Skribenter
309
redigeringer
Tillegg
m (→Rettsvern: språk) |
(Tillegg) |
||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
==Figurer== | ==Figurer== | ||
De stiliserte figurene i våpnene er fortrinnsvis knytta til et særpreg ved kommunen, men formålet er å være originale kjennetegn for kommunal myndighet. Noen figurer er mest symbolske, f.eks. Lødingen (valknute) og Rana (skrådelt). Andre figurer er stiliserte naturformasjoner, f.eks. Hattfjelldal («tindesnitt») og Nordkapp («trappesnitt»). Våpenfigurene kan være henta fra områdets historie, f.eks. Hægebostad (sverd fra folkevandringstiden) og Rissa (hertug Skules rosekrone). Flere er fra næringsaktivitet som kjennetegner kommunen, f.eks. Fet (fløterhake) og Flora (sild). Noen figurer er fra flora eller fauna knytta til stedet, f.eks. Lier (epleblomster), Aurskog-Høland (kreps) og Time (vipe), eller annet. I mange tilfeller finner man også ordspill over kommunenavnet f.eks. Eigersund og Nedre Eiker (ett henholdsvis tre eikeblad), Porsgrunn (porsplante) og Skien (ski). Ordspill er noe som har vært vanlig i heraldikk siden middelalderen. | De stiliserte figurene i våpnene er fortrinnsvis knytta til et særpreg ved kommunen, men formålet er å være originale kjennetegn for kommunal myndighet. Noen figurer er mest symbolske, f.eks. Lødingen (valknute) og Rana (skrådelt). Andre figurer er stiliserte naturformasjoner, f.eks. Hattfjelldal («tindesnitt») og Nordkapp («trappesnitt»). Våpenfigurene kan være henta fra områdets historie, f.eks. Hægebostad (sverd fra folkevandringstiden) og Rissa (hertug Skules rosekrone). Flere er fra næringsaktivitet som kjennetegner kommunen, f.eks. Fet (fløterhake) og Flora (sild). Noen figurer er fra flora eller fauna knytta til stedet, f.eks. Lier (epleblomster), Aurskog-Høland (kreps) og Time (vipe), eller annet. I mange tilfeller finner man også ordspill over kommunenavnet f.eks. Eigersund og Nedre Eiker (ett henholdsvis tre eikeblad), Porsgrunn (porsplante) og Skien (ski). Ordspill er noe som har vært vanlig i heraldikk siden middelalderen. | ||
På skjoldet i mange byvåpen står en såkalt «murkrone». Den er plassert på skjoldets øvre kant. Murkronen består av en ringmur som har tre eller flere tårn som stikker opp og har skyteskår. Bruken av murkroner på byvåpen ble populær på 1800-tallet, men avbildninger av symbolske murkroner kjennes allerede fra antikken. Murkroner fastsettes ikke ved godkjenninger i kgl.res., men brukes av mange byer som har våpen fra før ca. 1930. | |||
==Kommuneflagg== | |||
Når kommunevåpen blir fastsatt i kongelig resolusjon (kgl.res.), blir også kommuneflagg fastsatt med samme heraldiske innhold som kommunevåpenet. Farge- og figursammensettingen tas ut fra skjoldinnrammingen og blir tegnet om slik at de er tilpasset formen på flaggduken. Gull og sølv blir gjengitt som gult og hvitt. Noen kommuner bruker kommuneflagg med kommunevåpenet rett på flaggduken, f.eks. Oslo. Noen har brukt kommuneflagg med annet innhold enn kommunevåpenet, f.eks. Oslo tidligere. | |||
==Rettsvern== | ==Rettsvern== | ||
Kommunevåpen bestemmes og fastsettes av kommunene selv. De kan søkes godkjent av Kommunal- og moderniseringsdepartementet for fastsetting i kgl.res. Departementet innhenter da først uttalelse og heraldisk bistand fra sakkyndige i Riksarkivet. Dersom det innsendte våpenet ikke oppfyller kravene i dagens heraldiske praksis, vil våpenet ikke bli anbefalt eller godkjent, f.eks. våpnene som brukes av Møre og Romsdal, Asker og Ullensaker. | |||
Kommunevåpen har som ''offentlige våpen'' et rettsvern i straffeloven § 328 som forbyr misbruk. Det er bare kommunale myndigheter som kan bruke kommunevåpen som kjennetegn for myndighetsutøvelse. Bruk av kommunevåpen til ren dekorasjon og ren informasjon, er tillatt for andre, men forutsatt at det skjer på en måte som ikke kan gi inntrykk av at kommunale myndigheter har noen tilknytning til denne bruken. Private kan ikke få kommunevåpen registrert som varemerke o.l. | Kommunevåpen har som ''offentlige våpen'' et rettsvern i straffeloven § 328 som forbyr misbruk. Det er bare kommunale myndigheter som kan bruke kommunevåpen som kjennetegn for myndighetsutøvelse. Bruk av kommunevåpen til ren dekorasjon og ren informasjon, er tillatt for andre, men forutsatt at det skjer på en måte som ikke kan gi inntrykk av at kommunale myndigheter har noen tilknytning til denne bruken. Private kan ikke få kommunevåpen registrert som varemerke o.l. | ||
På kommunenes offentlige bygninger, eiendommer og kommunale institusjoner kan det bare flagges med nasjonalflagget, det samiske flagget eller by-, kommune- eller fylkesflagg som er godkjent i kgl.res., ifølge lov av 29.2.1933 om flagging på kommunale bygninger. | På kommunenes offentlige bygninger, eiendommer og kommunale institusjoner kan det bare flagges med nasjonalflagget, det samiske flagget eller by-, kommune- eller fylkesflagg som er godkjent i kgl.res., ifølge lov av 29.2.1933 om flagging på kommunale bygninger. Denne loven er blitt tolket som at kommunevåpen som skal brukes i kommuneflagg, må være godkjent i kgl.res. Lovens formål er imidlertid bare å hindre bruken av politiske flagg på kommunale bygninger. | ||
==Kommunesammenslåing== | ==Kommunesammenslåing== | ||