Klostergata (Moss)

Klostergata i Moss går fra møtet mellom Vogts gate, Innfartsveien og Abels gate sørover til den endrer navn til Ryggeveien i møtet med Dyreveien. Den er ca. 730 meter lang.

Parti fra den nordre delen av Klostergata i Moss.
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
Parti fra den midtre delen av Klostergata i Moss.
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)

Bakgrunnen for navnet er at gata er en del av veiløpet fra Moss til Værne Kloster i tidligere Rygge kommune. Den fikk sitt nåværende navn i 1882: tidligere het den «Radet», som indikerer at den følger Mosseraet deler av lengden. Endelig utgjør gata en del av traseen til Fredrikshaldske Kongevei.

Gata har et rikholdig utvalg av gammel og verneverdig bebyggelse i såvel mur som tre. Noe av den eldste skriver seg sannsynligvis tilbake til tidlig 1800-tall; muligens enda tidligere. Det er foretatt en grundig registrering av deler av bygningsmassen, noe som framkommer av linken til Riksantikvarens oversikt over kulturminner.


Eiendommer

Nr Bilde Om eiendommen
1A–F
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
Oppføringsdato ukjent. Smedmester K. Holm registrert som beboer i 1891.
1G/H
5A
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
Hus i empirestil oppført mellom 1800 og 1853. Regulert for bevaring i henhold til vedtak 1. november 2005.
5B
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
Den eldste bygningen på Klostergata 5, med gavl mot gata, er bygd før 1800 og tilhørte gården Nedre Grønvold. Den sørligste, nr 7, i mur er oppført i 1853. Regulert for bevaring i henhold til vedtak 1. november 2005.
7A
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
Hus i empirestil oppført mellom 1800 og 1853. En tregård ble revet ned da murbygningen ble satt opp. Slik at grunnmursteinen i nåværende hus kan være fra 1815 eller tidligere. Regulert for bevaring i henhold til vedtak 1. november 2005.
8
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
Bolighus oppført omkring 1850. Slakter og pølsemaker Gundro Pedersens hus. Senere bolig for Gundro Pedersens sønn, G.A.Pedersen. Staller og uthus er fremdeles bevart i bakgården. Regulert for bevaring i henhold til vedtak 1. november 2005.
11
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
Eiendommen består av tre bygninger, forretningsbygg/bolig oppført i 1910 (inntegnet på kart 1893), samt uthus og bolighus fra før 1837.

Hovedbygningen i opprinnelig sveitserstil er bygget i 1910, og senere bygget om. Regulert for bevaring i henhold til vedtak 1. november 2005.

12
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
13
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
Byggeår 1827, ombygd 1909.

Et av byens best bevarte teglsteinshus fra tidlig 1880-tall. På grunnmuren er det hugget inn "H. I. Jacobsen Aar 1827". Huset ble i 1890-årene kjøpt av Bjørn Kristensen, redaktør og etterhvert eier av Moss Avis. Han valgte det aller nyeste i tiden, jugend eller art nouveau, da han skulle bygge om husets inngangsparti i 1909. Regulert for bevaring i henhold til vedtak 1. november 2005.

15A
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
Oppført på 1800 tallet, og ombygd flere ganger. Det mangler opplysninger på denne eiendommen/boligen, som dessverre er i nokså dårlig forfatning. Regulert for bevaring i henhold til vedtak 1. november 2005.
19
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
Forretningsgård/bolig i tre: oppført i perioden 1850 til 1900, og senere ombygd. Hovedhuset var opprinnelig sveitserstil.

Tidligere kolonialbutikk på hjørnet, Klostergatens kolonial, innehaver Margit Johannessen. Regulert for bevaring i henhold til vedtak 1. november 2005.

20
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
Bolighus i typisk østfoldempire, laftet kledd med stående panel, halvvalm, ca 1800. Ombygget med tak på 1960-tallet. Uthus i tre. Regulert for bevaring i henhold til vedtak 1. november 2005.
21
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
Forretningsgård/ bolig i mur oppført rundt første verdenskrig. Oppført i Brynhildssenstein, "B. B".

Brynhild Brynhildsen var født i 1890, og startet tidlig sin karriere som murer og produsent av betongblokker. Han var sønn av vognmann Ludvig Brynhildsen, men overlot vognmannsgeskjeften helt til sine brødre. Regulert for bevaring i henhold til vedtak 1. november 2005.

22
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
Bolighus fra 1800-tallet; regulert for bevaring i henhold til vedtak 1. november 2005.
24
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
Bolighus fra 1800-tallet; regulert for bevaring i henhold til vedtak 1. november 2005.
25
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
Byggeår 1830.

Bygningen er en fin og velholdt representant for den lave østfoldempiren. Den har den knadde formen som halvvalmen gir, og er meget velproporsjonert. Vinduene er tidsriktige, og er parvis plassert, bortsett fra de to nederste, som nok står i et senere tilbygg. Huset var bolig for flere generasjoner av skotøyhandler Jensen. Eiendommen har fint bakgårdsmiljø med ditto drivhus. Regulert for bevaring i henhold til vedtak 1. november 2005.

26
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
Huset er eldre enn fra 1807, og har likhetstrekk med boligene på Verket. Huset er et godt eksempel på hvordan bebyggelsen langs Kongeveien må ha sett ut på 17- og 1800-tallet. (A. Johannessen)

Det lille bryggerhuset (tjenerbolig) som ligger tilbaketrukket fra gata er nok enda eldre. Regulert for bevaring i henhold til vedtak 1. november 2005.

33
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
Oppføringsdato ukjent. I 1891 oppgis blant annet cellulosearbeider K Hansen og hjulmaker M Hansen som beboere.
34
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
Oppføringsdato ukjent. I 1891 oppgis stenpukker J. Johansen og veiarbeider H. Halvorsen som beboere.
36
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
Oppføringsdato ukjent. I 1891 oppgis jordarbeider H. Paulsen og husgjerning A. Halvorsen som beboere.
38
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
Oppføringsdato ukjent. I 1891 oppgis cellulosearbeider P. Svendsen, korkeskjærer K. Samuelsen, hustømmerarbeider E. Pettersen, kremmerske A. Johansen og omreisende handelsmann J. Eriksen som beboere.
40
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
42
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
44
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
46
 
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)

Kilder


Koordinater: 59.42864° N 10.67097° Ø