Kommunesammenslåing: Forskjell mellom sideversjoner

Nye kommunikasjonsmønstre hadde stor betydning da arbeidet med å finne en mer hensiktsmessig inndeling av kommune-Norge ble satt igang i 1950-åra. [[Schei-komiteen]] gikk gjennom alle kommunene og foreslo flere hundre sammenslåinger, og de fleste ble gjennomført.  

På 70-tallet var det få sammenslåinger, men på slutten av 80-tallet og tidlig på 90-tallet begynte man å slå sammen kommuner rundt de mellomstore byene. Sammenslåinger foregikk i [[Østfold]] og [[Vestfold]], men også rundt [[Hamar kommune|Hamar]], [[Hammerfest kommune|Hammerfest]] og [[Arendal kommune|Arendal]]. Buvik-utvalgets innstillinger sto sentralt i dette arbeidet.  

I 1988 ble storkommunen [[Larvik kommune|Larvik]] skapt ved å slå sammen de tidligere kommunene [[Tjølling kommune|Tjølling]], [[Hedrum kommune|Hedrum]], [[Brunlanes kommune|Brunlanes]] og Larvik.

I 1992 ble [[Arendal kommune|Arendal]] slått sammen med fire nabokommuner. Sammenslåingen ble vedtatt i Stortinget, selv om alle de fire nabokommunene hadde folkeavstemning med klart nei-flertall.  

Den økonomiske gevinsten var svært mager på kort sikt, så i tiden etter dette har det vært få sammenslåinger. Det ble diskutert i [[2004]] om en tredjedel av kommunene må slås sammen for å effektivisere driften, denne gangen basert på frivillighet. Dette har ført til at [[Skjerstad kommune]] ble en del av [[Bodø kommune|Bodø]] etter to stemmers overvekt i en folkeavstemning. I Buskerud har [[Røyken kommune|Røyken]] og [[Hurum kommune|Hurum]] stemt nei til sammenslåing.

For å ta hensyn til dette aspektet bestemte man i [[Fredrikstad kommune|Fredrikstad]]-distriktet at sammenslåingen i 1994 skulle være slik at de tidligere kommunenavnene skulle representere kommunedeler i den nye storkommunen. De tidligere kommunene [[Kråkerøy kommune|Kråkerøy]], [[Rolvsøy kommune|Rolvsøy]], [[Borge kommune (Østfold)|Borge]] og [[Onsøy kommune|Onsøy]] gikk dermed fra å være navn på kommuner til å bli navn på det nye Fredrikstads kommunedeler. Det geografiske området som før het Fredrikstad ble nå hetende kommunedel Sentrum.

Nabobyen Sarpsborg slo seg i 1992 sammen med kommunene [[Tune kommune|Tune]], [[Varteig kommune|Varteig]] og [[Skjeberg kommune|Skjeberg]]. I motsetning til Fredrikstad valgte man i [[Sarpsborg]] en mer sentralstyrt kommuneorganisering. Kommunene Fredrikstad og Sarpsborg grenser i dag til hverandre og det diskuteres kontinuerlig om også disse kommunene skal slå seg sammen til en ny storkommune, som i så fall ville blitt Norges fjerde største kommune, med over 120 000 innbyggere. Også [[Skien kommune|Skien]] og [[Porsgrunn kommune|Porsgrunn]], som ble nabobyer gjennom sammenslåingsbølgen på [[1960-tallet]] vurderes med jevne mellomrom sammenslått. [[Dobbeltby]]er er et begrep som kan brukes om [[Fredrikstad/Sarpsborg]] og [[Skien/Porsgrunn]]. I begge tilfelle er det ett [[tettsted]] i [[Statistisk sentralbyrå|SSB]]-statistikk.

På Nordmøre har [[Aure kommune|Aure]] og [[Tustna kommune|Tustna]] gått sammen til en kommune fra 1. januar 2006 på frivillig basis etter store bruprosjekter som har fjernet to fergestrekninger på [[riksvei 680]]. [[Kristiansund kommune|Kristiansund]] og [[Frei kommune|Frei]] slo seg frivillig sammen 1. januar 2008 etter folkeavstemning med flertall for i begge kommunene.

 

I [[Sør-Troms]] har [[Bjarkøy kommune|Bjarkøy]] gått opp i [[Harstad kommune|Harstad]] fra 1. januar [[2013]] med det for øye at øyene skulle få bedret kommunikasjonene med bysenteret Harstad. Imidlertid krangles det nå (2013) i [[Troms fylke]]. Politikere fra Nord-Troms og nærtliggende område vil ha en annerledes prioritering.

<references />

[[Kategori:Kommuner]]