Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Kolsåstoppen Bærum 2012.jpg| | {{thumb|Kolsåstoppen Bærum 2012.jpg|Søndre Kolsåstopp sett fra [[Bryn kirkegård (Bærum)|Bryn kirkegård]], med noe av bebyggelsen i [[Løkenhavna]]|Stig Rune Pedersen}} | ||
{{thumb|Stovivannet.jpg|Nordre (t.v.) og Søndre Kolsåstopp sett fra nordvestre side av [[Stovivannet]].|Erik Unneberg/[[Bærum bibliotek]]|2009}} | |||
{{thumb|Gråmagan1.jpg|[[Bygdeborg|Bygdeborgen]] ''Gråmagan'' på rett ovenfor Dalbo gård mot [[Dælivannet]] inngår i [[Kolsås (verneområder)|Kolsås verneområde]]|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}} | {{thumb|Gråmagan1.jpg|[[Bygdeborg|Bygdeborgen]] ''Gråmagan'' på rett ovenfor Dalbo gård mot [[Dælivannet]] inngår i [[Kolsås (verneområder)|Kolsås verneområde]]|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}} | ||
{{thumb|Vestre bygdeborg Kolsås.jpg|Vestre bygdeborg sett fra [[Gjettum (gård i Bærum)|Gjettum gård]]|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}} | {{thumb|Vestre bygdeborg Kolsås.jpg|Vestre bygdeborg sett fra [[Gjettum (gård i Bærum)|Gjettum gård]]|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}} | ||
| Linje 10: | Linje 11: | ||
== Bygdeborger == | == Bygdeborger == | ||
Fire bygdeborger er registrert på Kolsås. Tjuvenborgen ved Knabberud skal ha navn etter [[Ole Høiland]] som på 1830-tallet røvet Norges Bank for 64 000 spesiedaler. Borgen på Gråmagan opp for Dalbo er best bevart. Den tredje borgen (vestre) lå rett opp for [[KIF-hytta]]; den fjerde på Kløverkollen, også kalt Lille- eller Vesle-Kolsås. Borgene skulle gi vern mot fremmede inntrengere, sannsynligvis i folkevandringstiden i årene 400–600. De kan også ha vært kultsteder, der bygdefolket samlet seg ved spesielle anledninger. | {{utdypende artikkel|Bygdeborger på Kolsås}} | ||
Fire bygdeborger er registrert på Kolsås, de er hovedsakelig utilgjengelige fra tre kanter, kun fra nord. Tjuvenborgen (280 moh.) ved Knabberud skal ha navn etter [[Ole Høiland]] som på 1830-tallet røvet Norges Bank for 64 000 spesiedaler. Borgen på Gråmagan (174 moh.) opp for Dalbo er best bevart. Her er det tydelige spor av festningsverker, og bygdeborgen var uinntakelig fra tre kanter. Den tredje borgen (vestre) lå rett opp for [[KIF-hytta]]; den fjerde på Kløverkollen, også kalt Lille- eller Vesle-Kolsås. Borgene skulle gi vern mot fremmede inntrengere, sannsynligvis i folkevandringstiden i årene 400–600. De kan også ha vært kultsteder, der bygdefolket samlet seg ved spesielle anledninger. | |||
Navnets første ledd kan være mannsnavnet Kol, og åsen kan ha navn etter [[Kolsberg (gård i Bærum)|gården Kolsberg]], eller det kan bety «ås med koller». | Navnets første ledd kan være mannsnavnet Kol, og åsen kan ha navn etter [[Kolsberg (gård i Bærum)|gården Kolsberg]], eller det kan bety «ås med koller». | ||
== Geologi == | == Geologi == | ||
Kolsås' profil er karakteristisk for Oslofeltets lavaåser. Lavastrømmene, som størknet til hardt berg, la seg over eldre lag av løsere berg og beskyttet dem mot erosjon. Således er de bratte stupene øst, sør og vest for Kolsås dannet. Det går en egen geologisti fra Gjettum stasjon til søndre Kolsås. Her finnes følgende geologiske lag: kambrosilurisk leirskifer og kalkstein, rødbrun sandstein fra yngste silur og overgang til devon, dernest rød permisk skifer og konglomerat. Over dette hviler de permiske lavabergartene, først gråsvart basalt og øverst den karakteristiske rombeporfyr. | {{thumb|No-nb digibok 2012012708054 0021 1.jpg|Utsikt fra Kolsåstoppen|Norske næringsliv (1952)}}Kolsås' profil er karakteristisk for Oslofeltets lavaåser. Lavastrømmene, som størknet til hardt berg, la seg over eldre lag av løsere berg og beskyttet dem mot erosjon. Således er de bratte stupene øst, sør og vest for Kolsås dannet. Det går en egen geologisti fra [[Gamle Gjettum stasjon]] (hvor [[Levretoppen]] krysser [[Kolsåsbanen]]) til søndre Kolsås. Her finnes følgende geologiske lag: kambrosilurisk leirskifer og kalkstein, rødbrun sandstein fra yngste silur og overgang til devon, dernest rød permisk skifer og konglomerat. Over dette hviler de permiske lavabergartene, først gråsvart basalt og øverst den karakteristiske rombeporfyr. | ||
== Klatresport == | == Klatresport == | ||