Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(lenker, {{bm}}) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Knut Sevaldsen Bang]]''' (født i 1633 i [[Oslo]], død 1694 på [[Toten]]) var prest. Faren, [[Sevald Thomassøn]], var sogneprest og moren het [[Maragarethe Madsdatter Bang]]. | '''[[Knut Sevaldsen Bang]]''' (født i 1633 i [[Oslo]], død 1694 på [[Toten]]) var prest. Faren, [[Sevald Thomassøn]], var sogneprest og moren het [[Maragarethe Madsdatter Bang]]. | ||
I tidlig ungdom startet Knut Sevaldsen Bang på den kongelige skole i Sorø Danmark. I 1656 ble han skrevet inn ved [[Sorø akademi|Sorø Akademi]], en av Danmarks eldste kostskoler. Hans læremester var rektor og magister Hans Sørenssen Leth. | I tidlig ungdom startet Knut Sevaldsen Bang på den kongelige skole i Sorø i Danmark. I 1656 ble han skrevet inn ved [[Sorø akademi|Sorø Akademi]], en av Danmarks eldste kostskoler. Hans læremester var rektor og magister Hans Sørenssen Leth. | ||
8. august 1662 ble han ansatt som sogneprest i [[Hoff kirke|«Totens kirke»]]. Han ble ansett som en nidkjær og dyktig prest, men noe hissig og streng. Dette skaffet ham mange fiender, og det ble holdt en del rettsaker mot Hr. Knut. Blant annet ble han tiltalt for å ha deltatt i bryllup på nabogården [[Gile (Østre Toten gnr. 93/1)|Gile]] på en søndag. Han ble angitt for helligbrøde. Saken kom opp for domstolen i Kristiania, der Knut Sevaldsen Bang bedyret at «alt gik staseligt stille og sømmeligt til». Siden sognepresten aldri var skjødesløs i sitt embete, ikke hengiven til drukkenskap eller noen annen uskikk, ble det besluttet at han i det store og hele gavnet sin menighet. | 8. august 1662 ble han ansatt som sogneprest i [[Hoff kirke|«Totens kirke»]]. Han ble ansett som en nidkjær og dyktig prest, men noe hissig og streng. Dette skaffet ham mange fiender, og det ble holdt en del rettsaker mot Hr. Knut. Blant annet ble han tiltalt for å ha deltatt i bryllup på nabogården [[Gile (Østre Toten gnr. 93/1)|Gile]] på en søndag. Han ble angitt for helligbrøde. Saken kom opp for domstolen i Kristiania, der Knut Sevaldsen Bang bedyret at «alt gik staseligt stille og sømmeligt til». Siden sognepresten aldri var skjødesløs i sitt embete, ikke hengiven til drukkenskap eller noen annen uskikk, ble det besluttet at han i det store og hele gavnet sin menighet. | ||