygningen fra 1888, oppført i tre, brant i 1909. Det ble bygget opp en ny og moderne fabrikk i teglstein som var i drift fra 1911. Fram mot 1920 ble det gjennomført en rekke forbedringer i fabrikken og driften gikk godt. Det ble påkostet ny papirmaskin og annet utstyr, og ikke minst ble det lagt inn strøm fra det nybygde [[Skjefstadfoss kraftverk]] i [[Elverum]]. Klevfos var Norges minste papirfabrikk med en produksjon på opp mot 3 000 tonn i året på det meste.

Eierne fra 1888 til 1917 var Klevfos AS, et [[aksjeselskap]] med eiere hovedsakelig fra Hedmark. I 1918 kjøpte [[Norske Skog|Union Fabrikker]] i [[Skien]], et av datidens store industriforetak alle aksjene i fabrikken til en god pris for de tidligere aksjonærene. Etter dette stoppet alle investerirnger i produlsjonsmateriell og moderniseringer, herunder også produksjonsmetoder og arbeidsmiljø. Med opp mot 100 ansatte og årsproduksjonen gjorde Klevfos til den klart minste av landets cellulose- og papirfabrikker. Klevfos vaklet gjennom nedgangstidene tidlig på 1930-tallet, og produserte jevnt og trutt i oppgangstidene etter [[andre verdenskrig]]. De manglende investeringene og moderniseringene etter 1920-tallet har medført at det idag er bevart et komplett 1920-industrianlegg.

Fra 1913 til 1952 hadde fabrikken samme bestyrer, lokalmannen ingeniør [[Eivind Torp]], som var gift med Oleane Engeloug fra fabrikkens nabolag. Eivind Torp døde året etter at fabrikken ble nedlagt for godt. Oleane har malt bildene på veggene i bestyrerboligen.