291 440
redigeringer
m
→Schei-komiteen
m (→Schei-komiteen) |
|||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Nye transportmåter var en viktig premiss for Schei-komiteen. Overgangen fra sjø- til landeveistransport skjedde hurtig. Veier ble bygd, bussruter og fergesamband ble opprettet, lokalbåtruter ble nedlagt. Fjorden hadde før bundet sammen. Nå skulle veiene binde sammen og de nye kommunegrensene ble ofte lagt midtfjords. | Nye transportmåter var en viktig premiss for Schei-komiteen. Overgangen fra sjø- til landeveistransport skjedde hurtig. Veier ble bygd, bussruter og fergesamband ble opprettet, lokalbåtruter ble nedlagt. Fjorden hadde før bundet sammen. Nå skulle veiene binde sammen og de nye kommunegrensene ble ofte lagt midtfjords. | ||
Schei-komiteen slo ikke bare kommunene sammen. Noen kommuner ble stykket opp i biter og tillagt nabokommunene. [[Stangvik]] | Schei-komiteen slo ikke bare kommunene sammen. Noen kommuner ble stykket opp i biter og tillagt nabokommunene. [[Stangvik kommune]] på Nordmøre er et eksempel på dette. Bygda Stangvik med kirken var senter i fjorden, der alle hadde et naturlig samlingspunkt da de rodde og seilte. Stangvik kommune ble spittet mellom tre nabokommuner. [[Bremsnes kommune]] er et annet eksempel. | ||
Det ble skapt store bykommuner som slukte omkringliggende småkommuner, blant annet for å lette byenes vekst. En strøm av protester raste, men kommunene ble likevel slått sammen. Noen få, som for eksempel [[Hole]] i Buskerud fikk senere løsrevet seg igjen. | Det ble skapt store bykommuner som slukte omkringliggende småkommuner, blant annet for å lette byenes vekst. En strøm av protester raste, men kommunene ble likevel slått sammen. Noen få, som for eksempel [[Hole kommune|Hole]] i Buskerud fikk senere løsrevet seg igjen. | ||
Selv om sammenslåingene på 60-tallet var upopulære, var de høyst nødvendige, selv om en og annen kommune nok kunne vært spart. Landet fikk en langt mer oversiktlig og velfungerende kommunestruktur. Toppåret var [[1964]], da ca. en fjerdedel av Norges kommuner ble lagt ned. Også i [[1963]] og [[1965]] var det svært mange sammenslåinger. | Selv om sammenslåingene på 60-tallet var upopulære, var de høyst nødvendige, selv om en og annen kommune nok kunne vært spart. Landet fikk en langt mer oversiktlig og velfungerende kommunestruktur. Toppåret var [[1964]], da ca. en fjerdedel av Norges kommuner ble lagt ned. Også i [[1963]] og [[1965]] var det svært mange sammenslåinger. | ||