Knut Fugllien: Forskjell mellom sideversjoner
(artikkel under arbeid) |
(mellomlagring) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
{{thumb høyre|Grav Fugllien Nordlia.jpg|Amalie og Knut Fuggliens | {{thumb høyre|Grav Fugllien Nordlia.jpg|Amalie og Knut Fuggliens grav på [[Nordlia kirkegard]]. Fugglien ble skutt av tyske styrker I 1940.|Jorun Vang (2008)}}'''[[Knut Fugllien]]''' (født 24. september 1876 i Nord-Aurdal, død 7. mai 1940 i [[Fall]] i [[Søndre Land]]) var underoffiser og lærer i Østre Toten. Fugllien underviste ved skolene [[Stange skole (Østre Toten)|Stange]], [[Hoffsvangen skole|Hoffsvangen]] og [[Nordli]]. Som (pensjonert) løytnant møtte han til moblisering etter angrepet på Norge 9. april 1940, men ble fire uker seinere skutt av tyske vakttropper. | ||
== Læreren == | |||
Fugllien tok eksamen på [[Elverum lærerskole]] i 1903. Han ble deretter ansatt som lærer i Østre Toten. Knut Fugllien var annenlærer ved Stange skole fra 1903 til 1908 og hadde samme stilling på Hoffsvangen fra 1908 til 1915. | |||
I 1915 døde lærer [[Karl Sagvold]] ved Nordli skole, og Fugllien overtok den ledige stillinga. Her ved Nordli skulle han bli helt til han døde. Fugllien hadde leilighet på skolen, der han bodde sammen med kona Amalie (1875-1934), født Faarlund. | |||
== Løytnanten == | |||
Fugllien var underoffiser. I 1915 var han sersjant og rykka seinere opp til løytnant. Fugllien slutta som løytnant i 1936, men som reservebefal møtte han til moblisering på [[Helgelandsmoen]] 9. april 1940. De følgende ukene var Fugllien og andre eldre offiserer engasjert i arbeidet med å flytte depotene i distriktet til sikrere steder. I slutten av april forlangte feltposteren mer hjelp, og Fugllien og Ole Johnsrud fra Vestre Toten ble beordra til postassistenter. | |||
Den 1. mai måtte de norske styrkene overgi seg, og offiserene ble som krigsfanger sendt til [[Grini leir|Grini]]. Fugllien og Johnsrud slapp imidlertid unna fordi postmennene holdt til på et eget sted, så tyskerne ble først ikke oppmerksomme på dem. To dager seinere fikk postmesteren og asistentene hans fripass av den tyske kommandanten, som da holdt til i [[Fluberg]]. Johnsrud og Fugllien fikk lov til å gå hjemover, men i Fall ble de skutt av tyske vakttropper. | |||
| Linje 10: | Linje 23: | ||
*[[Gjørvad, O.]] (red.): [[Totens bygdebok]] II, Oslo 1953, s. 605-606. | *[[Gjørvad, O.]] (red.): [[Totens bygdebok]] II, Oslo 1953, s. 605-606. | ||
{{DEFAULTSORT:}} | {{DEFAULTSORT:FUGLLIEN, KNUT}} | ||
[[Kategori:Personer fra Nord-Aurdal kommune]] | [[Kategori:Personer fra Nord-Aurdal kommune]] | ||
Sideversjonen fra 24. feb. 2012 kl. 10:19
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Knut Fugllien (født 24. september 1876 i Nord-Aurdal, død 7. mai 1940 i Fall i Søndre Land) var underoffiser og lærer i Østre Toten. Fugllien underviste ved skolene Stange, Hoffsvangen og Nordli. Som (pensjonert) løytnant møtte han til moblisering etter angrepet på Norge 9. april 1940, men ble fire uker seinere skutt av tyske vakttropper.
Læreren
Fugllien tok eksamen på Elverum lærerskole i 1903. Han ble deretter ansatt som lærer i Østre Toten. Knut Fugllien var annenlærer ved Stange skole fra 1903 til 1908 og hadde samme stilling på Hoffsvangen fra 1908 til 1915.
I 1915 døde lærer Karl Sagvold ved Nordli skole, og Fugllien overtok den ledige stillinga. Her ved Nordli skulle han bli helt til han døde. Fugllien hadde leilighet på skolen, der han bodde sammen med kona Amalie (1875-1934), født Faarlund.
Løytnanten
Fugllien var underoffiser. I 1915 var han sersjant og rykka seinere opp til løytnant. Fugllien slutta som løytnant i 1936, men som reservebefal møtte han til moblisering på Helgelandsmoen 9. april 1940. De følgende ukene var Fugllien og andre eldre offiserer engasjert i arbeidet med å flytte depotene i distriktet til sikrere steder. I slutten av april forlangte feltposteren mer hjelp, og Fugllien og Ole Johnsrud fra Vestre Toten ble beordra til postassistenter.
Den 1. mai måtte de norske styrkene overgi seg, og offiserene ble som krigsfanger sendt til Grini. Fugllien og Johnsrud slapp imidlertid unna fordi postmennene holdt til på et eget sted, så tyskerne ble først ikke oppmerksomme på dem. To dager seinere fikk postmesteren og asistentene hans fripass av den tyske kommandanten, som da holdt til i Fluberg. Johnsrud og Fugllien fikk lov til å gå hjemover, men i Fall ble de skutt av tyske vakttropper.
Kilder og litteratur
- [ Folketellinga 1900 for Østre Toten]
- [ Folketellinga 1910 for Østre Toten]
- Gjørvad, O. (red.): Totens bygdebok II, Oslo 1953, s. 605-606.