Administratorer, Skribenter
40 854
redigeringer
m
→Historie
mIngen redigeringsforklaring |
m (→Historie) |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Det var som nevnt Sven Elvestad som skrev den første Gribb-historien, ''Et Mennesketyveri''. Den første historien hadde ikke forfatterens navn angitt, men i nr. 2/1908 brukte Elvestad pseudonymet Kristian F. Biller. Fra 1908 til 1910 kom historiene i magasinet ''[[Lys og skygge (magasin)|Lys og skygge]]'', med første utgave en 9. oktober 1908. I motsetning til mange andre magasiner trykte de hele historier, ikke føljetonger. Det lå en tankegang bak historiene om at de var bedre for et norsk publikum enn de oversatte krimseriene; Gribb-historiene var mer sunne og positive. De skulle ikke inneholde drap, noe forfatterne holdt seg til i de første årene. Fokuset var i stedet på detektivens skarpe hjerne og mot. Det hører med til historien at [[Narvesen]] boikotta den kjente serien om Nick Carter fordi den inneholdt for mange bloddryppende skildringer av vold og drap. | Det var som nevnt Sven Elvestad som skrev den første Gribb-historien, ''Et Mennesketyveri''. Den første historien hadde ikke forfatterens navn angitt, men i nr. 2/1908 brukte Elvestad pseudonymet Kristian F. Biller. Fra 1908 til 1910 kom historiene i magasinet ''[[Lys og skygge (magasin)|Lys og skygge]]'', med første utgave en 9. oktober 1908. I motsetning til mange andre magasiner trykte de hele historier, ikke føljetonger. Det lå en tankegang bak historiene om at de var bedre for et norsk publikum enn de oversatte krimseriene; Gribb-historiene var mer sunne og positive. De skulle ikke inneholde drap, noe forfatterne holdt seg til i de første årene. Fokuset var i stedet på detektivens skarpe hjerne og mot. Det hører med til historien at [[Narvesen]] boikotta den kjente serien om Nick Carter fordi den inneholdt for mange bloddryppende skildringer av vold og drap. | ||
I 1909, etter å ha skrevet 28 hefter av ''Lys og Skygge'', trakk Elvestad seg og overlot figuren til andre. Som Elvestad brukte de gjerne pseudonym. En av historiene, «Damen med de tusen navne», er kreditert Kristian F. Biller (Elvestad), men ble trolig skrevet av [[Herman Wildenvey]]. Pseudonymet Fin eller Finn Bratt, som ble brukt i 1909 og 1910, tilhørte trolig [[Thorvald Bogsrud]]. ''Lys og Skygge'' gikk inn i 1910. Elvestads Gribb-historier ble forøvrig gitt ut på nytt senere, men da med Asbjørn Krag som heltens navn, og med pseudonymet Stein Riverton. Årsaken til endringa var at | I 1909, etter å ha skrevet 28 hefter av ''Lys og Skygge'', trakk Elvestad seg og overlot figuren til andre. Som Elvestad brukte de gjerne pseudonym. En av historiene, «Damen med de tusen navne», er kreditert Kristian F. Biller (Elvestad), men ble trolig skrevet av [[Herman Wildenvey]]. Pseudonymet Fin eller Finn Bratt, som ble brukt i 1909 og 1910, tilhørte trolig [[Thorvald Bogsrud]]. ''Lys og Skygge'' gikk inn i 1910. Elvestads Gribb-historier ble forøvrig gitt ut på nytt senere, men da med Asbjørn Krag som heltens navn, og med pseudonymet Stein Riverton. Årsaken til endringa var at Elvestad hadde gitt fra seg rettighetene til navnet Knut Gribb. Øyulv Gran gjorde det samme, og ga ut historier der heltens navn ble endra til Harald Ask, mens Ove Fedde ga ut historier om Trond Borg. Det kom også avleggere, der handlinga er lagt til Gribb-universet uten at helten selv er med. | ||
Fra 1915 til 1918 dukka Gribb opp i serien ''Tidsfordriv'', utgitt av [[Albert Johansen (1871–1933)|Albert Johansen]]. Han skrev selv ti Gribb-fortellinger i løpet av disse årene. I 1916 og 1917 ble det også laget tre stumfilmer om Knut Gribb. | Fra 1915 til 1918 dukka Gribb opp i serien ''Tidsfordriv'', utgitt av [[Albert Johansen (1871–1933)|Albert Johansen]]. Han skrev selv ti Gribb-fortellinger i løpet av disse årene. I 1916 og 1917 ble det også laget tre stumfilmer om Knut Gribb. | ||