Knut Hamsun: Forskjell mellom sideversjoner

m
Knyttet til ny side: Hamarøy prestegård
m (Knyttet til ny side: Hamarøy prestegård)
Linje 19: Linje 19:
Knut Hamsun ble født i enkle kår i [[Gudbrandsdalen]]. Det er to muligheter for hvor han ble født, enten [[Garmostrædet]] i Kom eller [[Skultbakken]] i Vågå. Tidligere har Lom stått sterkest, men nyere forskning heller mot at det er Vågå som er fødestedet. Det er kort avstand mellom de to stedene, og faren eide bruket i Lom og leide i Vågå. Det en vet sikkert er at han ble døpt i [[Garmo stavkyrkje|Garmo kirke]] i [[Lom prestegjeld]], og at farens bosted der er oppgitt som «Garmostrædet». For sikkerhets skyld har presten eller en annen senere skrevet «(Hamsun)» ved navnet hans i kirkeboka.
Knut Hamsun ble født i enkle kår i [[Gudbrandsdalen]]. Det er to muligheter for hvor han ble født, enten [[Garmostrædet]] i Kom eller [[Skultbakken]] i Vågå. Tidligere har Lom stått sterkest, men nyere forskning heller mot at det er Vågå som er fødestedet. Det er kort avstand mellom de to stedene, og faren eide bruket i Lom og leide i Vågå. Det en vet sikkert er at han ble døpt i [[Garmo stavkyrkje|Garmo kirke]] i [[Lom prestegjeld]], og at farens bosted der er oppgitt som «Garmostrædet». For sikkerhets skyld har presten eller en annen senere skrevet «(Hamsun)» ved navnet hans i kirkeboka.


Begge foreldre var fra gamle gudbrandsdalsætter, og begge fra slektsgrener som det hadde fått nedover med i de siste generasjonene. Faren drev både som småbruker og skredder, men dette var ikke nok til at de klarte seg økonomisk. I 1862 flytta de til [[Hamarøy]] i [[Salten]], der faren ble forpakter på gården [[Hamsund]]. Gården var eid av Hans Olsen, som var Thora Olsdotters storebror. Knut Hamsun - han tok etter hvert navn fra gården på Hamarøy - bodde i perioder hos morbroren etter at han begynte på skolen, og da han var omkring tolv år gammel flytta han dit for godt. Det var ikke noe godt forhold mellom Knut og onkelen, og senere skulle Hamsun beskrive Hans Olsen som sin barndoms onde ånd, som sulta og tyranniserte ham. Knut Hamsun ble satt til forefallende arbeid av den barnløse og ugifte onkelen.  
Begge foreldre var fra gamle gudbrandsdalsætter, og begge fra slektsgrener som det hadde fått nedover med i de siste generasjonene. Faren drev både som småbruker og skredder, men dette var ikke nok til at de klarte seg økonomisk. I 1862 flytta de til [[Hamarøy]] i [[Salten]], der faren ble forpakter på gården [[Hamsund]]. Gården var eid av Hans Olsen, som var Thora Olsdotters storebror. Knut Hamsun - han tok etter hvert navn fra gården på Hamarøy - bodde i perioder hos morbroren på [[Hamarøy prestegård]] etter at han begynte på skolen, og da han var omkring tolv år gammel flytta han dit for godt. Det var ikke noe godt forhold mellom Knut og onkelen, og senere skulle Hamsun beskrive Hans Olsen som sin barndoms onde ånd, som sulta og tyranniserte ham. Knut Hamsun ble satt til forefallende arbeid av den barnløse og ugifte onkelen.  


Som fjortenåring reiste Hamsun tilbake til Lom. Han ble komfirmert i [[Lom stavkyrkje|Lom stavkirke]] den 4. oktober 1874; også her står det at Garmotræet eller «Garmoødegaard» er fødestedet. At det allikevel er slik at de fleste i dag regner Vågå som fødested skyldes at andre kilder tyder på at de faktisk bodde der, men at man siden faren eide i Lom og bygsla i Vågå valgte å gå til kirke i Lom. Blant de viktigste kildene er folketellingene for 1865 og 1875, der Vågå blir oppgitt som fødested for Knut, mens søsknene har fått oppgitt Lom. Dersom det hadde stått Vågå på alle hadde det vært mindre sikkert, men når foreldrene har gjort forskjell tyder det på at Knut må ha vært født i Vågå. Diskusjonen om fødestedet er av liten betydning for forståelse av Hamsun som person og forfatter, men den har som nevnt versert lenge lokalt, ikke minst i forbindelse med Hamsunminner som [[Hamsunstuggu]] i Lom.
Som fjortenåring reiste Hamsun tilbake til Lom. Han ble komfirmert i [[Lom stavkyrkje|Lom stavkirke]] den 4. oktober 1874; også her står det at Garmotræet eller «Garmoødegaard» er fødestedet. At det allikevel er slik at de fleste i dag regner Vågå som fødested skyldes at andre kilder tyder på at de faktisk bodde der, men at man siden faren eide i Lom og bygsla i Vågå valgte å gå til kirke i Lom. Blant de viktigste kildene er folketellingene for 1865 og 1875, der Vågå blir oppgitt som fødested for Knut, mens søsknene har fått oppgitt Lom. Dersom det hadde stått Vågå på alle hadde det vært mindre sikkert, men når foreldrene har gjort forskjell tyder det på at Knut må ha vært født i Vågå. Diskusjonen om fødestedet er av liten betydning for forståelse av Hamsun som person og forfatter, men den har som nevnt versert lenge lokalt, ikke minst i forbindelse med Hamsunminner som [[Hamsunstuggu]] i Lom.
Linje 64: Linje 64:
I 1909 gifta han seg på nytt med Marie Andersen. Hun var skuespiller, og de traff hverandre under en nyoppsetting av ''Ved Rigets Port'' på [[Nationaltheatret]]. Etter en kort tid ble de forlova, og hadde et intenst kjærlighetsforhold. De gifta seg hos byfogden i Kristiania; Hamsun hadde i juni samme år meldt seg ut av [[Den norske kirke]] for å kunne bli borgerlig via. I 1911 kjøpte de gården [[Skogheim (Hamarøy)|Skogheim]] på [[Hamarøy]], som de drev sammen til 1917. Hamsun foretrakk å skrive andre steder, så heller ikke dette ekteskapet var fritt for gnisninger - skuespilleren fra byen ville egentlig ikke være gårdskone med alt ansvar for drifta når han var borte.
I 1909 gifta han seg på nytt med Marie Andersen. Hun var skuespiller, og de traff hverandre under en nyoppsetting av ''Ved Rigets Port'' på [[Nationaltheatret]]. Etter en kort tid ble de forlova, og hadde et intenst kjærlighetsforhold. De gifta seg hos byfogden i Kristiania; Hamsun hadde i juni samme år meldt seg ut av [[Den norske kirke]] for å kunne bli borgerlig via. I 1911 kjøpte de gården [[Skogheim (Hamarøy)|Skogheim]] på [[Hamarøy]], som de drev sammen til 1917. Hamsun foretrakk å skrive andre steder, så heller ikke dette ekteskapet var fritt for gnisninger - skuespilleren fra byen ville egentlig ikke være gårdskone med alt ansvar for drifta når han var borte.


{|style="float:right; clear:right; "
{| style="float:right; clear:right; "
|-style="vertical-align:top;"
|- style="vertical-align:top;"
|{{thumb|Villa Havgløtt 1917.jpg|Villa Havgløtt i Larvik i 1917, året da familien Hamsun flytta til huset.|Anders Beer Wilse}}
|{{thumb|Villa Havgløtt 1917.jpg|Villa Havgløtt i Larvik i 1917, året da familien Hamsun flytta til huset.|Anders Beer Wilse}}
|{{thumb|Hovedhuset på Nørholm, Grimstad - no-nb digifoto 20150223 00111 bldsa HA0202.jpg|Våningshuset på Nørholm.|Ukjent|1944}}
|{{thumb|Hovedhuset på Nørholm, Grimstad - no-nb digifoto 20150223 00111 bldsa HA0202.jpg|Våningshuset på Nørholm.|Ukjent|1944}}
Linje 123: Linje 123:
==Galleri==
==Galleri==


<gallery widths=180 heights=180>
<gallery widths="180" heights="180">
Fil:Portrett av Knut Hamsun, 1914 - no-nb digifoto 20150114 00088 bldsa HA0188.jpg|Hamsun i 1914. {{byline|Anders Beer Wilse}}
Fil:Portrett av Knut Hamsun, 1914 - no-nb digifoto 20150114 00088 bldsa HA0188.jpg|Hamsun i 1914. {{byline|Anders Beer Wilse}}
Fil:Portrett av Knut Hamsun, 1914 - no-nb digifoto 20150114 00089 bldsa HA0187.jpg|Hamsun i 1914. {{byline|Anders Beer Wilse}}
Fil:Portrett av Knut Hamsun, 1914 - no-nb digifoto 20150114 00089 bldsa HA0187.jpg|Hamsun i 1914. {{byline|Anders Beer Wilse}}
Linje 147: Linje 147:
==Referanser==
==Referanser==


<references/>
<references />


==Kilder==
==Kilder==
Linje 153: Linje 153:
===Primærkilder===
===Primærkilder===


:''Se artikkelen [[Arkivkilder til Knut Hamsun]] for en mer fyldig oversikt; nedenstående er kun kilder som er brukt i denne artikkelen.
:''Se artikkelen [[Arkivkilder til Knut Hamsun]] for en mer fyldig oversikt; nedenstående er kun kilder som er brukt i denne artikkelen.''


* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8915&idx_id=8915&uid=ny&idx_side=-238 Lom, Ministerialbok nr. 6A (1837-1863), Fødte og døpte 1859, side 236] (Knud Pedersens dåp, 1859, linje 134).
* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8915&idx_id=8915&uid=ny&idx_side=-238 Lom, Ministerialbok nr. 6A (1837-1863), Fødte og døpte 1859, side 236] (Knud Pedersens dåp, 1859, linje 134).