291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Som trettenåring begynte han på [[realskole]]n i Namsos. Han var da den eneste i sin klasse fra [[folkeskole]]n som kom rett inn på realskole. Etter å ha fullført løpet der gikk han på gymnas i Namsos og avla [[examen artium]] i 1966. | Som trettenåring begynte han på [[realskole]]n i Namsos. Han var da den eneste i sin klasse fra [[folkeskole]]n som kom rett inn på realskole. Etter å ha fullført løpet der gikk han på gymnas i Namsos og avla [[examen artium]] i 1966. | ||
Etter militærtjeneste i [[HM Kongens Garde]] begynte han å studere ved [[Universitetet i Oslo]]. Planen var å bli [[lektor]] med hovedfag i nordisk litteratur og språk. Slik ble det ikke. Sprauten ble i studieåra trukket over til historiefaget, først og fremst av [[Sverre Steen]] som han hadde jevnlige samtaler med. I 1973 begynte han på hovedfag i historie. Han ville skrive en oppgave om et tema fra [[tydlig nytid]]. Dette var uvanlig; det store flertallet av hovedfagsstudentene valgte temaer fra 1900-tallet. Han fikk [[Gunnar Sandvik]] som veileder, og ble av ham leda inn på tollsystemet i det nordenfjelske Norge. Danske Bente Halding hadde skrevet en interessant artikkel om dette temaet sett fra et dansk ståsted, men det var gjort lite med det på norsk side, og det fantes et rikt arkivmateriale. Ikke minst var arkivet etter [[ | Etter militærtjeneste i [[HM Kongens Garde]] begynte han å studere ved [[Universitetet i Oslo]]. Planen var å bli [[lektor]] med hovedfag i nordisk litteratur og språk. Slik ble det ikke. Sprauten ble i studieåra trukket over til historiefaget, først og fremst av [[Sverre Steen]] som han hadde jevnlige samtaler med. I 1973 begynte han på hovedfag i historie. Han ville skrive en oppgave om et tema fra [[tydlig nytid]]. Dette var uvanlig; det store flertallet av hovedfagsstudentene valgte temaer fra 1900-tallet. Han fikk [[Gunnar Sandvik]] som veileder, og ble av ham leda inn på tollsystemet i det nordenfjelske Norge. Danske Bente Halding hadde skrevet en interessant artikkel om dette temaet sett fra et dansk ståsted, men det var gjort lite med det på norsk side, og det fantes et rikt arkivmateriale. Ikke minst var arkivet etter [[Hans Hornemann (1688–1764)|Hans Hornemann]] av stor interesse. | ||
Midt oppi det hele gifta Sprauten seg med [[Kari Falch Pedersen]], og de fikk sønnen Ola i 1973. I en tid hvor de fleste brukte mer enn de normerte tre semestre, så han at han av hensyn til familien måtte komme fort gjennom studiet og komme seg i jobb. | Midt oppi det hele gifta Sprauten seg med [[Kari Falch Pedersen]], og de fikk sønnen Ola i 1973. I en tid hvor de fleste brukte mer enn de normerte tre semestre, så han at han av hensyn til familien måtte komme fort gjennom studiet og komme seg i jobb. | ||