Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
→Familie
m (lenke) |
|||
| (14 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Knut Magne Haugland.jpg|Knut Haugland.|Faksimile fra ''Studentene fra 1937'' (1962).}} | ||
'''[[Knut Haugland|Knut Magne Haugland]]''' (født 23. september 1917 i [[Tinn kommune|Tinn]], død 25. desember 2009 i [[Bærum kommune|Bærum]]) var offiser, motstandsmann, tungtvannssabotør, og deltaker på Kon-Tiki-ekspedisjonen i 1947, senere delaktig i etableringen av både [[Kon-Tiki Museet]] og [[Norges Hjemmefrontmuseum]]. | |||
'''[[Knut Haugland|Knut Magne Haugland]]''' (født 23. september 1917 i [[Tinn kommune]], død 25. desember 2009) var offiser, | |||
== Familie == | == Familie == | ||
Haugland var født på [[Rjukan]] som sønn av snekker, senere vognfører på [[Krossobanen]] (Rjukans taubane), Olaf Olsen Haugland (1886–1944) fra [[Drangedal]] og Gunnhild Vegheim (1891–1977) fra [[Rauland]]. Foreldrene møttes på Rjukan der de begge hadde søkt jobb hos [[Norsk Hydro]]. Han giftet seg i 1951 med bibliotekar Ingeborg Prestholdt ( | Haugland var født på [[Rjukan]] som sønn av snekker, senere vognfører på [[Krossobanen]] (Rjukans taubane), Olaf Olsen Haugland (1886–1944) fra [[Drangedal]] og Gunnhild Vegheim (1891–1977) fra [[Rauland]]. Foreldrene møttes på Rjukan der de begge hadde søkt jobb hos [[Norsk Hydro]]. Han giftet seg i 1951 med bibliotekar Ingeborg Prestholdt (1921-2014). | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb høyre|Kvinneklinikken gamle Rikshospitalet.jpg|Det var her fra Kvinneklinikken ved det gamle Rikshospitalet at Haugland ble overrasket av Gestapo 1. april 1944, og måtte skyte seg fri. En blå plakett forteller om hendelsen.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
Knut Haugland | Knut Haugland tok examen artium på engelsklinjen i 1937 og realfaglig påbygging året etter. I 1938 begynte han på radiolinjen ved Ingeniørvåpenets befalsskole i Oslo. Under den tyske invasjonen av Norge i 1940 deltok han i kampene ved Narvik. Han gikk senere inn i [[Kompani Linge]] hvor han blant annet var telegrafist under [[Tungtvannsaksjonen]] mot Vemork. | ||
Fra 1944 bygget Knut Haugland opp et indre samband for [[Milorg]], et sambandsnett som ved krigens slutt hadde rundt 80 radiostasjoner. 1. april 1944 ble han overrasket av tyskerne mens han sendte fra Kvinneklinikken ved Rikshospitalet i Oslo, noe som resulterte i en dramatisk flukt der Haugland skjøt fire Gestapo-agenter for å komme seg unna. Hendelsen ble forøvrig dramatisert i filmen ''Omringet'' av [[Arne Skouen]] fra 1960. | Fra 1944 bygget Knut Haugland opp et indre samband for [[Milorg]], et sambandsnett som ved krigens slutt hadde rundt 80 radiostasjoner. 1. april 1944 ble han overrasket av tyskerne mens han sendte fra Kvinneklinikken ved Rikshospitalet i Oslo, noe som resulterte i en dramatisk flukt der Haugland skjøt fire Gestapo-agenter for å komme seg unna. Hendelsen ble forøvrig dramatisert i filmen ''Omringet'' av [[Arne Skouen]] fra 1960. | ||
| Linje 19: | Linje 18: | ||
Fra 1962 var Haugland med på å etablere [[Norges Hjemmefrontmuseum]] på Akershus festning. Her var han bestyrer fra 1963 til 1983. Dette var hans egentlige jobb i denne perioden. | Fra 1962 var Haugland med på å etablere [[Norges Hjemmefrontmuseum]] på Akershus festning. Her var han bestyrer fra 1963 til 1983. Dette var hans egentlige jobb i denne perioden. | ||
Haugland var oberstløytnant ved fratredelsen. | Haugland var oberstløytnant ved fratredelsen. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb | {{thumb|Knut Haugland portrettrelieff Kon-Tiki Museet.jpg|Portrettrelief av Knut Haugland, utført av [[Johan B. Hygen]], ved inngangen til Kon-Tiki-museet.|Stig Rune Pedersen (2014)}} | ||
{{thumb|Knut Magne Haugland gravminne Bærum.jpg|Knut Haugland er gravlagt ved [[Steinsskogen gravlund (Bærum)|Steinsskogen gravlund]] i Bærum.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2023)}} | |||
I en nekrolog i Aftenposten 6. januar 2010 ga | I en nekrolog i Aftenposten 6. januar 2010 ga Joachim Rønneberg denne beskrivelsen av Knut Haugland (utdrag): | ||
{{sitat|Det var Knut som holdt kontakten mellom den allierte krigsledelsen i Storbritannia og oss i felten under Tungtvannsaksjonen. Men Knut gjorde så uendelig mye mer: Han delte sine kunnskaper og sine erfaringer med nye telegrafister og nye motstandsgrupper. Knut var et forbilde for mange av oss – enten vi var utstyrt med morsenøkkel eller sprengstoff. Han har skrevet sitt navn med store bokstaver inn i frigjøringskampens historie.}} | {{sitat|Det var Knut som holdt kontakten mellom den allierte krigsledelsen i Storbritannia og oss i felten under Tungtvannsaksjonen. Men Knut gjorde så uendelig mye mer: Han delte sine kunnskaper og sine erfaringer med nye telegrafister og nye motstandsgrupper. Knut var et forbilde for mange av oss – enten vi var utstyrt med morsenøkkel eller sprengstoff. Han har skrevet sitt navn med store bokstaver inn i frigjøringskampens historie.}} | ||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
*Aftenposten 6. januar 2010, nekrolog over Haugland av Joachim Rønneberg. | *Aftenposten 6. januar 2010, nekrolog over Haugland av Joachim Rønneberg. | ||
* Svein | * Sæter, Svein: ''Operatøren : Knut Hauglands egen beretning''. Utg. Cappelen Damm. Oslo. 2009. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014022106053}}. | ||
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Knut_M_Haugland/utdypning Ivar Kraglund i Norsk biografisk leksikon om Knut Haugland]. | *[http://snl.no/.nbl_biografi/Knut_M_Haugland/utdypning Ivar Kraglund i Norsk biografisk leksikon om Knut Haugland]. | ||
*''Studentene fra 1937''. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1937. 1962. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013060405005}}. | |||
*{{hbr1-1|pc00000002657978|Knut Magne Haugland}} | |||
{{DEFAULTSORT:Haugland,Knut}} | {{DEFAULTSORT:Haugland,Knut}} | ||
[[Kategori:Offiserer]] | |||
[[Kategori:Oppdagere]] | |||
[[Kategori:Motstandsfolk]] | [[Kategori:Motstandsfolk]] | ||
[[Kategori:Kompani Linge]] | [[Kategori:Kompani Linge]] | ||