Skribenter
87 027
redigeringer
→Aktiv i Nasjonal Samling
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
Vi kan få litt mer tak på Geelmuydens oppfatninger ved å lese andre ting han skrev i denne perioden. Det ble nemlig ikke bare prekentekster i ''Nasjonal Samling'', men også mer politisk orienterte tekster. I august 1934 skrev han «En moralsk folkereisning», med betraktninger etter å ha lest [[Gulbrand Lunde]]s ''Marxismens gift''. Her skryter han av suksessen til NS-laget i Stavanger, og mener at den skyldes moralsk slagkraft, og at «det er moralsk fanatisme som må til». Han skriver også at man ikke skal beklage at både borgerskapet og venstresida gjorde det hett for Nasjonal Samling, for «vi har jo igrunnen selv provoceret dem til det».<ref>«En moralsk folkereisning» i ''Nasjonal Samling'' 1934-08-30. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nasjonalsamling_null_null_19340830_1_24_1}}.</ref> | Vi kan få litt mer tak på Geelmuydens oppfatninger ved å lese andre ting han skrev i denne perioden. Det ble nemlig ikke bare prekentekster i ''Nasjonal Samling'', men også mer politisk orienterte tekster. I august 1934 skrev han «En moralsk folkereisning», med betraktninger etter å ha lest [[Gulbrand Lunde]]s ''Marxismens gift''. Her skryter han av suksessen til NS-laget i Stavanger, og mener at den skyldes moralsk slagkraft, og at «det er moralsk fanatisme som må til». Han skriver også at man ikke skal beklage at både borgerskapet og venstresida gjorde det hett for Nasjonal Samling, for «vi har jo igrunnen selv provoceret dem til det».<ref>«En moralsk folkereisning» i ''Nasjonal Samling'' 1934-08-30. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nasjonalsamling_null_null_19340830_1_24_1}}.</ref> | ||
Geelmuyden gikk også ut utafor NS' egne organ. I september 1934 angrep han i et innlegg i ''Firda'' [[Johan Ludvig Mowinckels tredje regjering|regjeringa Mowinckel]], en mindretallsregjering utgått fra [[Venstre]], og krevde en «Nasjonal riksregjering». Innlegget er et krasst angrep på partisystemet og | Geelmuyden gikk også ut utafor NS' egne organ. I september 1934 angrep han i et innlegg i ''Firda'' [[Johan Ludvig Mowinckels tredje regjering|regjeringa Mowinckel]], en mindretallsregjering utgått fra [[Venstre]], og krevde en «Nasjonal riksregjering». Innlegget er et krasst angrep på partisystemet og [[parlamentarisme]]n.<ref>«Nasjonal riksregjering» i ''Firda'' 1934-09-08. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_firda_null_null_19340908_17_66_1}}.</ref> Noen dager senere angrep han [[Arbeiderpartiet]] i samme avis, og gjorde det klart at han mente at partiets egentlige program var ''Det kommunistiske manifest'', men at Arbeiderpartiet gjemte bort dette i valgprogrammet sitt.<ref>«Proletariatets diktatur» i ''Firda'' 1934-09-19. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_firda_null_null_19340919_17_68_1}}.</ref> På samme tid ser vi at de kristne tekstene hans i ''Nasjonal Samling'' endrer karakter; de blir mer politiske. I teksten «Riket» skriver han at dersom det kristne Norge skal eksistere i tusen år til «kan det alene skje, dersom vårt folk reiser sig og forbyr de «verdensforbedrere» å fortsette sitt verk».<ref>«Riket» i ''Nasjonal Samling'' 1934-09-27. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nasjonalsamling_null_null_19340927_1_28_1}}.</ref> Det er altså den nasjonalsosialistiske folkereisninga som skal til for å bevare kristendommen, ifølge Geelmuyden. I artikkelen «Politikk og kristendom» i ''Tidens Tegn'' i november 1934 får vi høre hans tanker om diktatur: «Diktatur er i og for sig hverken ondt eller godt, hverken positivt eller negativt. Det er et middel, som bør brukes når det er bruk for det i det godes tjeneste».<ref>«Politikk og kristendom» i ''Tidens Tegn'' 1934-11-27. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_tidenstegn_null_null_19341127_172_276_1}}.</ref> | ||
Hans politiske virke i årene som fulgte er etter samme mønster. Vi ser også at han tar fram historikerkunnskapene, også det i ideologisk øyemed. I 1935 skrev han artikkelen «Var Ernst Sars NS-mann?» i ''Nasjonal Samling'', og her argumenterer han for at Sars' tanker falt sammen med NS' ideologi, til tross for at Sars hadde liberalistiske sympatier.<ref>«Var Ernst Sars NS-mann?» i ''Nasjonal Samling''<nowiki> 1935-03-07. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nasjonalsamling_null_null_19350307_2_10_1</nowiki></ref> Artikkelen framstår som et nokså usammenhengende og noe hjelpeløst forsøk på å ta en anerkjent historiker til inntekt for en ideologi som ennå ikke var formulert da Sars døde i 1917. | Hans politiske virke i årene som fulgte er etter samme mønster. Vi ser også at han tar fram historikerkunnskapene, også det i ideologisk øyemed. I 1935 skrev han artikkelen «Var Ernst Sars NS-mann?» i ''Nasjonal Samling'', og her argumenterer han for at Sars' tanker falt sammen med NS' ideologi, til tross for at Sars hadde liberalistiske sympatier.<ref>«Var Ernst Sars NS-mann?» i ''Nasjonal Samling''<nowiki> 1935-03-07. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nasjonalsamling_null_null_19350307_2_10_1</nowiki></ref> Artikkelen framstår som et nokså usammenhengende og noe hjelpeløst forsøk på å ta en anerkjent historiker til inntekt for en ideologi som ennå ikke var formulert da Sars døde i 1917. | ||