Knut O. Bø (1896–1944): Forskjell mellom sideversjoner

m
(puss, med stor takk :))
Linje 67: Linje 67:
== Gravferd og minnestein ==
== Gravferd og minnestein ==
{{thumb|Gravferdsfylgjet til Knut Bø 19 juli 1945.jpg|Likferdsfylgjet til Knut Bø i Valle.|Jon Løyland. Frå Setesdalsmuseet.}}
{{thumb|Gravferdsfylgjet til Knut Bø 19 juli 1945.jpg|Likferdsfylgjet til Knut Bø i Valle.|Jon Løyland. Frå Setesdalsmuseet.}}
12. juli 1945 melde ''Fædrelandsvennen'' på framsida at levningane etter Knut og fire andre var funne og identifisert, og 19. juli var det stor likferd for han i Setesdal. ''Fædrelandsvennen'' hadde denne overskrifta på framsida 20. Juli: «Den største gravferd i Setesdal i manns minne». Den samla folk frå heile Setesdal, og byrja med ei markering i [[Fredheim bedehus (Byglandsfjord)|bedehuset på Byglandsfjord]], før kista vart køyrd i eit fylgje på 15—20 bilar til Harstadberg i Valle. Herfrå tok dei militære over og bar båra fram til kyrkja. Framfor følgjet gjekk Vennesla musikkorps og spela, så militærtroppen som bar kista og deretter familien. Militærtroppen vart leia av kaptein Olav O. Nomeland (kommandant på Evjemoen) og løytnant J.J. Johnston frå dei allierte. Bak fylgde folk som ville syna Knut sin siste vyrdnad, så prosesjonen vart lang, og ved kyrkja venta valldølane. Kyrkja hadde sitjeplass til 600, men det vart for smått, så mange blei att ute på kyrkjebakken då kista blei sett i koret medan kransar og blomar vart lagd rundt henne. Åtte Grinifangar som hadde sete i fangenskap saman med Knut, stod æresvakt saman med norske og britiske militære.
12. juli 1945 melde ''Fædrelandsvennen'' på framsida at levningane etter Knut og fire andre var funne og identifisert, og 19. juli var det stor likferd for han i Setesdal. ''Fædrelandsvennen'' hadde denne overskrifta på framsida 20. juli: «Den største gravferd i Setesdal i manns minne». Den samla folk frå heile Setesdal, og byrja med ei markering i [[Fredheim bedehus (Byglandsfjord)|bedehuset på Byglandsfjord]], før kista vart køyrd i eit fylgje på 15—20 bilar til Harstadberg i Valle. Herfrå tok dei militære over og bar båra fram til kyrkja. Framfor følgjet gjekk Vennesla musikkorps og spela, så militærtroppen som bar kista og deretter familien. Militærtroppen vart leia av kaptein Olav O. Nomeland (kommandant på Evjemoen) og løytnant J.J. Johnston frå dei allierte. Bak fylgde folk som ville syna Knut sin siste vyrdnad, så prosesjonen vart lang, og ved kyrkja venta valldølane. Kyrkja hadde sitjeplass til 600, men det vart for smått, så mange blei att ute på kyrkjebakken då kista blei sett i koret medan kransar og blomar vart lagd rundt henne. Åtte Grinifangar som hadde sete i fangenskap saman med Knut, stod æresvakt saman med norske og britiske militære.
   
   
Gravferda begynte med «Våren» av Grieg før soknepresten i Valle, Åsulv Austad, preika. Deretter song dei frammøtte den samme salma som fangane hadde sunge ved nattverden på «Fallskjermen» på Grini før dei vart frakta til Trandumskogen, «Så ta da mine hender». Fleire kransar vart lagde ned, soknepresten la ned ein frå Valle herad, og frå Bygland herad kom ordførar Jørund Kvåle med krans og tale. Auver O. Stavenes la ned ein krans frå Grinifangar som sat saman med Knut. Vidare var det kransar mellom anna frå L/L Setesdalens Automobilrutor, mor til Knut og Olav Stousland. Blant talarane var og Jon Bjørgulvson Rysstad som las eit dikt han hadde skrive. Den siste salma før dei bar kista ut, var «Den store kvite flokk me sjå». Bygland sin sokneprest, Reidar Bolling, forretta ved jordfestinga. Til slutt vart «Gud signe vårt dyre fedreland» og «Ja, vi elsker» sunge. Ved grava takka Siri, kona til Knut, for den store medkjensla og respekta som vart synt. Her vart og fleire helsingar framførde.
Gravferda begynte med «Våren» av Grieg før soknepresten i Valle, Åsulv Austad, preika. Deretter song dei frammøtte den samme salma som fangane hadde sunge ved nattverden på «Fallskjermen» på Grini før dei vart frakta til Trandumskogen, «Så ta da mine hender». Fleire kransar vart lagde ned, soknepresten la ned ein frå Valle herad, og frå Bygland herad kom ordførar Jørund Kvåle med krans og tale. Auver O. Stavenes la ned ein krans frå Grinifangar som sat saman med Knut. Vidare var det kransar mellom anna frå L/L Setesdalens Automobilrutor, mor til Knut og Olav Stousland. Blant talarane var og Jon Bjørgulvson Rysstad som las eit dikt han hadde skrive. Den siste salma før dei bar kista ut, var «Den store kvite flokk me sjå». Bygland sin sokneprest, Reidar Bolling, forretta ved jordfestinga. Til slutt vart «Gud signe vårt dyre fedreland» og «Ja, vi elsker» sunge. Ved grava takka Siri, kona til Knut, for den store medkjensla og respekta som vart synt. Her vart og fleire helsingar framførde.
Linje 92: Linje 92:
   
   
Namnet hans er og hogge inn i minnesteinen som står på Knutsbakk, ikkje langt frå [[Bygland kyrkje]], til minne om dei frå Bygland som fall for fedrelandet i fridomsstriden 1940-1945.
Namnet hans er og hogge inn i minnesteinen som står på Knutsbakk, ikkje langt frå [[Bygland kyrkje]], til minne om dei frå Bygland som fall for fedrelandet i fridomsstriden 1940-1945.
 
== Referansar ==
== Referansar ==
<references />
<references />
Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043

redigeringer