Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 ble gjennomført den 9. september 2019, med valgting også 8. september i 154 kommuner. Det ble valgt representanter til alle kommunestyrer og fylkesting i landet.

Valgkretser og gjennomføring

Hver kommune og hvert fylke utgjorde en valgkrets, men i dette valget var det innført en spesiell ordning på grunn av kommunereformen 2014–2018. I og med at 121 kommuner er involvert i sammenslåingsprosesser, og skal bli til 47 nye kommuner, og at antall fylker reduseres fra 18 til 11, er det bestemt at de nye kommunene og fylkene skal fungere som valgkretser. Dette er organisert gjennom endringer i valgloven og tilhørende forskrift, samt gjennom to spesielle forskrifter som gjelder valg i 2018–2019. Valget i september 2019 gjennomføres altså som om endringene som skjer først 1. januar 2020 allerede er på plass.

154 kommuner har som nevnt valgt å ha valgting 8. og 9. september. Dette utgjør noe under halvparten av valgkretsene. Det ble åpna for forhåndsstemming 12. august, med 6. september som siste mulighet for dette. Stemmeberettigede som av helsemessige årsaker ikke kan stemme på annen måte, kan få besøk av en valgmedarbeider og stemme hjemmefra.

Oslo kommune fungerer også som fylke, og stemmeberettigede der kan derfor ikke stemme i fylkestingsvalg. Det er allikevel to valg å forholde seg til i Oslo, da det er parallelt valg til bydelsutvalg.

Valgbarhet og stemmerett

Den som har fylt atten år eller fyller atten år senest i løpet av valgåret, og er registrert bosatt i en valgkrets, har stemmerett i denne kretsen. Det er ikke krav om norsk statsborgerskap, men utenlandske borgere må ha bodd i Norge minst i tre sammenhengende år før valgdagen. Det er en gjensidig unntaksbestemmelse for nordiske borgere, som må ha bodd i Norge siden senest 30. juni 2019. Norske borgere har også stemmerett dersom de bor i utlandet; deres stemme kobles til kommunen de sist hadde tilhørighet til. Valgmanntallet ble låst 30. juni 2019; personer som flytta etter dette fortsatte å være manntallsført i kommunen de flytta fra.

Den som har stemmerett er også valgbar, og pliktig til å ta imot valg. Denne plikten kan bortfalle dersom man tilhører et annet parti enn de som ønsker å sette en opp på lista, eller dersom det er andre tungtveiende grunner. Enkelte personer er i kraft av sin stilling ikke valgbare; dette gjelder fylkesmann, assisterende fylkesmann, admministrasjonssjef og dennes stedfortreder i fylke eller kommune, leder av forvaltningsgren i fylke eller kommune, sekretær for kommunestyret eller fylkestinget, samt regnskaps- og revisjonsansvarlig i kommune eller fylke.

Valglister

Valglistene dekker som vanlig i lokalvalg en kombinasjon av etablerte politiske partier, samarbeidslister og bygdelister. De fleste av partiene som står i Partiregisteret var forhåndskvalifisert til å stille liste gjennom resultat i tidligere valg. Dette gjelder Arbeiderpartiet, Demokratene, Fremskrittspartiet, Helsepartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Liberalistene, Miljøpartiet De Grønne, Partiet De Kristne, Pensjonistpartiet, Piratpartiet, Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre.

Tidligere i 2019 ble det mye blest omkring motstand mot bompenger. Dette førte til at Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB), som ble grunnlagt i Stavanger i 2014, spredte seg til flere steder i landet. De stiller til valg i Stavanger, Sandnes, Sola, Klepp, Bergen, Askøy, (Øygarden, Skien, Porsgrunn og Oslo, samt til fylkestingsvalg i Rogaland, Vestland, Viken og Vestfold og Telemark. I august 2018 kom FNB inn i Partiregisteret. De kunne dermed stille liste etter forenkla regelverk der de hadde lokallag, og slapp å innhente underskrifter.

Fire registrerte partier fikk for lavt stemmetall i forrige valg, og måtte samle inn underskrifter; minimum 300 for å stille i en kommune og minimum 500 i et fylke. Dette gjelder Alliansen, Kystpartiet, Norges Kommunistiske Parti og Samfunnspartiet. Det samme gjelder også ikke-registrerte partier og sammenslutninger.

43 % av kandidatene er kvinner. Blant de etablerte partiene har Sosialistisk Venstreparti høyest kvinneandel med 55 %, mens Fremskrittspartiet har lavest med 28 %. Det er 29 lister som er helt uten kvinnelige kandidater. Disse omfatter sju lister fra Fremskrittspartiet, fem fra Høyre, en fra Kristelig Folkeparti, ni fra Liberalistene, to fra Miljøpartiet De Grønne, en fra Pensjonistpartiet, to fra Piratpartiet og to bygdelister. Det ble ikke levert inn noen lister med kun kvinner; høyest kvinneandel på enkeltlister hadde Venstre i Porsanger kommune med åtte kvinner og én mann, og MDG i Rakkestad kommune med sju kvinner og én mann.

Valgdeltakelse

Foreløpige tall fra 10. september 2019 viste at deltakelsen i kommunestyrevalget var på 64,5 %. Dette var en økning på over 4 prosentpoeng i forhold til forrige kommunestyrevalg. I fylkestingsvalget var deltakelsen på 59,7 %, mot 55,8 % ved forrige fylkestingsvalg.

Andelen forhåndsstemmer økte også. Omkring 32 % leverte forhåndsstemme, mot 24 % ved forrige valg.

Landsoversikt for kommunevalget

I et lokalvalg kan det være stor avstand mellom et partis prosentvise oppslutning og hvor mange representanter de får. Det kreves betydelig færre stemmer for å få en representant i en kommune med lavt folketall enn i en med høyt folketall, ettersom det ikke er noe direkte forhold mellom antall stemmeberettigede og antall representanter i kommunestyret. Dermed vil partiert som først og fremst har sine tyngdepunkt i byene ofte få mindre uttelling enn partier med tyngdepunkt i distriktene. Det gir også utslag på landsoversikten at enkelte partier bare stiller i én eller noen få kommuner. Partier som kommer svært langt ned på lista her, kan allikevel være store i det området de har stilt opp; for eksempel er Gran bygdeliste langt nede i tabellen, men var største parti i Gran kommune.

Landsoversikten er allikvel interessant, fordi den for de store partienes del gir en indikasjon på endringer fram mot neste stortingsvalg i 2021. I tabellen er partiene organisert etter stemmetall. Når det under endring står +0,0 og -0,0 indikerer dette at partiet hadde en endring på mellom 0,0 og 0,1 i positiv eller negativ retning.

Parti/liste Prosent Antall stemmer Endring Merknader
Arbeiderpartiet 24,8 664 695 -8,2
Høyre 20,1 538 765 -3,1
Senterpartiet 14,4 386 349 +5,9
Fremskrittspartiet 8,2 220 713 -1,2
Miljøpartiet De Grønne 6,8 182 548 +2,6
Sosialistisk Venstreparti 6,1 163 653 +2,0
Kristelig Folkeparti 4,0 107 185 -1,4
Venstre 3,9 104 316 -1,6
Rødt 3,8 101 316 +1,8
Folkeaksjonen nei til mer bompenger 2,4 65 300 +2,3
Pensjonistpartiet 1,1 30 350 +0,4
Partiet De Kristne 0,4 10 523 +0,1
Demokratene i Norge 0,4 10 442 +0,2
By- og bygdelista 0,2 5 496 +0,0 Kun Hamar kommune.
Liberalistene 0,2 4 525 +0,2
Nei til bomring 0,1 3 651 +0,1 Kun Drammen kommune.
Nei til bompenger i Tromsø 0,1 3 272 +0,1 Kun Tromsø kommune.
Helsepartiet 0,1 3 180 +0,1
Tverrpolitisk folkeliste for hele Kristiansand 0,1 3 071 +0,1 Kun Kristiansand kommune.
Ny Kurs 0,1 2 620 +0,1 Kun Moss kommune.
Karmøylista 0,1 2 594 +0,1 Kun Karmøy kommune
Ålesundlista Tverrpolitiske liste for Ålesund 0,1 2 500 +0,0 Kun Ålesund kommune.
BedreLarvik 0,1 2 361 +0,1 Kun Larvik kommune.
Hå-lista 0,1 2 345 +0,1 Kun Hå kommune.
Det Rette Parti 0,1 2 159 +0,1 Kun Sarpsborg kommune.
Askøylisten 0,1 2 140 +0,0 Kun Askøy kommune.
Kongsberglista 0,1 2 037 -0,1 Kun Kongsberg kommune.
Gran bygdeliste 0,1 2 008 -0,0 Kun Gran kommune.
Sotralista 0,1 1 996 +0,0 Kun Øygarden kommune.
Folkets Røst by og bygdeliste 0,1 1 991 +0,1 Kun Lillestrøm kommune.
Nordmørslista i Kristiansund 0,1 1 881 +0,1 Kun Kristiansund kommune.
Sammen for Sarpsborg 0,1 1 680 +0,1 Kun Sarpsborg kommune.
Felleslista for Sosialistisk Venstreparti og Rødt 0,1 1 396 +0,0 Kun Færder kommune.
Piratpartiet 0,0 908 -0,0 Kun Oslo kommune og Bergen kommune.
Norges Kommunistiske Parti 0,0 823 +0,0 Kun i tre kommuner.
Alliansen 0,0 639 +0,0 Kun Oslo kommune og Drammen kommune.
Kystpartiet 0,0 468 -0,1 Kun i tre kommuner.
Samefolkets Parti 0,0 185 -0,0 Kun i Karasjok kommune og Nesseby kommune.
Árja 0,0 33 +0,0 Kun i Karasjok kommune.

Landsoversikt for fylkestingsvalget

Se kommentarer i avsnittet om kommunestyrevalget for forklaringer til tabellen. Også i fylkestingsvalget gir forholdet mellom by og distrikt noe utslag, men i mindre grad enn i kommunestyrevalget. En faktor som til en viss grad er tydelig er at Oslo kommune ikke har fylkesting, slik at innbyggerne der ikke stemmer i fylkestingsvalg.

Parti/liste Prosent Antall stemmer Endring Merknader
Arbeiderpartiet 24,2 605 016 -9,5
Høyre 20,3 509 104 -3,1
Senterpartiet 14,5 363 423 +6,5
Fremskrittspartiet 8,6 215 482 -1,7
Miljøpartiet De Grønne 7,6 189 500 +2,5
Sosialistisk Venstreparti 6,0 151 244 +2,0
Kristelig Folkeparti 4,1 101 685 -1,5
Rødt 3,9 96 931 +1,7
Venstre 3,5 87 816 -1,5
Folkeaksjonen nei til mer bompenger 3,4 85 904 +3,4
Pensjonistpartiet 1,3 32 898 +0,4
Partiet De Kristne 0,6 14 508 +0,1
Demokratene i Norge 0,5 12 568 +0,3
Helsepartiet 0,3 8 613 +0,3
Liberalistene 0,3 6 409 +0,3
Nordmørslista 0,2 4 378 -0,2 Kun i Møre og Romsdal.
Sunnmørslista 0,1 3 501 +0,0 Kun i Møre og Romsdal.
Piratpartiet 0,1 3 438 -0,2
Alliansen 0,1 3 167 +0,1 Kun i Viken.
Uavhengig valliste for Sunnmøre 0,1 1 927 +0,0 Kun i Møre og Romsdal.
Nordkalottfolket 0,1 1 903 +0,1 Kun i Troms og Finnmark.
Kystpartiet 0,0 1 134 -0,2
Norges Kommunistiske Parti 0,0 597 +0,0
Feministisk initiativ 0,0 579 -0,1
Selvstendighetspartiet 0,0 573 +0,0
Sosialliberalt Parti 0,0 297 +0,0 Kun i Rogaland.

Litteratur og kilder