Knut Fugllien: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(→‎Kilder og litteratur: livskraftige folketellingslenker)
mIngen redigeringsforklaring
 
(12 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Knut Fugllien.jpg|Knut Fugllien|Fra Totens bygdebok (1953)}}'''[[Knut Fugllien]]''' (født 24. september 1876 i [[Nord-Aurdal]], død 7. mai 1940 i [[Fall]] i [[Søndre Land]]) var [[underoffiser]] og lærer i Østre Toten. Fugllien underviste ved skolene [[Stange skole (Østre Toten)|Stange]], [[Hoffsvangen skole|Hoffsvangen]] og [[Nordli skole|Nordli]]. Som (pensjonert) løytnant møtte han til moblisering etter angrepet på Norge 9. april 1940, men ble fire uker seinere skutt av tyske vakttropper.</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb høyre|Knut Fugllien.jpg|Knut Fugllien|Fra Totens bygdebok (1953)}}'''[[Knut Fugllien]]''' (født 24. september 1876 i [[Nord-Aurdal]], død 7. mai 1940 i [[Fall]]) var [[underoffiser]] og lærer i Østre Toten. Fugllien underviste ved skolene [[Stange skole (Østre Toten)|Stange]], [[Hoffsvangen skole|Hoffsvangen]] og [[Nordli skole|Nordli]]. Som (pensjonert) løytnant møtte han til moblisering etter angrepet på Norge 9. april 1940, men ble fire uker seinere skutt av tyske vakttropper.</onlyinclude>


== Læreren ==
== Læreren ==


Han vokste opp på garden [[Fugllien]], Nord-Aurdal i Valdres, som sønn av Arne og Gunhild Fugllien.<ref>[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f00542&gardpostnr=246&personpostnr=1439&merk=1439#ovre Folketellinga 1900 for Nord-Aurdal]</ref> Knut Fugllien tok eksamen på [[Elverum lærerskole]] i 1903. Han ble deretter ansatt som lærer i Østre Toten. Knut Fugllien var annenlærer ved Stange skole fra 1903 til 1908 og hadde samme stilling på Hoffsvangen fra 1908 til 1915.
Han vokste opp på garden [[Fugllien]], Nord-Aurdal i Valdres, som sønn av Arne og Gunhild Fugllien. Knut Fugllien tok eksamen på [[Elverum lærerskole]] i 1903. Han ble deretter ansatt som lærer i Østre Toten. Knut Fugllien var annenlærer ved Stange skole fra 1903 til 1908 og hadde samme stilling på Hoffsvangen fra 1908 til 1915.


I 1915 døde lærer [[Karl Sagvold]] ved Nordli skole, og Fugllien overtok den ledige stillinga. Her ved Nordli skulle han bli helt til han døde.<ref>Gjørvad 1953, s. 605-606.</ref> Fugllien hadde leilighet på skolen, der han bodde sammen med kona Amalie (1875-1934), født Faarlund. De hadde sønnen Arne, som kalte seg Arne Nordli (1906-45).
I 1915 døde lærer [[Karl Sagvold]] ved Nordli skole, og Fugllien overtok den ledige stillinga. Her ved Nordli skulle han bli helt til han døde.<ref>Gjørvad 1953, s. 605-606.</ref> Fugllien hadde leilighet på skolen, der han bodde sammen med kona [[Amalie Fugllien|Amalie]] (1875-1934), født [[Faarlund]]. De hadde sønnen Arne, som kalte seg Arne Nordli (1906-45).


== Løytnanten ==
== Løytnanten ==


{{thumb høyre|Grav Fugllien Nordlia.jpg|Amalie og Knut Fuggliens grav på [[Nordlia kirkegard]]. Fugglien ble skutt av tyske styrker I 1940.|Jorun Vang (2008)}}Fugllien var underoffiser. I 1900 var han titulert som [[korporal]]. I 1915 var han [[sersjant]] og rykka seinere opp til [[løytnant]]. Fugllien slutta som løytnant i 1936, men som reservebefal møtte han til moblisering på [[Helgelandsmoen]] 9. april 1940. De følgende ukene var Fugllien og andre eldre offiserer engasjert i arbeidet med å flytte depotene i distriktet til sikrere steder. I slutten av april forlangte feltpostmesteren mer hjelp, og Fugllien og [[Ole Johnsrud]] fra Vestre Toten ble beordra til postassistenter.
Fugllien var underoffiser. I 1900 var han titulert som [[korporal]]. I 1915 var han [[sersjant]] og rykka seinere opp til [[løytnant]]. Fugllien slutta som løytnant i 1936, men som reservebefal møtte han til moblisering på [[Helgelandsmoen]] 9. april 1940. De følgende ukene var Fugllien og andre eldre offiserer engasjert i arbeidet med å flytte depotene i distriktet til sikrere steder. I slutten av april forlangte feltpostmesteren mer hjelp, og Fugllien og [[Ole Johnsrud]] fra Vestre Toten ble beordra til postassistenter.
 
{{thumb høyre|Grav Fugllien Nordlia.jpg|Amalie og Knut Fuglliens grav på [[Nordlia kirkegard]]. Fugllien ble skutt av tyske styrker I 1940.|Jorun Vang (2008)}}
Den 1. mai måtte de norske styrkene overgi seg, og offiserene ble som krigsfanger sendt til [[Grini leir|Grini]]. Fugllien og Johnsrud slapp imidlertid unna fordi postmennene holdt til på et eget sted, så tyskerne ble først ikke oppmerksomme på dem. To dager seinere fikk postmesteren og asistentene hans fripass av den tyske kommandanten, som da holdt til i [[Fluberg]]. Johnsrud og Fugllien fikk lov til å gå hjemover, men om kvelden den 3. mai, i Fall, ble de skutt av tyske vakttropper. Årsaken var at en tysk ammunisjonstransport hadde kommet til Fall, og sjefen for denne hadde utstedt ordre om at ingen skulle vise seg på vegene etter klokka 20 om kvelden. Fugllien og Johnsrud kjente ikke til denne ordren.<ref>Røse 1952, s. 644-646.</ref>
Den 1. mai måtte de norske styrkene overgi seg, og offiserene ble som krigsfanger sendt til [[Grini leir|Grini]]. Fugllien og Johnsrud slapp imidlertid unna fordi postmennene holdt til på et eget sted, så tyskerne ble først ikke oppmerksomme på dem. To dager seinere fikk postmesteren og asistentene hans fripass av den tyske kommandanten, som da holdt til i [[Fluberg]]. Johnsrud og Fugllien fikk lov til å gå hjemover, men om kvelden den 3. mai, i Fall, ble de skutt av tyske vakttropper. Årsaken var at en tysk ammunisjonstransport hadde kommet til Fall, og sjefen for denne hadde utstedt ordre om at ingen skulle vise seg på vegene etter klokka 20 om kvelden. Fugllien og Johnsrud kjente ikke til denne ordren.<ref>Røse 1952, s. 644-646.</ref>


== Referanser ==
== Referanser ==
<references/>
<references/>


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
*{{hbr1-1|pd00000003753343|Knut Fugllien}}.
*{{pf01037101001439|Knut Fugllien|1900|Nord-Aurdal herred}}
*{{folketelling|pf01037101001439|Knut Fugllien|1900|Nord-Aurdal herred}}
*{{folketelling person|pf01036441006016|Knut Fugllien|1910|Østre Toten herred}}
*{{folketelling|pf01036441006016|Knut Fugllien|1910|Østre Toten herred}}
*[[Gjørvad, O.]] (red.): [[Totens bygdebok]] II, Oslo 1953, s. 605-606.
*{{Totens bygdebok II}}, s. 588, 599 og 605-606.
*[[Røse, Sigurd]] (red.): [[Totens bygdebok]] I, Oslo 1952.
*[[Røse, Sigurd]] (red.): ''Totens bygdebok - bind 1'', Oslo 1952. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}, s. 644-646.  


{{DEFAULTSORT:FUGLLIEN, KNUT}}
{{DEFAULTSORT:FUGLLIEN, KNUT}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Nord-Aurdal kommune]]
[[kategori:Nord-Aurdal kommune]]
Linje 32: Linje 30:
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Underoffiserer]]
[[Kategori:Underoffiserer]]
[[Kategori:Falne under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Fødsler i 1876]]
[[Kategori:Fødsler i 1876]]
[[Kategori:Dødsfall i 1940]]
[[Kategori:Dødsfall i 1940]]
{{F1}}
{{F1}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 17. nov. 2018 kl. 19:40

Knut Fugllien
Foto: Fra Totens bygdebok (1953)

Knut Fugllien (født 24. september 1876 i Nord-Aurdal, død 7. mai 1940 i Fall) var underoffiser og lærer i Østre Toten. Fugllien underviste ved skolene Stange, Hoffsvangen og Nordli. Som (pensjonert) løytnant møtte han til moblisering etter angrepet på Norge 9. april 1940, men ble fire uker seinere skutt av tyske vakttropper.

Læreren

Han vokste opp på garden Fugllien, Nord-Aurdal i Valdres, som sønn av Arne og Gunhild Fugllien. Knut Fugllien tok eksamen på Elverum lærerskole i 1903. Han ble deretter ansatt som lærer i Østre Toten. Knut Fugllien var annenlærer ved Stange skole fra 1903 til 1908 og hadde samme stilling på Hoffsvangen fra 1908 til 1915.

I 1915 døde lærer Karl Sagvold ved Nordli skole, og Fugllien overtok den ledige stillinga. Her ved Nordli skulle han bli helt til han døde.[1] Fugllien hadde leilighet på skolen, der han bodde sammen med kona Amalie (1875-1934), født Faarlund. De hadde sønnen Arne, som kalte seg Arne Nordli (1906-45).

Løytnanten

Fugllien var underoffiser. I 1900 var han titulert som korporal. I 1915 var han sersjant og rykka seinere opp til løytnant. Fugllien slutta som løytnant i 1936, men som reservebefal møtte han til moblisering på Helgelandsmoen 9. april 1940. De følgende ukene var Fugllien og andre eldre offiserer engasjert i arbeidet med å flytte depotene i distriktet til sikrere steder. I slutten av april forlangte feltpostmesteren mer hjelp, og Fugllien og Ole Johnsrud fra Vestre Toten ble beordra til postassistenter.

Amalie og Knut Fuglliens grav på Nordlia kirkegard. Fugllien ble skutt av tyske styrker I 1940.
Foto: Jorun Vang (2008)

Den 1. mai måtte de norske styrkene overgi seg, og offiserene ble som krigsfanger sendt til Grini. Fugllien og Johnsrud slapp imidlertid unna fordi postmennene holdt til på et eget sted, så tyskerne ble først ikke oppmerksomme på dem. To dager seinere fikk postmesteren og asistentene hans fripass av den tyske kommandanten, som da holdt til i Fluberg. Johnsrud og Fugllien fikk lov til å gå hjemover, men om kvelden den 3. mai, i Fall, ble de skutt av tyske vakttropper. Årsaken var at en tysk ammunisjonstransport hadde kommet til Fall, og sjefen for denne hadde utstedt ordre om at ingen skulle vise seg på vegene etter klokka 20 om kvelden. Fugllien og Johnsrud kjente ikke til denne ordren.[2]

Referanser

  1. Gjørvad 1953, s. 605-606.
  2. Røse 1952, s. 644-646.

Kilder og litteratur