Kommunevåpen: Forskjell mellom sideversjoner

figurer + galleri
(→‎Kilder: bøker artikler)
(figurer + galleri)
Linje 14: Linje 14:
==Innhold==
==Innhold==
{{thumb|0605 Ringerike kommune.png|Ringerikes kommunevåpen: På rød bunn en gull ring.}}
{{thumb|0605 Ringerike kommune.png|Ringerikes kommunevåpen: På rød bunn en gull ring.}}
Våpnene er definert gjennom en beskrivelse. Et eksempel på dette er [[Ringerikes kommunevåpen]], som er «på rød bunn en gull ring». Dette knappe språket er typisk for heraldiske beskrivelser. Hvordan dette skal framstilles er bestemt av heraldiske konvensjoner som definerer farger og stilisering av symboler. Norske kommuner har i praksis et forhold til kommunevåpnene sine som fastlagte tegninger, der symbolene skal være slik de var på den opprinnelige tegningen, men det formelle våpenet er altså definert på en annen måte.
Våpnene er definert gjennom en beskrivelse, såkalt «[[blasonering]]». Et eksempel på dette er [[Ringerikes kommunevåpen]], som er «på rød bunn en gull ring». Dette knappe språket er typisk for heraldiske beskrivelser. Hvordan dette skal framstilles er bestemt av heraldiske konvensjoner som definerer farger og stilisering av symboler. Norske kommuner har i praksis et forhold til kommunevåpnene sine som fastlagte tegninger, der farger («tinkturer») og figurer skal være slik de var på den opprinnelige tegningen, men det formelle våpenet er altså definert på en annen måte.


==Farger==
==Farger==
Fargene skal i utgangspunktet følge heraldiske prinsipper. En grunnregel er at det kun skal være en farge og et metall (sølv og gull, som avbildes som hvitt og gult). Farge skal ikke ligge mot farge, og metall skal ikke mot metall. Det er noen eksempler på at fargereglene brytes, f.eks. [[Nord-Trøndelag]] fylke som har «på sølv bunn et utbøyd gull kors». I dette tilfellet er det historisk presedens for bruddet, i og med at dette er identisk med fargeordningen i kongeriket Jerusalems våpen; kombinasjonen gull på sølv brukes også av paven. Det er tillatt med flere farger dersom våpenet er kløvd eller kvadrert, det vil si delt med to våpen eller fire våpen som er kombinert. Et eksempel på dette finner man i [[Vålers kommunevåpen (Østfold)|Vålers kommunevåpen]], som har beskrivelsen «Kløvd. Første felt i blått en halv sølv lilje fast på delingen, andre felt i blått to gull sparrer». I slike tilfeller behandles hver del av våpene som et selvstendig våpen.
==Figurer==
De stiliserte figurene i våpnene er fortrinnsvis knytta til et særpreg ved kommunen, men formålet er å være originale kjennetegn for kommunal myndighet. Noen figurer er mest symbolske, f.eks. Lødingen (valknute) og Rana (skrådelt). Andre figurer er stiliserte naturformasjoner, f.eks. Hattfjelldal («tindesnitt») og Nordkapp («trappesnitt»). Våpenfigurene kan være henta fra områdets historie, f.eks. Hægebostad (sverd fra folkevandringstiden) og Rissa (hertug Skules rosekrone). Flere er fra næringsaktivitet som kjennetegner kommunen, f.eks. Fet (fløterhake) og Flora (sild). Noen figurer er fra flora eller fauna knytta til stedet, f.eks. Lier (epleblomster), Aurskog-Høland (kreps) og Time (vipe), eller annet. I mange tilfeller finner man også ordspill over kommunenavnet f.eks. Eigersund og Nedre Eiker (ett henholdsvis tre eikeblad), Porsgrunn (porsplante) og Skien (ski). Ordspill er noe som har vært vanlig i heraldikk siden middelalderen.
==Rettsvern==
Kommunevåpen har som ''offentlige våpen'' et rettsvern i straffeloven § 328 som forbyr misbruk. Det er bare kommunale myndigheter som kan bruke kommunevåpen som kjennetegn for myndighetsutøvelse. Bruk av kommunevåpen til ren dekorasjon og ren informasjon, er tillatt, men forutsatt at det skjer på en måte som ikke kan gi inntrykk av at kommunale myndigheter har noen tilknytning til denne bruken. Private kan ikke få kommunevåpen registrert som varemerke o.l.


Fargene skal i utgangspunktet følge heraldiske prinsipper. En grunnregel er at det kun skal være en farge og et metall (sølv og gull, som avbildes som hvitt og gult). Farge skal ikke ligge mot farge, og metall skal ikke mot metall. Det er noen eksempler at fargereglene brytes, f.eks. [[Nord-Trøndelag]] fylke som har «på sølv bunn et utbøyd gull kors». I dette tilfellet er det historisk presedens for bruddet, i og med at dette er identisk med fargeordningen i kongeriket Jerusalems våpen; kombinasjonen gull sølv brukes også av paven. Det er tillatt med flere farger dersom våpenet er kløvd eller kvadrert, det vil si delt med to våpen eller fire våpen som er kombinert. Et eksempel på dette finner man i [[Vålers kommunevåpen (Østfold)|Vålers kommunevåpen]], som har beskrivelsen «Kløvd. Første felt i blått en halv sølv lilje fast delingen, andre felt i blått to gull sparrer». I slike tilfeller behandles hver del av våpene som et selvstendig våpen.
På kommunenes offentlige bygninger, eiendommer og kommunale institusjoner kan det bare flagges med nasjonalflagget, det samiske flagget eller by-, kommune- eller fylkesflagg som er godkjent i kgl.res., ifølge lov av 29.2.1933 om flagging på kommunale bygninger.
 
==Kommunesammenslåing==
Ved sammenslåing av kommuner kan det bli skapt et helt nytt kommunevåpen (Larvik), eventuelt kan det nye våpenet være med endringer («differensiering») i en av kommunenes våpen (Vindafjord og Ølen). Det hender at en av kommunenes våpen går over til å bli de sammenslåtte kommunenes våpen (Horten).
 
Selv om den sammenslåtte kommunen ikke lenger bruker en av kommunenes våpen, har antakelig fortsatt de tidligere kommunenes våpen et rettsvern mot misbruk.
 
==Galleri==
<gallery>
Fil:No-nb digibok 2011041506022 0006 1.jpg|Oslos byvåpen er basert segl fra middelalderen med mange figurer.
Fil:Oslo komm.png|Oslos byvåpen i dag med sirkel-form og valgspråk som i segl.
Fil:0105 Sarpsborg komm.png|Sarpsborgs byvåpen i moderne stil, men med historie tilbake til 12- 1300-tallene.
Fil:1001 Kristiansand komm.png|Kristiansands byvåpen er et seglmerke fra 1640-årene.
Fil:0101 Halden komm.png|Haldens byvåpen fra 1665
Fil:0604 Kongsberg CofA.png|Kongsbergs byvåpen med sammensatt figur basert segl fra 1689.
Fil:0501 Lillehammer komm.png|Lillehammers byvåpen fra 1898.
Fil:0701 Horten komm.png|Hortens kommunevåpen fra 1907
Fil:0807 Notodden komm.png|Notoddens byvåpen fra 1939.
Fil:0128 Rakkestad komm.png|Rakkestads kommunevåpen fra 1975.
Fil:0436 Tolga komm.png|Tolgas kommunevåpen fra 1989.
Fil:0423 Grue komm.png|Grues kommunevåpen fra 1992
Fil:1160 Vindafjord komm.png|Vindafjords kommunevåpen fra 2006, basert Ølens våpen fra 1986


==Symboler==
</gallery>


Symbolene skal fortrinnsvis være knytta til et særpreg ved kommunen. Det kan være henta fra områdets historie, fra næringsaktivitet som kjennetegner kommunen, flora eller fauna knytta til stedet eller annet. I mange tilfeller finner man også ordspill over kommunenavnet. Ordspill er noe som har vært vanlig i heraldikk siden middelalderen.


==Kilder==
==Kilder==
* Kolsrud, Oluf: ''Bergen bys segl, vaaben, farver og flag'', Bergen 1921
* [[Hallvard Trætteberg|Trætteberg, Hallvard]]: ''Fylkesmerker, Forslag fra Norges Bondelags fylkesmerkenevnd'', Oslo 1930
* [[Hallvard Trætteberg|Trætteberg, Hallvard]]: ''Fylkesmerker, Forslag fra Norges Bondelags fylkesmerkenevnd'', Oslo 1930
* Trætteberg, Hallvard: ''Norges våbenmerker. Norske by- og adelsvåben'', utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933
* Trætteberg, Hallvard: ''Norges våbenmerker. Norske by- og adelsvåben'', utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933
* Trætteberg, Hallvard: «Heraldiske farvelover», ''Meddelanden från Riksheraldikerämbetet'', bind 7, Stockholm 1938
* Trætteberg, Hallvard: «Heraldiske farvelover», ''Meddelanden från Riksheraldikerämbetet'', bind 7, Stockholm 1938
* Trætteberg, Hallvard: «Statens forhold til heraldikken i Norge», ''Meddelanden från Riksheraldikerämbetet'', bind 7, Stockholm 1938
* Trætteberg, Hallvard: «Statens forhold til heraldikken i Norge», ''Meddelanden från Riksheraldikerämbetet'', bind 7, Stockholm 1938
* Trætteberg, Hallvard : ''Borg i segl, mynt og våpen'', Oslo 1967
* {{Norske kommunevåpen 1987}}
* {{Norske kommunevåpen 1987}}


Skribenter
309

redigeringer