Knut Liestøl (1881–1952): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Knut Liestøl (1881–1952)|Knut Liestøl]]''' (født i [[Åseral]] 13. november 1881, død i [[Bærum]] 26. juni 1952) var folklorist. Foreldrene var bonde Olav Liestøl og Sigrid Røynlid. Han giftet seg i 1913 med Signe Høgetveit (1890–1972) frå Vinje. [[Lars Liestøl]] var farbror hans.
'''[[Knut Liestøl (1881–1952)|Knut Liestøl]]''' (fødd i [[Åseral]] 13. november 1881, død i [[Bærum]] 26. juni 1952) var folklorist. Foreldra var bonde Olav Liestøl og Sigrid Røynlid. Han gifta seg i 1913 med Signe Høgetveit (1890–1972) frå Vinje. [[Lars Liestøl]] var farbror hans.


Knut Liestøl var elev av [[Moltke Moe]]. Sammen gav de ut samlinga ''Norske folkevisor fraa millomalderen'' (1912). Etter Moes død (1913) grunnla han [[Norsk folkeminnesamling]] ved Universitetet i Kristiania i 1914 og styrte den til 1951. I 1917 ble han professor i norsk folkeminnevitenskap han etterfulgte Moltke Moe – og denne stillinga hadde han resten av livet, med unntak av årene 1933–35 da han var statsråd i Johan Ludvig Mowinckels regjering. Liestøl var kirke- og undervisningsminister da [[NRK|Norsk rikskringskasting]] kom i gang. I 1920 var han med på å stifte [[Norsk Folkeminnelag]] og var styremedlem der i 31 år.
Etter mellomskuleeksamen (1899) var han eit par år huslærar hos farbroren på Frøysnes i Bygland, den gongen eit kultursentrum i Setesdal. Her vakna interessa hans for den gamle folkediktinga. Han tok artium på Aars og Voss' skole og tok til å studere filologi. Engelsk hovudfag tok han i 1908. Året etter vart han tilsett som dosent i landsmål ved universitetet. I 1915 tok han doktorgraden på avhandlinga ''Norske trollvisor og norrøne sogor''.
 
Avgjerande for framtidsvegen hans var at han tidleg vart kjend med [[Moltke Moe]]. Liestøl vart hans elev og saman gav dei ut samlinga ''Norske folkevisor fraa millomalderen'' (1912). Etter Moes død (1913) grunnla han [[Norsk Folkeminnesamling]] ved universitetet i 1914 og styrde den til 1951. I 1917 vart han professor i norsk folkeminnevitskap embetet etter Moltke Moe – og denne stillinga hadde han resten av livet, med unntak av åra 1933–35 da han var statsråd i Johan Ludvig Mowinckels regjering. Det var Liestøl som var kyrkje- og undervisningsminister da [[NRK|Norsk rikskringskasting]] kom i gang.  
 
I 1920 var han med på å skipa [[Norsk Folkeminnelag]] og var styremedlem til 1951.  


== Kjelder og litteratur ==
== Kjelder og litteratur ==
Hodne, Ørnulf: artikkel i ''Norsk biografisk leksikon'', bind 6. 2003.
*{{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Knut_Liestøl|Knut Liestøl}}


== Bibliografi (utvalg) ==
== Bibliografi (utval) ==
* (sm.m. Moltke Moe): ''Norske folkevisor fraa millomalderen''. Jacob Dybwads Forlag. Kristiania 1912.
* ''Norske folkevisor fraa millomalderen'' (sm.m. Moltke Moe). 1912.
* ''Norske trollvisor og norrøne sogor''. Olaf Norlis Forlag. Kristiania 1915.
* ''Norsk folkedikting''. 1914.
* (sm.m. Moltke Moe): ''Norske folkevisor. Folkeutgave''. Band I-III. Jacob Dybwads Forlag. Kristiania 1920-24.
* ''Norske trollvisor og norrøne sogor'', dr.avh. 1915.
* ''Norske ættesogor''. Olaf Norlis Forlag. Kristiania 1922.
* ''Norske folkevisor. Folkeutgåve'', band I-III. 1920-24.
* ''Målreising''. Olaf Norlis Forlag. Oslo 1927.
* ''Norske ættesogor''. 1922.
* ''Upphavet til den islendske ættesaga''. Aschehoug forlag. Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Oslo 1929. (Oversettelser: ''The Origin of the Icelandic Family Sagas''. Oslo 1930. ''Der Ursprung der Isländersaga/Tradition und verfasser in der Isländischen Familiensaga''. Darmstadt 1974.)
* ''Målreising''. 1927.
* ''Saga og folkeminne''. Olaf Norlis Forlag. Oslo 1941.
* ''Upphavet til den islendske ættesaga''. 1929. (Oversettelser: ''The Origin of the Icelandic Family Sagas''. Oslo 1930. ''Der Ursprung der Isländersaga/Tradition und verfasser in der Isländischen Familiensaga''. Darmstadt 1974.)
* ''Helsingshefte til Knut Liestøl på 60-årsdagen hans 13. november 1941 frå Syn og Segn''. Det norske samlaget. Oslo 1941.
* ''Saga og folkeminne'', festskrift til Knut Liestøl på seksti-årsdagen 13. november 1941. 1941.
* ''Scottish and Norwegian Ballads''. Studia Norvegica No. 1. 1946.
* ''Helsingshefte til Knut Liestøl på 60-årsdagen hans 13. november 1941 frå Syn og Segn''. 1941.
* ''Draumkvædet. A Norwegian Visionary Poem from the Middle Ages''. Studia Norvegica No. 3. 1946.
* ''Scottish and Norwegian Ballads''. 1946.
* ''P. Chr. Asbjørnsen. Mannen og livsverket''. Johan Grundt Tanum. Oslo 1947.
* ''Draumkvæde. A Norwegian Visionary Poem from the Middle Ages''. 1946.
* ''Moltke Moe''. Aschehoug forlag. Oslo 1949.
* ''P. Chr. Asbjørnsen. Mannen og livsverket''. 1947.
* ''Knut Liestøl. In memoriam''. Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 76. Oslo 1955.
* ''Moltke Moe''. 1949.
* ''Ivar Aasen''. Norske Folkeskrifter nr. 95. Oslo 1963.
* ''Knut Liestøl. In memoriam''. 1955.
* ''Den norrøne arven''. Universitetsforlaget. Oslo 1970.
* ''Ivar Aasen''. 1963.
* ''Botnedalen''. Ved [[Harald Kihle]], Knut Liestøl og [[Henrik Sørensen]]. Tokke historielag. Skien 1984. (Bygger et etterlatt manuskript av Liestøl.)
* ''Den norrøne arven''. 1970.
* ''Botnedalen''. Ved [[Harald Kihle]], Knut Liestøl og [[Henrik Sørensen]]. 1984. (Byggjer eit etterlate manuskript av Liestøl.)


{{DEFAULTSORT:LIESTØL; KNUT}}
{{DEFAULTSORT:LIESTØL; KNUT}}
Linje 28: Linje 33:
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Åseral kommune]]
[[Kategori:Åseral kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Professorer]]
[[Kategori:Professorer]]
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Statsråder]]
[[Kategori:Statsråder]]
[[Kategori:Venstrepolitikere]]
[[Kategori:Målfolk]]
[[Kategori:Fødsler i 1881]]
[[Kategori:Fødsler i 1881]]
[[Kategori:Dødsfall i 1952]]
[[Kategori:Dødsfall i 1952]]
{{nn}}

Sideversjonen fra 4. apr. 2019 kl. 12:29

Knut Liestøl (fødd i Åseral 13. november 1881, død i Bærum 26. juni 1952) var folklorist. Foreldra var bonde Olav Liestøl og Sigrid Røynlid. Han gifta seg i 1913 med Signe Høgetveit (1890–1972) frå Vinje. Lars Liestøl var farbror hans.

Etter mellomskuleeksamen (1899) var han eit par år huslærar hos farbroren på Frøysnes i Bygland, den gongen eit kultursentrum i Setesdal. Her vakna interessa hans for den gamle folkediktinga. Han tok artium på Aars og Voss' skole og tok til å studere filologi. Engelsk hovudfag tok han i 1908. Året etter vart han tilsett som dosent i landsmål ved universitetet. I 1915 tok han doktorgraden på avhandlinga Norske trollvisor og norrøne sogor.

Avgjerande for framtidsvegen hans var at han tidleg vart kjend med Moltke Moe. Liestøl vart hans elev og saman gav dei ut samlinga Norske folkevisor fraa millomalderen (1912). Etter Moes død (1913) grunnla han Norsk Folkeminnesamling ved universitetet i 1914 og styrde den til 1951. I 1917 vart han professor i norsk folkeminnevitskap – embetet etter Moltke Moe – og denne stillinga hadde han resten av livet, med unntak av åra 1933–35 da han var statsråd i Johan Ludvig Mowinckels regjering. Det var Liestøl som var kyrkje- og undervisningsminister da Norsk rikskringskasting kom i gang.

I 1920 var han med på å skipa Norsk Folkeminnelag og var styremedlem til 1951.

Kjelder og litteratur

Bibliografi (utval)

  • Norske folkevisor fraa millomalderen (sm.m. Moltke Moe). 1912.
  • Norsk folkedikting. 1914.
  • Norske trollvisor og norrøne sogor, dr.avh. 1915.
  • Norske folkevisor. Folkeutgåve, band I-III. 1920-24.
  • Norske ættesogor. 1922.
  • Målreising. 1927.
  • Upphavet til den islendske ættesaga. 1929. (Oversettelser: The Origin of the Icelandic Family Sagas. Oslo 1930. Der Ursprung der Isländersaga/Tradition und verfasser in der Isländischen Familiensaga. Darmstadt 1974.)
  • Saga og folkeminne, festskrift til Knut Liestøl på seksti-årsdagen 13. november 1941. 1941.
  • Helsingshefte til Knut Liestøl på 60-årsdagen hans 13. november 1941 frå Syn og Segn. 1941.
  • Scottish and Norwegian Ballads. 1946.
  • Draumkvæde. A Norwegian Visionary Poem from the Middle Ages. 1946.
  • P. Chr. Asbjørnsen. Mannen og livsverket. 1947.
  • Moltke Moe. 1949.
  • Knut Liestøl. In memoriam. 1955.
  • Ivar Aasen. 1963.
  • Den norrøne arven. 1970.
  • Botnedalen. Ved Harald Kihle, Knut Liestøl og Henrik Sørensen. 1984. (Byggjer på eit etterlate manuskript av Liestøl.)