291 440
redigeringer
→Gjennombruddet
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 59: | Linje 59: | ||
I 1904 ga Hamsun ut sin eneste diktsamling, ''Det vilde Kor''. Nordnorske motiv finnes i flere av dem, og det finner man også i romanen ''Sværmere'' fra samme år. | I 1904 ga Hamsun ut sin eneste diktsamling, ''Det vilde Kor''. Nordnorske motiv finnes i flere av dem, og det finner man også i romanen ''Sværmere'' fra samme år. | ||
{{thumb|Notis om Knut Hamsun i Harstad Tidende 24.juli 1913.jpg|I 1913 måtte Hamsun dementere rykter om at han ville flytte fra Nordland. Fra ''Harstad Tidende'' 24.juli 1913.}} | |||
Fram mot [[unionsoppløsninga]] i 1905 engasjerte Hamsun seg sterkt for løsriving fra Sverige. Han markerte seg også i 1907 med foredraget ''Ærer de unge'' i [[Studentersamfundet]]. Der angrep han det fjerde bud («Du skal hedre din far og din mor»), og mente at det er de unge som skal hedres, ikke de gamle. Denne alderstematikken, knyttes gjerne knyttes opp mot ei midtlivskrise, noe som kommer til syne i hans treromaner ''Under Høststjærnen'' fra 1907, ''En Vandrer spiller med Sordin'' fra 1909 og ''Den sidste Glæde'' fra 1912. Et viktig verk fra samme periode er ''Benoni og Rosa'', som er omtalt som et overgangsverk. | Fram mot [[unionsoppløsninga]] i 1905 engasjerte Hamsun seg sterkt for løsriving fra Sverige. Han markerte seg også i 1907 med foredraget ''Ærer de unge'' i [[Studentersamfundet]]. Der angrep han det fjerde bud («Du skal hedre din far og din mor»), og mente at det er de unge som skal hedres, ikke de gamle. Denne alderstematikken, knyttes gjerne knyttes opp mot ei midtlivskrise, noe som kommer til syne i hans treromaner ''Under Høststjærnen'' fra 1907, ''En Vandrer spiller med Sordin'' fra 1909 og ''Den sidste Glæde'' fra 1912. Et viktig verk fra samme periode er ''Benoni og Rosa'', som er omtalt som et overgangsverk. | ||
I 1909 gifta han seg på nytt med Marie Andersen. Hun var skuespiller, og de traff hverandre under en nyoppsetting av ''Ved Rigets Port'' på [[Nationaltheatret]]. Etter en kort tid ble de forlova, og hadde et intenst kjærlighetsforhold. De gifta seg hos byfogden i Kristiania; Hamsun hadde i juni samme år meldt seg ut av [[Den norske kirke]] for å kunne bli borgerlig via. I 1911 kjøpte de gården [[Skogheim (Hamarøy)|Skogheim]] på [[Hamarøy]], som de drev sammen til 1917. Hamsun foretrakk å skrive andre steder, så heller ikke dette ekteskapet var fritt for gnisninger - skuespilleren fra byen ville egentlig ikke være gårdskone med alt ansvar for drifta når han var borte. | I 1909 gifta han seg på nytt med Marie Andersen. Hun var skuespiller, og de traff hverandre under en nyoppsetting av ''Ved Rigets Port'' på [[Nationaltheatret]]. Etter en kort tid ble de forlova, og hadde et intenst kjærlighetsforhold. De gifta seg hos byfogden i Kristiania; Hamsun hadde i juni samme år meldt seg ut av [[Den norske kirke]] for å kunne bli borgerlig via. I 1911 kjøpte de gården [[Skogheim (Hamarøy)|Skogheim]] på [[Hamarøy]], som de drev sammen til 1917. Hamsun foretrakk å skrive andre steder, så heller ikke dette ekteskapet var fritt for gnisninger - skuespilleren fra byen ville egentlig ikke være gårdskone med alt ansvar for drifta når han var borte. | ||
{|style="float:right; clear:right; " | |||
|-style="vertical-align:top;" | |||
|{{thumb|Villa Havgløtt 1917.jpg|Villa Havgløtt i Larvik i 1917, året da familien Hamsun flytta til huset.|Anders Beer Wilse}} | |||
|{{thumb|Hovedhuset på Nørholm, Grimstad - no-nb digifoto 20150223 00111 bldsa HA0202.jpg|Våningshuset på Nørholm.|Ukjent|1944}} | |||
|} | |||
I 1910 kom en serie polemiske artikler som forsvarte bondenæringa og angrep moderne fenomener. Han skrev også artikler som talte Nordlands sak. Blant det han angrep var turisme, bilisme og utvandring. Da [[første verdenskrig]] hadde brutt ut forsvarte han [[Tyskland]] i en avisdebatt, og mente det var en naturnødvendighet at Tyskland ville beseire Storbritannia. Han kom også med et rasende angrep på den nye [[straffeloven]], der dødsstraff hadde blitt formelt avskaffa - særlig mente han at «barnemordersker» ble behandla for mildt. | I 1910 kom en serie polemiske artikler som forsvarte bondenæringa og angrep moderne fenomener. Han skrev også artikler som talte Nordlands sak. Blant det han angrep var turisme, bilisme og utvandring. Da [[første verdenskrig]] hadde brutt ut forsvarte han [[Tyskland]] i en avisdebatt, og mente det var en naturnødvendighet at Tyskland ville beseire Storbritannia. Han kom også med et rasende angrep på den nye [[straffeloven]], der dødsstraff hadde blitt formelt avskaffa - særlig mente han at «barnemordersker» ble behandla for mildt. | ||
I ''Markens Grøde'' fra 1917 kommer bondemotivet også inn i romanform. Våren 1917 flytta Hamsun og familien til [[Jegersborggate 10]], Villa Havgløtt, i [[Larvik]]. Han hadde skrivesperre, og det var upraktisk å bo så langt nord som Hamarøy. Først da han kom til Larvik klarte han å fullføre ''Markens Grøde'' i et skriveværelse han leide på [[Kringsjaa (Larvik)|Kringsjaa]]. Men han ville heller bo på gård, og fant [[Nørholm]] ved [[Grimstad]]. Der ble han og kona boende resten av livet. Han satte i stand den falleferdige gården - mest med innleid hjelp, men han tok også i sjøl når det var mulig. Da han vant Nobelprisen i litteratur i 1920 gikk en stor del av pengene til restaurering av gården. ''Markens Grøde'' ble filmatisert allerede i 1921. | I ''Markens Grøde'' fra 1917 kommer bondemotivet også inn i romanform. Våren 1917 flytta Hamsun og familien til [[Jegersborggate 10]], Villa Havgløtt, i [[Larvik]]. Han hadde skrivesperre, og det var upraktisk å bo så langt nord som Hamarøy. Først da han kom til Larvik klarte han å fullføre ''Markens Grøde'' i et skriveværelse han leide på [[Kringsjaa (Larvik)|Kringsjaa]]. Men han ville heller bo på gård, og fant [[Nørholm]] ved [[Grimstad]]. Der ble han og kona boende resten av livet. Han satte i stand den falleferdige gården - mest med innleid hjelp, men han tok også i sjøl når det var mulig. Da han vant Nobelprisen i litteratur i 1920 gikk en stor del av pengene til restaurering av gården. ''Markens Grøde'' ble filmatisert allerede i 1921. | ||
{{thumb|Portrett av Harald Grieg og Knut Hamsun, 1936 - no-nb digifoto 20150114 00102 bldsa HA0171.jpg|Harald Grieg og Knut Hamsun.|Anders Beer Wilse|1936}} | {{thumb|Portrett av Harald Grieg og Knut Hamsun, 1936 - no-nb digifoto 20150114 00102 bldsa HA0171.jpg|Harald Grieg og Knut Hamsun.|Anders Beer Wilse|1936}} | ||
I 1925 ble Hamsun den største aksjeseieren da [[Gyldendal Norsk Forlag]] ble oppretta som eget forlag ved hjemkjøp fra Danmark. Han ble i den forbindelse venn med forlagsdirektør [[Harald Grieg]]. På denne tida begynte han å bli plaga av hørselssvekkelse og skjelvinger i høyre hånd. Dette førte til depresjoner og isolasjon både fra omverdenen og familien. Han oppholdt seg mye i dikterstua han fikk reist på gården, eller han tok opphold på hoteller eller pensjonater for å skrive i fred. I denne perioden var han lite aktiv som samfunnsdebattant. Han skrev en del, men slet også med skrivesperre i så stor grad at han oppsøkte psykoanalytikeren [[Johannes Irgens Strømme]] i 1926. Hamsun ble dermed en av de første i Norge som gjennomgikk psykoanalyse. Hva dette hadde å si vites ikke, men han begynte å skrive aktivt igjen i 1927. Da kom ''Landstrykere'', første bind i en trilogi om vagabonden August. Sammen med ''Markens Grøde'' gjorde denne trilogien ham til en av de mest leste forfatterne i Norge, ikke bare blant de som var enige med ham, men også blant politiske motstandere. | I 1925 ble Hamsun den største aksjeseieren da [[Gyldendal Norsk Forlag]] ble oppretta som eget forlag ved hjemkjøp fra Danmark. Han ble i den forbindelse venn med forlagsdirektør [[Harald Grieg]]. På denne tida begynte han å bli plaga av hørselssvekkelse og skjelvinger i høyre hånd. Dette førte til depresjoner og isolasjon både fra omverdenen og familien. Han oppholdt seg mye i dikterstua han fikk reist på gården, eller han tok opphold på hoteller eller pensjonater for å skrive i fred. I denne perioden var han lite aktiv som samfunnsdebattant. Han skrev en del, men slet også med skrivesperre i så stor grad at han oppsøkte psykoanalytikeren [[Johannes Irgens Strømme]] i 1926. Hamsun ble dermed en av de første i Norge som gjennomgikk psykoanalyse. Hva dette hadde å si vites ikke, men han begynte å skrive aktivt igjen i 1927. Da kom ''Landstrykere'', første bind i en trilogi om vagabonden August. Sammen med ''Markens Grøde'' gjorde denne trilogien ham til en av de mest leste forfatterne i Norge, ikke bare blant de som var enige med ham, men også blant politiske motstandere. | ||
==Nazisme== | ==Nazisme== | ||