Knut Gribb: Forskjell mellom sideversjoner

m
Knut Gribb er ikke med i alle filmene, selv om manusene bygger på historier med Gribb.
Ingen redigeringsforklaring
m (Knut Gribb er ikke med i alle filmene, selv om manusene bygger på historier med Gribb.)
 
(2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 8: Linje 8:
I 1909, etter å ha skrevet 28 hefter av ''Lys og Skygge'', trakk Elvestad seg og overlot figuren til andre. Som Elvestad brukte de gjerne pseudonym. En av historiene, «Damen med de tusen navne», er kreditert Kristian F. Biller (Elvestad), men ble trolig skrevet av [[Herman Wildenvey]]. Pseudonymet Fin eller Finn Bratt, som ble brukt i 1909 og 1910, tilhørte trolig [[Thorvald Bogsrud]]. ''Lys og Skygge'' gikk inn i 1910. Elvestads Gribb-historier ble forøvrig gitt ut på nytt senere, men da med Asbjørn Krag som heltens navn, og med pseudonymet Stein Riverton. Årsaken til endringa var at Elvestad hadde gitt fra seg rettighetene til navnet Knut Gribb. Øyulv Gran gjorde det samme, og ga ut historier der heltens navn ble endra til Harald Ask, mens Ove Fedde ga ut historier om Trond Borg. Det kom også avleggere, der handlinga er lagt til Gribb-universet uten at helten selv er med.
I 1909, etter å ha skrevet 28 hefter av ''Lys og Skygge'', trakk Elvestad seg og overlot figuren til andre. Som Elvestad brukte de gjerne pseudonym. En av historiene, «Damen med de tusen navne», er kreditert Kristian F. Biller (Elvestad), men ble trolig skrevet av [[Herman Wildenvey]]. Pseudonymet Fin eller Finn Bratt, som ble brukt i 1909 og 1910, tilhørte trolig [[Thorvald Bogsrud]]. ''Lys og Skygge'' gikk inn i 1910. Elvestads Gribb-historier ble forøvrig gitt ut på nytt senere, men da med Asbjørn Krag som heltens navn, og med pseudonymet Stein Riverton. Årsaken til endringa var at Elvestad hadde gitt fra seg rettighetene til navnet Knut Gribb. Øyulv Gran gjorde det samme, og ga ut historier der heltens navn ble endra til Harald Ask, mens Ove Fedde ga ut historier om Trond Borg. Det kom også avleggere, der handlinga er lagt til Gribb-universet uten at helten selv er med.


Fra 1915 til 1918 dukka Gribb opp i serien ''Tidsfordriv'', utgitt av [[Albert Johansen (1871–1933)|Albert Johansen]]. Han skrev selv ti Gribb-fortellinger i løpet av disse årene. I 1916 og 1917 ble det også laget tre stumfilmer om Knut Gribb.
Fra 1915 til 1918 dukka Gribb opp i serien ''Tidsfordriv'', utgitt av [[Albert Johansen (1871–1933)|Albert Johansen]]. Han skrev selv ti Gribb-fortellinger i løpet av disse årene. I 1916 og 1917 ble det også laget tre stumfilmer basert på Elvestads historier i ''Lys & Skygge''.


I 1928 starta en serie som skulle få et langt liv: Knut Gribb dukka opp i ''[[Detektivmagasinet]]'', og der kom det nye historier helt til 1966. Det var bare i 1944, da papirmangelen satte stopper for utgivelser, at det ikke kom nye historier. Blant de forfatterne som skrev flest historier i denne perioden var [[Sverre Vegenor]] og [[Øyulv Gran]]. I denne serien ble en del av historiene røffere, og det først drapet dukka opp i ''Det gaar en Nemesis –'' fra 1928.
I 1928 starta en serie som skulle få et langt liv: Knut Gribb dukka opp i ''[[Detektivmagasinet]]'', og der kom det nye historier helt til 1966. Det var bare i 1944, da papirmangelen satte stopper for utgivelser, at det ikke kom nye historier. Blant de forfatterne som skrev flest historier i denne perioden var [[Sverre Vegenor]] og [[Øyulv Gran]]. I denne serien ble en del av historiene røffere, og det først drapet dukka opp i ''Det gaar en Nemesis –'' fra 1928.
Linje 81: Linje 81:
===Møter med virkelige personer===
===Møter med virkelige personer===


Rudolf Muus ga under pesudonymet Nemo ut Gribb-historia ''Mestertyven Elias Tønnesen'' i 1909.<ref>Muus, Rudolf: ''Mestertyven Elias Tønnesen''. Kristiania. [1909]. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013071508194}}.</ref> Her jakter detektiven på [[Elias Tønnesen (1888–1950)|Elias Tønnesen]] (1888–1950), som på det tidspunktet var blitt landskjent etter flere rømninger.
Rudolf Muus ga under pesudonymet Nemo ut Gribb-historia ''Mestertyven Elias Tønnesen'' i 1909.<ref>Muus, Rudolf: ''Mestertyven Elias Tønnesen''. Kristiania. [1909]. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013071508194}}.</ref> Her jakter detektiven på [[Elias Tønnesen (1888–1950)|Elias Tønnesen]] (1888–1950), som på det tidspunktet var blitt landskjent etter flere rømninger. Historien har likhetstrekk med virkeligheten, men avviker også fra den på flere punkter.
 
[[Abelone Constance Kristensen]], kjent som «Vaterlands dronning», dukker opp i beskrivelser av Kristianias underverden. Historiene bidro til å gjøre henne til en nærmest mytisk skikkelse.
 
==Referanser==
 
<references/>


==Litteratur og kilder==
==Litteratur og kilder==
Administratorer, Skribenter
40 854

redigeringer