291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Kategori endret.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
En '''kommune''' er et geografisk område med en lokal, folkevalgt myndighet på laveste nivå. Mellomnivået er [[fylkeskommune]], mens staten er det høyeste nivået. Kommunen ledes av [[formannskap]]et og det folkevalgte [[kommunestyre]]t. Kommunestyrer velges direkte hvert fjerde år. Hele Norges territorium med unntak av [[Svalbard]] og [[Jan Mayen]] er fordelt i kommuner. | En '''kommune''' er et geografisk område med en lokal, folkevalgt myndighet på laveste nivå. Mellomnivået er [[fylkeskommune]], mens staten er det høyeste nivået. Kommunen ledes av [[formannskap]]et og det folkevalgte [[kommunestyre]]t. Kommunestyrer velges direkte hvert fjerde år. Hele Norges territorium med unntak av [[Svalbard]] og [[Jan Mayen]] er fordelt i kommuner. | ||
Både betegnelsen og begrepet kommune (av communis, lat., felles) har lange røtter i norsk forvaltning, men kom med lov av [[14. januar]] [[1837]] (''Lov om Formandskaber paa Landet samt om Districternes almindelige Commune-Anliggender'') i alminnelig bruk. | == Betegnelse og navn == | ||
Både betegnelsen og begrepet kommune (av communis, lat., felles) har lange røtter i norsk forvaltning, men kom med lov av [[14. januar]] [[1837]] (''Lov om Formandskaber paa Landet samt om Districternes almindelige Commune-Anliggender'') i alminnelig bruk. Enkelte kommuner i tidligere [[Hordaland|Hordaland fylke]] valgte å bruke betegnelsen herad i stedet for kommune. Per 2020 holder [[Kvam herad]] og [[Ulvik herad]] på dette, og i tillegg skifta Voss navn til [[Voss herad]] da tidligere [[Granvin herad]] ble innlemma 1. januar 2020. Samme dag skifta Ullensvang navn fra herad til kommune som følge av kommunesammenslåing. | |||
Hovedregelen for kommunenavn er at det skal være et etablert stedsnavn. Mange kommuner har navn etter kommunesenteret eller et annet tettsted, mens andre bruker eldre områdenavn. I forbindelse med kommunesammenslåinger har man ofte tatt i bruk områdenavn som har tilknytning til flere av de tidligere kommunene, som [[Indre Østfold kommune|Indre Østfold]] og [[Hustadvika kommune|Hustadvika]]. I andre tilfeller har man valgt et stedsnavn som er tydelig plassert i den ene av kommunene, men som allikevel fungerer som samlende navn; et eksempel på dette er [[Færder kommune|Færder]] etter det kjente fyret. Et eksempel på at man bryter med prinsippet om å bruke et etablert stedsnavn er [[Fjord kommune]]. | |||
== Opprettelsen av kommunene == | |||
Loven bestemte at det i hvert «Præstegjeld» ''(et prestegjeld besto normalt av flere «kirkesogn»)'' skulle opprettes et «Formandskab» som skulle være på minst tre og ikke over ni medlemmer. Hver [[amtmann]] skulle bestemme antallet medlemmer. Dersom en «Kjøbstad» var en del av et prestegjeld, skulle den delen av prestegjeldet som lå utenfor kjøpstaden danne en egen kommune. Dersom et prestegjeld gikk over flere [[amt]]er, skulle hver del utgjøre en kommune. Formennene skulle velges av de etter manntallet stemmeberettigede i prestegjeldet, og deretter skulle det avholdes valg hvert annet år der halvparten av formennene var på valg. Hverken amtmenn, fogder, Sorenskrivere eller lensmenn kunne velges til formannskapet. I tillegg til formennene skulle det velges «Ræpræsentanter» (kommunestyre) som skulle være tre ganger antallet i formannskapet. Reglene for valg til kommunestyret var det samme som til formannskapet. | |||
== Politikk og struktur == | |||
En kommune kan inndeles i [[bydel]]er eller [[rode]]r. Kommunens utstrekning er blant annet basert på geografiske trekk som fjell eller vann og elver, kirkelige inndelinger i [[sokn|sogn]] (menigheter) samt eldre tiders herregårder og avtaler dem imellom. Da kommunikasjonen endret seg fra vann til landbasert samferdsel midt på 1900-tallet ble det aktuelt å gjøre tilsvarende endringer i kommunegrenser. Kommuner ble delt og slått sammen igjen på helt nye måter. Kommunegrensene som før gikk i fjellet ble nå flyttet til fjorden. Før bandt fjorden sammen, nå ble den grense mellom kommunene. Samtidig har byene vokst; dette har ført til at rundt de større byene er mange kommuner slått sammen. [[Kommunesammenslåing]]er har ofte vært omstridte endringer. | En kommune kan inndeles i [[bydel]]er eller [[rode]]r. Kommunens utstrekning er blant annet basert på geografiske trekk som fjell eller vann og elver, kirkelige inndelinger i [[sokn|sogn]] (menigheter) samt eldre tiders herregårder og avtaler dem imellom. Da kommunikasjonen endret seg fra vann til landbasert samferdsel midt på 1900-tallet ble det aktuelt å gjøre tilsvarende endringer i kommunegrenser. Kommuner ble delt og slått sammen igjen på helt nye måter. Kommunegrensene som før gikk i fjellet ble nå flyttet til fjorden. Før bandt fjorden sammen, nå ble den grense mellom kommunene. Samtidig har byene vokst; dette har ført til at rundt de større byene er mange kommuner slått sammen. [[Kommunesammenslåing]]er har ofte vært omstridte endringer. | ||