Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
korr.
({{bm}}) |
(korr.) |
||
| (21 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Portrett av Knut Hamsun, Nørholm, 1933 - no-nb digifoto 20150105 00093 bldsa HA0244.jpg|Knut Hamsun i 1933.|Anders Beer Wilse}} | {{thumb|Portrett av Knut Hamsun, Nørholm, 1933 - no-nb digifoto 20150105 00093 bldsa HA0244.jpg|Knut Hamsun i 1933.|Anders Beer Wilse}} | ||
'''[[Knut Hamsun]]''' (født ''Knud Pedersen'' [[4. august]] [[1859]] i [[ | '''[[Knut Hamsun]]''' (født ''Knud Pedersen'' [[4. august]] [[1859]] i [[Vågå]] eller [[Lom]], død [[19. februar]] [[1952]] i [[Landvik]]) var en av våre fremste forfattere. Han var en av tre nordmenn som har vunnet Nobelprisen i litteratur, og internasjonalt er det bare [[Henrik Ibsen]] blant norske forfattere som er mer kjent enn ham. Han er også en av våre mest kontroversielle forfattere på grunn av sitt pro-tyske standpunkt før og under [[andre verdenskrig|okkupasjonen 1940–1945]]. For lokalhistorikere er han også en kontroversiell person, om enn på en langt mindre betent måte, for striden om hvor han egentlig ble født har lenge rast i [[Vågå kommune|Vågå]] og [[Lom kommune|Lom]]. | ||
==Slekt og familie== | ==Slekt og familie== | ||
{{thumb|3337 "A" - no-nb digifoto 20150126 00001 blds 02807.jpg|Familien Hamsun i 1933. Knut og Marie Hamsun med parets fire barn. Hamsuns datter fra første ekteskap er ikke med på bildet.|Anders Beer Wilse}} | {{thumb|2246_"A"_-_no-nb_digifoto_20150114_00105_bldsa_HA0165.jpg|Marie og Knut Hamsun med barna Tore, Arild og Ellinor på [[Villa Havgløtt]].|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1917}} | ||
{{thumb|3337 "A" - no-nb digifoto 20150126 00001 blds 02807.jpg|Familien Hamsun i 1933. Knut og Marie Hamsun med parets fire barn, fra venstre: Cecilia, Tore, Ellinor og Arild. Hamsuns datter fra første ekteskap er ikke med på bildet.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1933}} | |||
Han var sønn av småbruker og skredder Per Persson (1824–1907) og Torø Olsdotter (1830–1919). De gifta seg i 1852; Per bodde da på [[Skultbakken]] i Vågå, som han overtok i 1859. De bodde på [[Garmostrædet]] i Lom fra de gifta seg, så Per var etter hvert bruker på begge plasser. Torø var datter av Ole Persson Garmostrædet (f. 1800), og tok over bruket etter sin bror Ola Olsson Garmostrædet (1825–1869). | Han var sønn av småbruker og skredder Per Persson (1824–1907) og Torø Olsdotter (1830–1919). De gifta seg i 1852; Per bodde da på [[Skultbakken]] i Vågå, som han overtok i 1859. De bodde på [[Garmostrædet]] i Lom fra de gifta seg, så Per var etter hvert bruker på begge plasser. Torø var datter av Ole Persson Garmostrædet (f. 1800), og tok over bruket etter sin bror Ola Olsson Garmostrædet (1825–1869). | ||
Knut var den fjerde av fem søsken. Han hadde de tre eldre brødrene Peter (1851–1918), Ola (1854–1944) og Hans (1856–1935), og den yngre søstera Anne Marie (1862–1888). | Knut var den fjerde av fem søsken. Han hadde de tre eldre brødrene Peter (1851–1918), Ola (1854–1944) og Hans (1856–1935), og den yngre søstera Anne Marie (1862–1888). | ||
Den 16. mars 1898 ble han gift med [[Bergljot Bassøe Goepfert]], f. Bech (1873–1943), datter av dampskipfører Thomas Knoff Bech og Bergljot Bassøe. Hun hadde tidligere vært gift med fabrikkeier [[Edvard Goepfert]], et ekteskap som ble oppløst i 1897. Paret fikk datteren Victoria i | Den 16. mars 1898 ble han gift med [[Bergljot Bassøe Goepfert]], f. Bech (1873–1943), datter av dampskipfører Thomas Knoff Bech og Bergljot Bassøe. Hun hadde tidligere vært gift med fabrikkeier [[Edvard Goepfert]], et ekteskap som ble oppløst i 1897. Paret fikk datteren Victoria (1902–1980). Victoria ble senere gift med engelskmannen Dederick Charlesson (1896–1970), bosatte seg i Frankrike og fikk to sønner. Hamsuns ekteskap med Bergljot Bassøe Beck ble oppløst 20. april 1908. | ||
Han gifta seg så den 25. juni 1909 med forfatter og skuespiller [[Marie Hamsun|Anne Marie Andersen]] (1881–1969). De fikk barna [[Tore Hamsun|Tore]] (1912–1995), Arild, Ellinor og Cecilia. | Han gifta seg så den 25. juni 1909 med forfatter og skuespiller [[Marie Hamsun|Anne Marie Andersen]] (1881–1969). De fikk barna [[Tore Hamsun|Tore]] (1912–1995), [[Arild Hamsun|Arild]] (1914–1988), [[Ellinor Hamsun|Ellinor]] (1916–1987) og [[Cecilia Hamsun|Cecilia]] (1917–1985). | ||
==Tidlige år== | ==Tidlige år== | ||
{{thumb|Garmostredet 2012.jpg|Garmostrædet i Lom, der Hamsun hadde sine første leveår.|Hans P. Hosar|2012}} | {{thumb|Garmostredet 2012.jpg|Garmostrædet i Lom, der Hamsun hadde sine første leveår. Hamsunstugu i forgrunnen.|Hans P. Hosar|2012}} | ||
{{thumb|Garmo Uppigard jan 2012.jpg|Uppigard Garmo, rett over vegen fra Garmostrædet. I ''Markens grøde'' husker lensmann Geissler tilbake: «Jeg husker fra jeg var halvandet år; jeg stod og svaiet på låvebroen på Oppigard Garmo i Lom og kjendte en bestemt lugt. Jeg kjender den lugt endda.»|Hans P. Hosar|2012}} | {{thumb|Garmo Uppigard jan 2012.jpg|Uppigard Garmo, rett over vegen fra Garmostrædet. I ''Markens grøde'' husker lensmann Geissler tilbake: «Jeg husker fra jeg var halvandet år; jeg stod og svaiet på låvebroen på Oppigard Garmo i Lom og kjendte en bestemt lugt. Jeg kjender den lugt endda.»|Hans P. Hosar|2012}} | ||
Knut Hamsun ble født i enkle kår i [[Gudbrandsdalen]]. Det er to muligheter for hvor han ble født, enten [[Garmostrædet]] i | Knut Hamsun ble født i enkle kår i [[Gudbrandsdalen]]. Det er to muligheter for hvor han ble født, enten [[Garmostrædet]] i Lom eller [[Skultbakken]] i Vågå. Tidligere har Lom stått sterkest, men nyere forskning heller mot at det er Vågå som er fødestedet. Det er kort avstand mellom de to stedene, og faren eide bruket i Lom og leide i Vågå. Det en vet sikkert er at han ble døpt i [[Garmo stavkyrkje|Garmo kirke]] i [[Lom prestegjeld]], og at farens bosted der er oppgitt som «Garmostrædet». For sikkerhets skyld har presten eller en annen senere skrevet «(Hamsun)» ved navnet hans i kirkeboka. | ||
Begge foreldre var fra gamle gudbrandsdalsætter, og begge fra slektsgrener som det hadde | Begge foreldre var fra gamle gudbrandsdalsætter, og begge fra slektsgrener som det hadde gått nedover med i de siste generasjonene. Faren drev både som småbruker og skredder, men dette var ikke nok til at de klarte seg økonomisk. I 1862 flytta de til [[Hamarøy]] i [[Salten]], der faren ble forpakter på gården [[Hamsund]]. Gården var eid av Hans Olsen, som var Thora Olsdotters storebror. Knut Hamsun - han tok etter hvert navn fra gården på Hamarøy - bodde i perioder hos morbroren på [[Hamarøy prestegård]] etter at han begynte på skolen, og da han var omkring tolv år gammel flytta han dit for godt. Det var ikke noe godt forhold mellom Knut og onkelen, og senere skulle Hamsun beskrive Hans Olsen som sin barndoms onde ånd, som sulta og tyranniserte ham. Knut Hamsun ble satt til forefallende arbeid av den barnløse og ugifte onkelen. | ||
Som fjortenåring reiste Hamsun tilbake til Lom. Han ble | Som fjortenåring reiste Hamsun tilbake til Lom. Han ble konfirmert i [[Lom stavkyrkje|Lom stavkirke]] den 4. oktober 1874; også her står det at Garmotræet eller «Garmoødegaard» er fødestedet. At det allikevel er slik at de fleste i dag regner Vågå som fødested skyldes at andre kilder tyder på at de faktisk bodde der, men at man siden faren eide i Lom og bygsla i Vågå valgte å gå til kirke i Lom. Blant de viktigste kildene er folketellingene for 1865 og 1875, der Vågå blir oppgitt som fødested for Knut, mens søsknene har fått oppgitt Lom. Dersom det hadde stått Vågå på alle hadde det vært mindre sikkert, men når foreldrene har gjort forskjell tyder det på at Knut må ha vært født i Vågå. Diskusjonen om fødestedet er av liten betydning for forståelse av Hamsun som person og forfatter, men den har som nevnt versert lenge lokalt, ikke minst i forbindelse med Hamsunminner som [[Hamsunstuggu]] i Lom. | ||
Tilbake til fortellingen om den unge Knut Hamsun: Han bosatte seg hos en av sine faddere i Lom, og ble betjent i butikken hans. Han har ikke fortalt hvorfor han flytta tilbake til Gudbrandsdalen, men skrev senere at han var «døl». Mulig er det en kombinasjon av en dragning mot fødestedet og misnøye med livet hos onkelen. Samtidig ser man av hans senere forfatterskap at han hadde fått en dragning mot nord og mot havet, så nordlendinger regner ham som «sin» minst like mye som gudbrandsdølene gjør det. | Tilbake til fortellingen om den unge Knut Hamsun: Han bosatte seg hos en av sine faddere i Lom, og ble betjent i butikken hans. Han har ikke fortalt hvorfor han flytta tilbake til Gudbrandsdalen, men skrev senere at han var «døl». Mulig er det en kombinasjon av en dragning mot fødestedet og misnøye med livet hos onkelen. Samtidig ser man av hans senere forfatterskap at han hadde fått en dragning mot nord og mot havet, så nordlendinger regner ham som «sin» minst like mye som gudbrandsdølene gjør det. | ||
| Linje 41: | Linje 42: | ||
Under Amerikaoppholdet skrev han mange artikler, og også en del lengre stykker. Av dette var det lite som ble publisert. Viktigere for hans forfatterskap var den inspirasjon han fikk fra Jansons bibliotek, der han blant annet leste indisk og kinesisk filosofi og amerikansk samtidslitteratur. | Under Amerikaoppholdet skrev han mange artikler, og også en del lengre stykker. Av dette var det lite som ble publisert. Viktigere for hans forfatterskap var den inspirasjon han fikk fra Jansons bibliotek, der han blant annet leste indisk og kinesisk filosofi og amerikansk samtidslitteratur. | ||
Sykdom førte til at han i 1884 vendte tilbake til Norge. Han frykta [[tuberkulose|tæring]], men det viste seg å være bronkitt. For å komme til hektene reiste han til [[Aurdal]] i [[Valdres]] for å få frisk fjelluft. Der fikk han jobb på postkontor, og begynte å skrive igjen. En novelle ble trykt anonymt i ''[[Dagbladet]]'' i desember 1884, og han skrev også flere avhandlinger og artikler om filosofi, religion og om Amerika. Igjen var han i Kristiania i noen perioder, og også denne gang var det sult og armod der. | Sykdom førte til at han i 1884 vendte tilbake til Norge. Han frykta [[tuberkulose|tæring]], men det viste seg å være bronkitt. For å komme til hektene reiste han til [[Aurdal]] i [[Valdres]] for å få frisk fjelluft, og bodde her på [[Frydenlund hotell]]. Der fikk han jobb på postkontor, og begynte å skrive igjen. En novelle ble trykt anonymt i ''[[Dagbladet]]'' i desember 1884, og han skrev også flere avhandlinger og artikler om filosofi, religion og om Amerika. Igjen var han i Kristiania i noen perioder, og også denne gang var det sult og armod der. | ||
Hamsun bestemte seg så for å reise til Amerika igjen. Etter en tid som trikkekonduktør i Chicago reiste han i mai 1887 til Minneapolis og oppsøkte Janson. Der traff han også flere litteraturinteressete venstrefolk. På sommerne jobba han som landarbeider, og ellers holdt han foredrag. Som under forrige Amerikaopphold var det lite som ble publisert. Politisk har en et sideskjær i denne tida. Da flere anarkister ble henretta i Chicago etter at ei bombe gikk av under den aller første 1. mai-demonstrasjonen, ble han opprørt over det som skjedde. Senere forskning har vist at de etter all sannsynlighet var uskyldig dømt, og at det var en provokatør som hadde utløst bomba. Hamsun ble så berørt at da han reiste tilbake til Europa med [[Thingvalla|«Thingvalla»]] sommeren 1888 hadde han på seg sørgebånd til minne om anarkistene. | Hamsun bestemte seg så for å reise til Amerika igjen. Etter en tid som trikkekonduktør i Chicago reiste han i mai 1887 til Minneapolis og oppsøkte Janson. Der traff han også flere litteraturinteressete venstrefolk. På sommerne jobba han som landarbeider, og ellers holdt han foredrag. Som under forrige Amerikaopphold var det lite som ble publisert. Politisk har en et sideskjær i denne tida. Da flere anarkister ble henretta i Chicago etter at ei bombe gikk av under den aller første 1. mai-demonstrasjonen, ble han opprørt over det som skjedde. Senere forskning har vist at de etter all sannsynlighet var uskyldig dømt, og at det var en provokatør som hadde utløst bomba. Hamsun ble så berørt at da han reiste tilbake til Europa med [[Thingvalla|«Thingvalla»]] sommeren 1888 hadde han på seg sørgebånd til minne om anarkistene. | ||
| Linje 47: | Linje 48: | ||
Han bosatte seg nå i København, og levde i fattigdom. Edvard Brandes fikk ham til å publisere et første utdrag fra det som skulle bli ''Sult'' i ''Ny Jord''s novemberhefte, og dette valgte stor oppsikt. Det ble publisert anonymt, men det spredde seg raskt hvem forfatteren var. Hamsun holdt to foredrag i Studentersamfundet i København, i desember 1888 og januar 1889, og disse ble utgitt som bok våren 1889. Han ga også ut ''Fra det moderne Amerikas Aandsliv'', en sterk kritikk av amerikansk kultur og politikk. Her ser man for første gang tydelig hans motvilje mot demokratiet, i hvert fall slik det ble praktisert i Amerika. | Han bosatte seg nå i København, og levde i fattigdom. Edvard Brandes fikk ham til å publisere et første utdrag fra det som skulle bli ''Sult'' i ''Ny Jord''s novemberhefte, og dette valgte stor oppsikt. Det ble publisert anonymt, men det spredde seg raskt hvem forfatteren var. Hamsun holdt to foredrag i Studentersamfundet i København, i desember 1888 og januar 1889, og disse ble utgitt som bok våren 1889. Han ga også ut ''Fra det moderne Amerikas Aandsliv'', en sterk kritikk av amerikansk kultur og politikk. Her ser man for første gang tydelig hans motvilje mot demokratiet, i hvert fall slik det ble praktisert i Amerika. | ||
Hamsun fortsatte å jobbe med ''Sult'', og reiste mellom Danmark og Norge. Han skrev en del artikler i denne tida, blant annet elleve artikler der han angrep prest og venstrepolitiker [[Lars Oftedal]]. Han leste mye, blant annet Dostojevskij, Schopenhauer og Nietzsche, noe som var viktig for hans videre utvikling som forfatter. | Hamsun fortsatte å jobbe med ''Sult'', og reiste mellom Danmark og Norge. Han skrev en del artikler i denne tida, blant annet elleve artikler der han angrep prest og venstrepolitiker [[Lars Oftedal (1838–1900)|Lars Oftedal]]. Han leste mye, blant annet Dostojevskij, Schopenhauer og Nietzsche, noe som var viktig for hans videre utvikling som forfatter. | ||
==Gjennombruddet== | ==Gjennombruddet== | ||
| Linje 53: | Linje 54: | ||
Den 5. juni 1890 kunne han endelig utgi ''Sult''. Den har blitt stående som et vannskille i norsk og europeisk litteraturhistorie, som en av de aller første virkelige moderne romaner; boka foregriper 1900-tallets modernisme. Kritikken var blanda; det var først senere at man kunne plassere verket i en større sammenheng. Men den solgte godt, og ble allerede samme år trykt i utdrag i et tysk tidsskrift. | Den 5. juni 1890 kunne han endelig utgi ''Sult''. Den har blitt stående som et vannskille i norsk og europeisk litteraturhistorie, som en av de aller første virkelige moderne romaner; boka foregriper 1900-tallets modernisme. Kritikken var blanda; det var først senere at man kunne plassere verket i en større sammenheng. Men den solgte godt, og ble allerede samme år trykt i utdrag i et tysk tidsskrift. | ||
I omkring et halvår etter utgivelsen bodde Hamsun i [[Lillesand]], der han skrev blant annet sin programartikkel «Fra det ubevidste Sjæleliv» som ble trykt i ''Samtiden''. I 1891 var han på foredragsturné, hvor han blant annet angrep etablerte diktere. [[Henrik Ibsen]], som han retta det sterkeste skytset mot, overvar et av foredragene i Kristiania. I romanen ''Mysterier'' fra 1892 setter han så sine litterære tanker ut i livet i en skildring av det fremmedgjorte samtidsmenneske. Etter dette følger flere romaner i samme sjanger. I 1894 kom så nordlandsromanen ''Pan'', det første av verkene som har gjort ham til Nordlands egen forfatter. Deretter fulgte tre skuespill, ''Ved Rigets Port'', ''Livets Spil'' og ''Aftenrøde'' som ble oppført flere steder i inn- og utland. Han skrev også senere en dramatisk trilogi. Skuespillene er ikke blant hans beste verker, og det var som roman-, novelle- og artikkelforfatter at han hadde sin styrke. | I omkring et halvår etter utgivelsen bodde Hamsun i [[Lillesand]], der han skrev blant annet sin programartikkel «Fra det ubevidste Sjæleliv» som ble trykt i ''Samtiden''. I 1891 var han på foredragsturné, hvor han blant annet angrep etablerte diktere. [[Henrik Ibsen]], som han retta det sterkeste skytset mot, overvar et av foredragene i Kristiania som ble holdt i [[Brødrene Hals]]' konsetlokale. I romanen ''Mysterier'' fra 1892 setter han så sine litterære tanker ut i livet i en skildring av det fremmedgjorte samtidsmenneske. Etter dette følger flere romaner i samme sjanger. I 1894 kom så nordlandsromanen ''Pan'', det første av verkene som har gjort ham til Nordlands egen forfatter. Deretter fulgte tre skuespill, ''Ved Rigets Port'', ''Livets Spil'' og ''Aftenrøde'' som ble oppført flere steder i inn- og utland. Han skrev også senere en dramatisk trilogi. Skuespillene er ikke blant hans beste verker, og det var som roman-, novelle- og artikkelforfatter at han hadde sin styrke. | ||
I 1898 fikk han sitt første stipend, og reiste sammen med kona til [[Finland]]. De fortsatte så gjennom [[Russland]] til Kaukasus og [[Tyrkia]]. Det var under denne reisa, allerede i Finland, at ekteskapet for alvor begynte å slå sprekker. I reiseskildringa ''I Æventyrland'' omtaler han henne som «sitt reisefølge». De fikk datteren Victoria i 1903, men dette kunne ikke redde ekteskapet. I 1905 flytta de inn i en nybygd villa i [[Drøbak]]. Selv om han nå solgte godt hadde han også et stort forbruk i sitt hektiske kaféliv, og dermed ble det økonomiske vansker. I 1908 ble ekteskapet offisielt oppløst etter at de hadde vært separert en tid. | I 1898 fikk han sitt første stipend, og reiste sammen med kona til [[Finland]]. De fortsatte så gjennom [[Russland]] til Kaukasus og [[Tyrkia]]. Det var under denne reisa, allerede i Finland, at ekteskapet for alvor begynte å slå sprekker. I reiseskildringa ''I Æventyrland'' omtaler han henne som «sitt reisefølge». De fikk datteren Victoria i 1903, men dette kunne ikke redde ekteskapet. I 1905 flytta de inn i en nybygd villa i [[Drøbak]]. Selv om han nå solgte godt hadde han også et stort forbruk i sitt hektiske kaféliv, og dermed ble det økonomiske vansker. I 1908 ble ekteskapet offisielt oppløst etter at de hadde vært separert en tid. | ||
| Linje 64: | Linje 65: | ||
I 1909 gifta han seg på nytt med Marie Andersen. Hun var skuespiller, og de traff hverandre under en nyoppsetting av ''Ved Rigets Port'' på [[Nationaltheatret]]. Etter en kort tid ble de forlova, og hadde et intenst kjærlighetsforhold. De gifta seg hos byfogden i Kristiania; Hamsun hadde i juni samme år meldt seg ut av [[Den norske kirke]] for å kunne bli borgerlig via. I 1911 kjøpte de gården [[Skogheim (Hamarøy)|Skogheim]] på [[Hamarøy]], som de drev sammen til 1917. Hamsun foretrakk å skrive andre steder, så heller ikke dette ekteskapet var fritt for gnisninger - skuespilleren fra byen ville egentlig ikke være gårdskone med alt ansvar for drifta når han var borte. | I 1909 gifta han seg på nytt med Marie Andersen. Hun var skuespiller, og de traff hverandre under en nyoppsetting av ''Ved Rigets Port'' på [[Nationaltheatret]]. Etter en kort tid ble de forlova, og hadde et intenst kjærlighetsforhold. De gifta seg hos byfogden i Kristiania; Hamsun hadde i juni samme år meldt seg ut av [[Den norske kirke]] for å kunne bli borgerlig via. I 1911 kjøpte de gården [[Skogheim (Hamarøy)|Skogheim]] på [[Hamarøy]], som de drev sammen til 1917. Hamsun foretrakk å skrive andre steder, så heller ikke dette ekteskapet var fritt for gnisninger - skuespilleren fra byen ville egentlig ikke være gårdskone med alt ansvar for drifta når han var borte. | ||
{|style="float:right; clear:right; " | {| style="float:right; clear:right; " | ||
|-style="vertical-align:top;" | |- style="vertical-align:top;" | ||
|{{thumb|Villa Havgløtt 1917.jpg|Villa Havgløtt i Larvik | |{{thumb|Villa Havgløtt 1917.jpg|[[Villa Havgløtt]] i Larvik da familien Hamsun flytta til huset.|[[Anders Beer Wilse]]|1917}} | ||
|{{thumb|Hovedhuset på Nørholm, Grimstad - no-nb digifoto 20150223 00111 bldsa HA0202.jpg|Våningshuset på Nørholm.|Ukjent|1944}} | |{{thumb|Hovedhuset på Nørholm, Grimstad - no-nb digifoto 20150223 00111 bldsa HA0202.jpg|Våningshuset på Nørholm.|Ukjent|1944}} | ||
|} | |} | ||
| Linje 105: | Linje 106: | ||
Selv om Hamsun uten tvil er en av våre største forfattere, førte hans handlinger og skriverier under krigen til at hans popularitet dalte. Det kom likevel nokså raskt artikler som forsvarte forfatteren, og påpekte at hans forfatterskap måtte sees for seg selv, og ikke i lys av hans handlinger under krigen. Det er ikke en urimelig holdning, ikke minst med tanke på at hans forfatterskap i all hovedsak stammer fra tida før han vendte seg mot nazismen. Og selv den romanen som kom etter at hans Hitler-svermeri tok til bærer får eller ingen spor av nazistisk ideologi. Like fullt er det ikke til komme bort fra at Hamsuns forhold til nazismen preger enhver debatt om ham. Selv om han er en selvsagt del av skolepensum i norsk, og hans bøker fortsatt leses av mange - og noen er filmatisert - har han ikke den samme status som for de få andre norske forfatterne av samme kaliber. | Selv om Hamsun uten tvil er en av våre største forfattere, førte hans handlinger og skriverier under krigen til at hans popularitet dalte. Det kom likevel nokså raskt artikler som forsvarte forfatteren, og påpekte at hans forfatterskap måtte sees for seg selv, og ikke i lys av hans handlinger under krigen. Det er ikke en urimelig holdning, ikke minst med tanke på at hans forfatterskap i all hovedsak stammer fra tida før han vendte seg mot nazismen. Og selv den romanen som kom etter at hans Hitler-svermeri tok til bærer får eller ingen spor av nazistisk ideologi. Like fullt er det ikke til komme bort fra at Hamsuns forhold til nazismen preger enhver debatt om ham. Selv om han er en selvsagt del av skolepensum i norsk, og hans bøker fortsatt leses av mange - og noen er filmatisert - har han ikke den samme status som for de få andre norske forfatterne av samme kaliber. | ||
På Hamarøy har man åpna [[Hamsunsenteret]] og [[Hamsuns barndomshjem]]. Planer om å åpne [[ | På Garmostrædet i Lom er Hamsunstugu åpen for publikum i sommersesongen. Hamsun var kanskje født der, og iallfall bodde familien der i hans tidlige barndom. Stua var blitt flyttet fra stedet, men ble på initiativ av [[Christianne Undset Svarstad]] gjenreist på Garmostrædet ved 100-årsjubileet for Hamsun i 1959. På Skultbakken i Vågå ble det i 2009 reist en helfigurs statue av Hamsun, utført av billedhuggeren [[Skule Waksvik]]. På Hamarøy har man åpna [[Hamsunsenteret]] og [[Hamsuns barndomshjem]]. Planer om å åpne [[Nørholm]] som besøkssenter ble det ikke noe av, da familien ikke ønska det. Det ble allikevel gitt penger fra statlig hold til vedlikehold av eiendommen. I Grimstad finner man [[Hamsunmuseet]]. Dette er ikke et vanlig, fysisk museum, men et nettbasert museum som plasserer Hamsun i Grimstad-landskapet, og som veileder interesserte om hvor man kan finne de fysiske minnene. Et av dem er [[Grimstad bibliotek]], der rettssaken mot Hamsun ble ført. | ||
Flere av bøkene hans er filmatisert etter krigen, med dansken Henning Carlsens ''Sult'' fra 1966 som et høydepunkt. Det er også lageten film om ham, ''Hamsun'' av Jan Troell fra 1995, samt fjernsynsserien ''Gåten Knut Hamsun'' fra 1996. Sistnevnte fikk laber mottagelse fordi den blanda fakta og fiksjon på en måte som gjorde de vanskelig for seerne å forstå hva som var hva. | Flere av bøkene hans er filmatisert etter krigen, med dansken Henning Carlsens ''Sult'' fra 1966 som et høydepunkt. Det er også lageten film om ham, ''Hamsun'' av Jan Troell fra 1995, samt fjernsynsserien ''Gåten Knut Hamsun'' fra 1996. Sistnevnte fikk laber mottagelse fordi den blanda fakta og fiksjon på en måte som gjorde de vanskelig for seerne å forstå hva som var hva. | ||
| Linje 123: | Linje 124: | ||
==Galleri== | ==Galleri== | ||
<gallery> | <gallery widths="180" heights="180"> | ||
Fil:Portrett av Knut Hamsun, 1914 - no-nb digifoto 20150114 00088 bldsa HA0188.jpg|Hamsun i 1914. {{byline|Anders Beer Wilse}} | Fil:Portrett av Knut Hamsun, 1914 - no-nb digifoto 20150114 00088 bldsa HA0188.jpg|Hamsun i 1914. {{byline|Anders Beer Wilse}} | ||
Fil:Portrett av Knut Hamsun, 1914 - no-nb digifoto 20150114 00089 bldsa HA0187.jpg|Hamsun i 1914. {{byline|Anders Beer Wilse}} | Fil:Portrett av Knut Hamsun, 1914 - no-nb digifoto 20150114 00089 bldsa HA0187.jpg|Hamsun i 1914. {{byline|Anders Beer Wilse}} | ||
| Linje 142: | Linje 143: | ||
Fil:3393 "A" - no-nb digifoto 20150114 00104 bldsa HA0169.jpg|Hamsun i 1936. {{byline|Anders Beer Wilse}} | Fil:3393 "A" - no-nb digifoto 20150114 00104 bldsa HA0169.jpg|Hamsun i 1936. {{byline|Anders Beer Wilse}} | ||
Fil:3395 "A" - no-nb digifoto 20150114 00097 bldsa HA0181.jpg|Hamsun i 1936. {{byline|Anders Beer Wilse}} | Fil:3395 "A" - no-nb digifoto 20150114 00097 bldsa HA0181.jpg|Hamsun i 1936. {{byline|Anders Beer Wilse}} | ||
Fil:Kanstadsamlingen - NMF010005-01621.jpg|Byste av Hamsun på Hamarøy. {{byline|Kanstad}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references/> | <references /> | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
| Linje 152: | Linje 154: | ||
===Primærkilder=== | ===Primærkilder=== | ||
:''Se artikkelen [[Arkivkilder til Knut Hamsun]] for en mer fyldig oversikt; nedenstående er kun kilder som er brukt i denne artikkelen. | :''Se artikkelen [[Arkivkilder til Knut Hamsun]] for en mer fyldig oversikt; nedenstående er kun kilder som er brukt i denne artikkelen.'' | ||
* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8915&idx_id=8915&uid=ny&idx_side=-238 Lom, Ministerialbok nr. 6A (1837-1863), Fødte og døpte 1859, side 236] (Knud Pedersens dåp, 1859, linje 134). | * [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8915&idx_id=8915&uid=ny&idx_side=-238 Lom, Ministerialbok nr. 6A (1837-1863), Fødte og døpte 1859, side 236] (Knud Pedersens dåp, 1859, linje 134). | ||
| Linje 170: | Linje 172: | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
* {{hbr1-1|pf01052429001375|Knut Hamsun}}. | * {{hbr1-1|pf01052429001375|Knut Hamsun}}. | ||
*[https://www.nb.no/bibliografi/hamsun/description Hamsun-bibliografi : litteratur om Knut Hamsun, Nasjonalbiblioteket] | |||
*[https://hamsunsenteret.no/no/velkommen Hamsunsenteret, Hamarøy] | |||
{{DEFAULTSORT:Hamsun, Knut}} | {{DEFAULTSORT:Hamsun, Knut}} | ||