Administratorer, Skribenter
40 854
redigeringer
Knut Gribb: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Knut Gribb er ikke med i alle filmene, selv om manusene bygger på historier med Gribb.
m (→Historie) |
m (Knut Gribb er ikke med i alle filmene, selv om manusene bygger på historier med Gribb.) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
I 1909, etter å ha skrevet 28 hefter av ''Lys og Skygge'', trakk Elvestad seg og overlot figuren til andre. Som Elvestad brukte de gjerne pseudonym. En av historiene, «Damen med de tusen navne», er kreditert Kristian F. Biller (Elvestad), men ble trolig skrevet av [[Herman Wildenvey]]. Pseudonymet Fin eller Finn Bratt, som ble brukt i 1909 og 1910, tilhørte trolig [[Thorvald Bogsrud]]. ''Lys og Skygge'' gikk inn i 1910. Elvestads Gribb-historier ble forøvrig gitt ut på nytt senere, men da med Asbjørn Krag som heltens navn, og med pseudonymet Stein Riverton. Årsaken til endringa var at Elvestad hadde gitt fra seg rettighetene til navnet Knut Gribb. Øyulv Gran gjorde det samme, og ga ut historier der heltens navn ble endra til Harald Ask, mens Ove Fedde ga ut historier om Trond Borg. Det kom også avleggere, der handlinga er lagt til Gribb-universet uten at helten selv er med. | I 1909, etter å ha skrevet 28 hefter av ''Lys og Skygge'', trakk Elvestad seg og overlot figuren til andre. Som Elvestad brukte de gjerne pseudonym. En av historiene, «Damen med de tusen navne», er kreditert Kristian F. Biller (Elvestad), men ble trolig skrevet av [[Herman Wildenvey]]. Pseudonymet Fin eller Finn Bratt, som ble brukt i 1909 og 1910, tilhørte trolig [[Thorvald Bogsrud]]. ''Lys og Skygge'' gikk inn i 1910. Elvestads Gribb-historier ble forøvrig gitt ut på nytt senere, men da med Asbjørn Krag som heltens navn, og med pseudonymet Stein Riverton. Årsaken til endringa var at Elvestad hadde gitt fra seg rettighetene til navnet Knut Gribb. Øyulv Gran gjorde det samme, og ga ut historier der heltens navn ble endra til Harald Ask, mens Ove Fedde ga ut historier om Trond Borg. Det kom også avleggere, der handlinga er lagt til Gribb-universet uten at helten selv er med. | ||
Fra 1915 til 1918 dukka Gribb opp i serien ''Tidsfordriv'', utgitt av [[Albert Johansen (1871–1933)|Albert Johansen]]. Han skrev selv ti Gribb-fortellinger i løpet av disse årene. I 1916 og 1917 ble det også laget tre stumfilmer | Fra 1915 til 1918 dukka Gribb opp i serien ''Tidsfordriv'', utgitt av [[Albert Johansen (1871–1933)|Albert Johansen]]. Han skrev selv ti Gribb-fortellinger i løpet av disse årene. I 1916 og 1917 ble det også laget tre stumfilmer basert på Elvestads historier i ''Lys & Skygge''. | ||
I 1928 starta en serie som skulle få et langt liv: Knut Gribb dukka opp i ''[[Detektivmagasinet]]'', og der kom det nye historier helt til 1966. Det var bare i 1944, da papirmangelen satte stopper for utgivelser, at det ikke kom nye historier. Blant de forfatterne som skrev flest historier i denne perioden var [[Sverre Vegenor]] og [[Øyulv Gran]]. I denne serien ble en del av historiene røffere, og det først drapet dukka opp i ''Det gaar en Nemesis –'' fra 1928. | I 1928 starta en serie som skulle få et langt liv: Knut Gribb dukka opp i ''[[Detektivmagasinet]]'', og der kom det nye historier helt til 1966. Det var bare i 1944, da papirmangelen satte stopper for utgivelser, at det ikke kom nye historier. Blant de forfatterne som skrev flest historier i denne perioden var [[Sverre Vegenor]] og [[Øyulv Gran]]. I denne serien ble en del av historiene røffere, og det først drapet dukka opp i ''Det gaar en Nemesis –'' fra 1928. | ||
| Linje 40: | Linje 40: | ||
I de første historiene brukte Gribb drosje, [[trikk]] og buss, eller han ble kjørt av en sjåfør fra politikammeret. I 1918 fikk han sin første bil, en Pathfinder av 1917-modell som han fant på O. Sørensens Verksteder i [[Møllergata (Oslo)|Møllergata]] 28. I 1929 fikk han seg ny bil, en syvseters bil av ukjent merke. Den brukte han helt fram til 1950-åra. I 1951 fikk han seg så en blå Pontiac, som senere ble grå. Den holdt bare et år, for i 1952 fikk han seg en ny Jaguar med toppfart på 215 km/t. Det har blitt nye biler senere, men han har holdt seg til Jaguar. | I de første historiene brukte Gribb drosje, [[trikk]] og buss, eller han ble kjørt av en sjåfør fra politikammeret. I 1918 fikk han sin første bil, en Pathfinder av 1917-modell som han fant på O. Sørensens Verksteder i [[Møllergata (Oslo)|Møllergata]] 28. I 1929 fikk han seg ny bil, en syvseters bil av ukjent merke. Den brukte han helt fram til 1950-åra. I 1951 fikk han seg så en blå Pontiac, som senere ble grå. Den holdt bare et år, for i 1952 fikk han seg en ny Jaguar med toppfart på 215 km/t. Det har blitt nye biler senere, men han har holdt seg til Jaguar. | ||
==Knut Gribbs verden: Oslo== | ==Knut Gribb i den virkelige verden== | ||
Knut Gribb plasseres inn i den virkelige verden, ikke bare gjennom stedene handlinga er lagt til, men også gjennom møter med virkelige personer. | |||
===Knut Gribbs verden: Oslo=== | |||
{{thumb|Pilestredet 63c-d i Oslo.JPG|Oscars gate 2 er en av bygningene Knut Gribbs hjem har blitt plassert i.|Chris Nyborg|2013}} | {{thumb|Pilestredet 63c-d i Oslo.JPG|Oscars gate 2 er en av bygningene Knut Gribbs hjem har blitt plassert i.|Chris Nyborg|2013}} | ||
| Linje 58: | Linje 62: | ||
Den første adressa som nevnes er Bygdøy allé, der han bodde i noen bøker. Han kom også tilbake dit senere. | Den første adressa som nevnes er Bygdøy allé, der han bodde i noen bøker. Han kom også tilbake dit senere. | ||
Oscars gate dukker først opp i 1951 og blir fast adresse fra 1957. Gatenavnet er kjent, men nummeret er det verre med. Noen plasserer hjemmet på [[Briskeby (strøk)|Briskeby]], i nærheten av [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]]. Det tilsier et høyt nummer. Gribb-forfatteren [[Ove Fedde]] plasserte han først i nr. 10, i [[ | Oscars gate dukker først opp i 1951 og blir fast adresse fra 1957. Gatenavnet er kjent, men nummeret er det verre med. Noen plasserer hjemmet på [[Briskeby (strøk)|Briskeby]], i nærheten av [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]]. Det tilsier et høyt nummer. Gribb-forfatteren [[Ove Fedde]] plasserte han først i nr. 10, i [[Homansbyen]]. Dette er en murvilla fra 1858, som fra omkring 1900 var møtested for antroposofer. Den første [[Steinerskole]]n i Norge åpna der i 1926, og [[Vidargruppen]] bruker fortsatt huset. Allerede i neste hefte skrev så Ove Fedde at Gribb bodde i nr. 2, så tett på [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] at bygården også har adresse Pilestredet 63. Da bodde han altså ikke lenger i en villa, men i en leilighet i en bygård. Det er ukjent hvorfor adressa er så uklar; muligens var det for å unngå at man trakk de som virkelig bodde der inn i historiene. I så måte er en bygård med mange leiligheter et greit valg. | ||
===Knut Gribbs verden: utafor Oslo=== | ===Knut Gribbs verden: utafor Oslo=== | ||
| Linje 74: | Linje 78: | ||
Det er også to sommersteder som er nevnt, ei seter i [[Øyer kommune|Øyer]] og ei hytte på [[Sørlandet]] (''Tor med hammeren'', 1972). | Det er også to sommersteder som er nevnt, ei seter i [[Øyer kommune|Øyer]] og ei hytte på [[Sørlandet]] (''Tor med hammeren'', 1972). | ||
===Møter med virkelige personer=== | |||
Rudolf Muus ga under pesudonymet Nemo ut Gribb-historia ''Mestertyven Elias Tønnesen'' i 1909.<ref>Muus, Rudolf: ''Mestertyven Elias Tønnesen''. Kristiania. [1909]. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013071508194}}.</ref> Her jakter detektiven på [[Elias Tønnesen (1888–1950)|Elias Tønnesen]] (1888–1950), som på det tidspunktet var blitt landskjent etter flere rømninger. Historien har likhetstrekk med virkeligheten, men avviker også fra den på flere punkter. | |||
[[Abelone Constance Kristensen]], kjent som «Vaterlands dronning», dukker opp i beskrivelser av Kristianias underverden. Historiene bidro til å gjøre henne til en nærmest mytisk skikkelse. | |||
==Referanser== | |||
<references/> | |||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||