291 440
redigeringer
m
→Aktiv i Nasjonal Samling
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
I mai 1934 finner vi en annonse i ''Stavanger Aftenblad'' for et møte i Nasjonal Samling 8. mai 1934, der talerne var [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)|Johan Bernhard Hjort]] og Knut Geelmuyden. Geelmuydens bidrag hadde tittelen «Nyorientering i arbeiderbevegelsen».<ref>Annonse i ''Stavanger Aftenblad'' 1934-05-07. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_19340507_42_104_1}}. Se også bilde i denne artikkelen.</ref> Rett under annonsen fra NS finner vi en kunngjøring om et «Antifascist-møte» samme dag, med [[Eyvin Dahl]] og ingeniør O. Jensen som talere.<ref>«Antifascist-møte» i ''Stavanger Aftenblad 1934-05-07. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_19340507_42_104_1}}.</ref> Kulturkampen var i gang i Norge, og Geelmuyden hadde valgt side. De samme foredragene ble holdt flere andre steder i [[Rogaland]] også.<ref>Annonse i ''Stavanger Aftenblad'' 1934-05-08. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_19340508_42_105_1}}.</ref> | I mai 1934 finner vi en annonse i ''Stavanger Aftenblad'' for et møte i Nasjonal Samling 8. mai 1934, der talerne var [[Johan Bernhard Hjort (1895–1969)|Johan Bernhard Hjort]] og Knut Geelmuyden. Geelmuydens bidrag hadde tittelen «Nyorientering i arbeiderbevegelsen».<ref>Annonse i ''Stavanger Aftenblad'' 1934-05-07. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_19340507_42_104_1}}. Se også bilde i denne artikkelen.</ref> Rett under annonsen fra NS finner vi en kunngjøring om et «Antifascist-møte» samme dag, med [[Eyvin Dahl]] og ingeniør O. Jensen som talere.<ref>«Antifascist-møte» i ''Stavanger Aftenblad 1934-05-07. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_19340507_42_104_1}}.</ref> Kulturkampen var i gang i Norge, og Geelmuyden hadde valgt side. De samme foredragene ble holdt flere andre steder i [[Rogaland]] også.<ref>Annonse i ''Stavanger Aftenblad'' 1934-05-08. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_19340508_42_105_1}}.</ref> | ||
Dagen etter møtet i Stavanger oppsummerte ''Stavanger Aftenblad'' det som var sagt. Geelmuyden fikk ikke noen god attest: «... sogneprest Knut Geelmuydens filosofiske betraktninger var altfor usammenhengende til at de kunde gi forsamlingen noen virkelig «nyorientering i arbeiderbevegelsen»».<ref>«Nasjonal Samling vil avskaffe det kommunale selvstyret» i ''Stavanger Aftenblad'' 1934-05-09. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_19340509_42_106_1}}</ref> Dette var alt de hadde å si om hans bidrag; resten av artikkelen gikk med til å fortelle om Hjorts angrep på | Dagen etter møtet i Stavanger oppsummerte ''Stavanger Aftenblad'' det som var sagt. Geelmuyden fikk ikke noen god attest: «... sogneprest Knut Geelmuydens filosofiske betraktninger var altfor usammenhengende til at de kunde gi forsamlingen noen virkelig «nyorientering i arbeiderbevegelsen»».<ref>«Nasjonal Samling vil avskaffe det kommunale selvstyret» i ''Stavanger Aftenblad'' 1934-05-09. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_19340509_42_106_1}}</ref> Dette var alt de hadde å si om hans bidrag; resten av artikkelen gikk med til å fortelle om Hjorts angrep på kommunalt selvstyre. | ||
Vi kan få litt mer tak på Geelmuydens oppfatninger ved å lese andre ting han skrev i denne perioden. Det ble nemlig ikke bare prekentekster i ''Nasjonal Samling'', men også mer politisk orienterte tekster. I august 1934 skrev han «En moralsk folkereisning», med betraktninger etter å ha lest [[Gulbrand Lunde]]s ''Marxismens gift''. Her skryter han av suksessen til NS-laget i Stavanger, og mener at den skyldes moralsk slagkraft, og at «det er moralsk fanatisme som må til». Han skriver også at man ikke skal beklage at båder borgerskapet og venstresida gjorde det hett for Nasjonal Samling, for «vi har jo igrunnen selv provoceret dem til det».<ref>«En moralsk folkereisning» i ''Nasjonal Samling'' 1934-08-30. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nasjonalsamling_null_null_19340830_1_24_1}}.</ref> | Vi kan få litt mer tak på Geelmuydens oppfatninger ved å lese andre ting han skrev i denne perioden. Det ble nemlig ikke bare prekentekster i ''Nasjonal Samling'', men også mer politisk orienterte tekster. I august 1934 skrev han «En moralsk folkereisning», med betraktninger etter å ha lest [[Gulbrand Lunde]]s ''Marxismens gift''. Her skryter han av suksessen til NS-laget i Stavanger, og mener at den skyldes moralsk slagkraft, og at «det er moralsk fanatisme som må til». Han skriver også at man ikke skal beklage at båder borgerskapet og venstresida gjorde det hett for Nasjonal Samling, for «vi har jo igrunnen selv provoceret dem til det».<ref>«En moralsk folkereisning» i ''Nasjonal Samling'' 1934-08-30. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nasjonalsamling_null_null_19340830_1_24_1}}.</ref> | ||