Knut Geelmuyden (1897–1958): Forskjell mellom sideversjoner

m
Linje 35: Linje 35:
Hans politiske virke i årene som fulgte er etter samme mønster. Vi ser også at han tar fram historikerkunnskapene, også det i ideologisk øyemed. I 1935 skrev han artikkelen «Var Ernst Sars NS-mann?» i ''Nasjonal Samling'', og her argumenterer han for at Sars' tanker falt sammen med NS' ideologi, til tross for at Sars hadde liberalistiske sympatier.<ref>«Var Ernst Sars NS-mann?» i ''Nasjonal Samling'' 1935-03-07. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nasjonalsamling_null_null_19350307_2_10_1</ref> Artikkelen framstår som et nokså usammenhengende og noe hjelpeløst forsøk på å ta en anerkjent historiker til inntekt for en ideologi som ennå ikke var formulert da Sars døde i 1917.  
Hans politiske virke i årene som fulgte er etter samme mønster. Vi ser også at han tar fram historikerkunnskapene, også det i ideologisk øyemed. I 1935 skrev han artikkelen «Var Ernst Sars NS-mann?» i ''Nasjonal Samling'', og her argumenterer han for at Sars' tanker falt sammen med NS' ideologi, til tross for at Sars hadde liberalistiske sympatier.<ref>«Var Ernst Sars NS-mann?» i ''Nasjonal Samling'' 1935-03-07. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nasjonalsamling_null_null_19350307_2_10_1</ref> Artikkelen framstår som et nokså usammenhengende og noe hjelpeløst forsøk på å ta en anerkjent historiker til inntekt for en ideologi som ennå ikke var formulert da Sars døde i 1917.  


I 1939 ser vi at han forsøkte å få et annet tjenestested. Han søkte på stillinga som prest ved [[Bergens kommunale sykehus]]<ref>«Ansøkere» i ''Bergens Tidende'' 1939-03-08. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19390308_72_57_1}}.</ref> og på både sokneprest- og kapellanstillinga i [[Eidsvoll prestegjeld]].<ref>«Ansøkere» i ''Bergens Tidende'' 1939-03-14. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19390314_72_62_1}}</ref> Han fikk noen av disse jobbene, og ble værende i Masfjorden inntil videre.
I 1939 ser vi at han forsøkte å få et annet tjenestested. Han søkte på stillinga som prest ved [[Bergens kommunale sykehus]]<ref>«Ansøkere» i ''Bergens Tidende'' 1939-03-08. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19390308_72_57_1}}.</ref> og på både sokneprest- og kapellanstillinga i [[Eidsvoll prestegjeld]].<ref>«Ansøkere» i ''Bergens Tidende'' 1939-03-14. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19390314_72_62_1}}</ref> Han fikk ikke noen av disse jobbene, og ble værende i Masfjorden inntil videre.


Det første vi så langt har funnet fra ham etter krigsutbruddet er en artikkel i ''[[Fritt Folk (Oslo)|Fritt Folk]]'', utgitt av Nasjonal Samling, fra november 1940. Det er en prekentekst over ''Lukasevangeliet'' 6:20–26, men det politiske budskapet kommer tydelig fram: «Den faste grunn hvorpå det nye Norge efter programmet vil bygge, er ikke det relative, mammom, men det absolutte åndslivs virkelighet».<ref>«Det som lønner sig» i ''Fritt Folk'' 1940-11-02. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19401102_5_193_1}}</ref>. «Programmet», det er Nasjonal Samlings verdensanskuelse.  
Det første vi så langt har funnet fra ham etter krigsutbruddet er en artikkel i ''[[Fritt Folk (Oslo)|Fritt Folk]]'', utgitt av Nasjonal Samling, fra november 1940. Det er en prekentekst over ''Lukasevangeliet'' 6:20–26, men det politiske budskapet kommer tydelig fram: «Den faste grunn hvorpå det nye Norge efter programmet vil bygge, er ikke det relative, mammom, men det absolutte åndslivs virkelighet».<ref>«Det som lønner sig» i ''Fritt Folk'' 1940-11-02. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19401102_5_193_1}}</ref>. «Programmet», det er Nasjonal Samlings verdensanskuelse.