Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(kopi fra AB-l. Skal bearbeides) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (18 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Kolsåstoppen|Kolsås]]''', skogkledd ås i Bærum med en karakteristisk profil. Sett fra øst og vest danner åsen to topper, Nordre Kolsås, 379 moh, og Søndre Kolsås, ofte kalt Kolsåstoppen, 342 moh, med en meget bratt skrent mot sør | {{thumb|Kolsåstoppen Bærum 2012.jpg|Søndre Kolsåstopp sett fra [[Bryn kirkegård (Bærum)|Bryn kirkegård]], med noe av bebyggelsen i [[Løkenhavna]]|Stig Rune Pedersen}} | ||
{{thumb|Stovivannet.jpg|Nordre (t.v.) og Søndre Kolsåstopp sett fra nordvestre side av [[Stovivannet]].|Erik Unneberg/[[Bærum bibliotek]]|2009}} | |||
{{thumb|Gråmagan1.jpg|[[Bygdeborg|Bygdeborgen]] ''Gråmagan'' på rett ovenfor Dalbo gård mot [[Dælivannet]] inngår i [[Kolsås (verneområder)|Kolsås verneområde]]|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}} | |||
{{thumb|Vestre bygdeborg Kolsås.jpg|Vestre bygdeborg sett fra [[Gjettum (gård i Bærum)|Gjettum gård]]|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}} | |||
'''[[Kolsåstoppen|Kolsås]]''', skogkledd ås i [[Bærum kommune]] med en karakteristisk profil. Sett fra øst og vest danner åsen to topper, ''Nordre Kolsås'', 379 moh, og ''Søndre Kolsås'', ofte kalt Kolsåstoppen, 342 moh, med en meget bratt skrent mot sør. | |||
Særlig fra toppen av stupet i sør er det vid utsikt over Bærum og [[Oslofjorden]]s indre basseng. Ved foten under stupet i sørvest er [[Kolsås stasjon]], endestasjon for [[Kolsåsbanen]] fra Oslo. Inne i fjellet lå inntil 1994 hovedkvarteret for NATOs nordkommando (se [[Kolsås leir]]). Åsen har gitt navn til [[Kolsås (Bærum)|boligstrøket her]], med villabebyggelse særlig fra tiden etter [[andre verdenskrig]]. [[Kolsås skisenter]] ligger på nordsiden. | |||
== Verneområder == | |||
[[Kolsås (verneområder)|Kolsås verneområder]] utgjør det meste av sokgsområdene rundt [[Kolsås (Bærum)|Kolsås]] og området rundt [[Dælivannet]]. Dette ble ved [[Kongelig resolusjon|kgl. res.]] 30. juni 1978 fredet som [[landskapsvern]]område eller [[naturreservat]]. De fire naturreservatene ligger alle innenfor grensene til landskapsvernområdet. | |||
Kolsås | == Bygdeborger == | ||
{{utdypende artikkel|Bygdeborger på Kolsås}} | |||
Fire bygdeborger er registrert på Kolsås, de er hovedsakelig utilgjengelige fra tre kanter, kun fra nord. Tjuvenborgen (280 moh.) ved Knabberud skal ha navn etter [[Ole Høiland]] som på 1830-tallet røvet Norges Bank for 64 000 spesiedaler. Borgen på Gråmagan (174 moh.) opp for Dalbo er best bevart. Her er det tydelige spor av festningsverker, og bygdeborgen var uinntakelig fra tre kanter. Den tredje borgen (vestre) lå rett opp for [[KIF-hytta]]; den fjerde på Kløverkollen, også kalt Lille- eller Vesle-Kolsås. Borgene skulle gi vern mot fremmede inntrengere, sannsynligvis i folkevandringstiden i årene 400–600. De kan også ha vært kultsteder, der bygdefolket samlet seg ved spesielle anledninger. | |||
Kolsås har i hundre år stått sentralt i norsk klatresport, særlig sørveggen på Søndre Kolsås. Klatrefeltene omfatter i alt ca. 220 ruter. Filosofen og klatreren Peter Wessel | Navnets første ledd kan være mannsnavnet Kol, og åsen kan ha navn etter [[Kolsberg (gård i Bærum)|gården Kolsberg]], eller det kan bety «ås med koller». | ||
== Geologi == | |||
{{thumb|No-nb digibok 2012012708054 0021 1.jpg|Utsikt fra Kolsåstoppen|Norske næringsliv (1952)}}Kolsås' profil er karakteristisk for Oslofeltets lavaåser. Lavastrømmene, som størknet til hardt berg, la seg over eldre lag av løsere berg og beskyttet dem mot erosjon. Således er de bratte stupene øst, sør og vest for Kolsås dannet. Det går en egen geologisti fra [[Gamle Gjettum stasjon]] (hvor [[Levretoppen]] krysser [[Kolsåsbanen]]) til søndre Kolsås. Her finnes følgende geologiske lag: kambrosilurisk leirskifer og kalkstein, rødbrun sandstein fra yngste silur og overgang til devon, dernest rød permisk skifer og konglomerat. Over dette hviler de permiske lavabergartene, først gråsvart basalt og øverst den karakteristiske rombeporfyr. | |||
== Klatresport == | |||
Kolsås har i hundre år stått sentralt i norsk klatresport, særlig sørveggen på Søndre Kolsås. Klatrefeltene omfatter i alt ca. 220 ruter. Filosofen og klatreren [[Peter Wessel Zapffe]] kalte Kolsås for «Bærums Akropolis». | |||
{{artikkelkoord|59.920635|N|10.516663|Ø}} | {{artikkelkoord|59.920635|N|10.516663|Ø}} | ||
| Linje 16: | Linje 27: | ||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori:Kolsås]] | [[Kategori:Kolsås]] | ||
[[Kategori:Kolsås–Dælivann]] | |||
[[Kategori:Åser og høgder]] | [[Kategori:Åser og høgder]] | ||