291 440
redigeringer
→Kommunereformen 2014–2018
m (→Buvik-utvalget) |
|||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
== Schei-komiteen == | == Schei-komiteen == | ||
Nye kommunikasjonsmønstre hadde stor betydning da arbeidet med å finne en mer hensiktsmessig inndeling av kommune-Norge ble satt igang i 1950-åra. Schei- | Nye kommunikasjonsmønstre hadde stor betydning da arbeidet med å finne en mer hensiktsmessig inndeling av kommune-Norge ble satt igang i 1950-åra. [[Schei-komiteen]] gikk gjennom alle kommunene og foreslo flere hundre sammenslåinger, og de fleste ble gjennomført. | ||
Per 1. januar [[1957]] hadde [[Norge]] hele 680 herredskommuner<ref>St meld nr 32 (1994-95) ''Kommune- og fylkesinndelingen'' [http://odin.dep.no/krd/norsk/dok/regpubl/stmeld/016051-040005/ved004-bn.html vedlegg 4], Ot.prp. nr. 41 (2000-2001) ''Om lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova)'' [http://odin.dep.no/krd/norsk/dok/regpubl/otprp/016001-990058/hov002-bn.html kapittel 2].</ref>, 64 bykommuner og noen [[ladested]]er og andre områder med spesiell status. Det var svært mange små og ineffektive kommuner, og en større sammenslåingsprosess foregikk på [[1960-tallet]]. | Per 1. januar [[1957]] hadde [[Norge]] hele 680 herredskommuner<ref>St meld nr 32 (1994-95) ''Kommune- og fylkesinndelingen'' [http://odin.dep.no/krd/norsk/dok/regpubl/stmeld/016051-040005/ved004-bn.html vedlegg 4], Ot.prp. nr. 41 (2000-2001) ''Om lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova)'' [http://odin.dep.no/krd/norsk/dok/regpubl/otprp/016001-990058/hov002-bn.html kapittel 2].</ref>, 64 bykommuner og noen [[ladested]]er og andre områder med spesiell status. Det var svært mange små og ineffektive kommuner, og en større sammenslåingsprosess foregikk på [[1960-tallet]]. | ||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
Om slike sammenslåinger er det ellers å si at økonomisk gevinst er kun et av mange mål på hvorvidt en sammenslåing er vellykket. Andre hensyn som spiller inn kan være ønske om en mer samordnet samferdelspolitikk i en verden hvor avstandene bare blir mindre og mindre. Mer samordnet praktisering av statlig initiert politikk kan også fremmes av sammenslåing. Det største problemet med sammenslåing synes å være folklig motstand mot sammenslåing. Nordmenn er svært patriotisk innstilt til egen kommune og eget hjemsted. | Om slike sammenslåinger er det ellers å si at økonomisk gevinst er kun et av mange mål på hvorvidt en sammenslåing er vellykket. Andre hensyn som spiller inn kan være ønske om en mer samordnet samferdelspolitikk i en verden hvor avstandene bare blir mindre og mindre. Mer samordnet praktisering av statlig initiert politikk kan også fremmes av sammenslåing. Det største problemet med sammenslåing synes å være folklig motstand mot sammenslåing. Nordmenn er svært patriotisk innstilt til egen kommune og eget hjemsted. | ||
For å ta hensyn til dette aspektet bestemte man i [[Fredrikstad kommune|Fredrikstad]]-distriktet at sammenslåingen i 1994 skulle være slik at de tidligere kommunenavnene skulle representere kommunedeler i den nye storkommunen. De tidligere kommunene [[Kråkerøy]], [[Rolvsøy | For å ta hensyn til dette aspektet bestemte man i [[Fredrikstad kommune|Fredrikstad]]-distriktet at sammenslåingen i 1994 skulle være slik at de tidligere kommunenavnene skulle representere kommunedeler i den nye storkommunen. De tidligere kommunene [[Kråkerøy kommune|Kråkerøy]], [[Rolvsøy kommune|Rolvsøy]], [[Borge kommune (Østfold)|Borge]] og [[Onsøy kommune|Onsøy]] gikk dermed fra å være navn på kommuner til å bli navn på det nye Fredrikstads kommunedeler. Det geografiske området som før het Fredrikstad ble nå hetende kommunedel Sentrum. | ||
Nabobyen Sarpsborg slo seg i 1992 sammen med kommunene [[Tune]], [[Varteig]] og [[Skjeberg]]. I motsetning til | Nabobyen Sarpsborg slo seg i 1992 sammen med kommunene [[Tune kommune|Tune]], [[Varteig kommune|Varteig]] og [[Skjeberg kommune|Skjeberg]]. I motsetning til Fredrikstad valgte man i [[Sarpsborg]] en mer sentralstyrt kommuneorganisering. Kommunene Fredrikstad og Sarpsborg grenser i dag til hverandre og det diskuteres kontinuerlig om også disse kommunene skal slå seg sammen til en ny storkommune, som i så fall ville blitt Norges fjerde største kommune, med over 120 000 innbyggere. Også [[Skien kommune|Skien]] og [[Porsgrunn kommune|Porsgrunn]], som ble nabobyer gjennom sammenslåingsbølgen på [[1960-tallet]] vurderes med jevne mellomrom sammenslått. [[Dobbeltby]]er er et begrep som kan brukes om [[Fredrikstad/Sarpsborg]] og [[Skien/Porsgrunn]]. I begge tilfelle er det ett [[tettsted]] i [[Statistisk sentralbyrå|SSB]]-statistikk. | ||
Kommunene | |||
På Nordmøre har [[Aure kommune|Aure]] og [[Tustna]] gått sammen til en kommune fra 1. januar 2006 på frivillig basis etter store bruprosjekter som har fjernet to fergestrekninger på [[riksvei 680]]. [[Kristiansund]] og [[Frei]] slo seg frivillig sammen 1. januar 2008 etter folkeavstemning med flertall for i begge kommunene. | På Nordmøre har [[Aure kommune|Aure]] og [[Tustna kommune|Tustna]] gått sammen til en kommune fra 1. januar 2006 på frivillig basis etter store bruprosjekter som har fjernet to fergestrekninger på [[riksvei 680]]. [[Kristiansund kommune|Kristiansund]] og [[Frei kommune|Frei]] slo seg frivillig sammen 1. januar 2008 etter folkeavstemning med flertall for i begge kommunene. | ||
I [[Sør-Troms]] har [[Bjarkøy kommune|Bjarkøy]] gått opp i [[Harstad kommune|Harstad]] fra 1. januar [[2013]] med det for øye at øyene skulle få bedret kommunikasjonene med bysenteret Harstad. Imidlertid krangles det nå (2013) i [[Troms fylke]]. Politikere fra Nord-Troms og nærtliggende område vil ha en annerledes prioritering. | |||
==Samkommune== | ==Samkommune== | ||
| Linje 56: | Linje 56: | ||
Arkivinstitusjonene som oppbevarer materialet for kommuner vil vanligvis opplyse i sine kataloger og oversikter hvordan de har behandlet arkiver etter sammenslåtte kommuner. | Arkivinstitusjonene som oppbevarer materialet for kommuner vil vanligvis opplyse i sine kataloger og oversikter hvordan de har behandlet arkiver etter sammenslåtte kommuner. | ||
==Kommunereformen 2014–2018== | |||
I 2014 satte [[Erna Solbergs regjering]] ved kommunal- og moderniseringsminister [[Jan Tore Sanner]] ([[Høyre|H]]) i gang [[kommunereformen 2014–2018]]. Da reformen var gjennomført 1. januar 2020 hadde antall kommuner gått ned fra 428 til 354. | |||
== Referanse == | == Referanse == | ||
<references/> | <references /> | ||
== Se også == | == Se også == | ||
| Linje 66: | Linje 69: | ||
{{wikipedia|no}} | {{wikipedia|no}} | ||
[[Kategori:Kommuner | [[Kategori:Kommuner]] | ||