Kommunevåpen: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Kommunevåpen]]''' og '''byvåpen''' er [[heraldikk|heraldiske]] våpen som symboliserer kommunene, byene og fylkene (''fylkesvåpen'') i Norge. De fleste er av nyere dato, for historisk var det kun byene som hadde slike våpen. Blant byene kan vi finne noen som går svært langt tilbake i form av [[segl|bysegl]].  

Fire byer har kjente segl fra middelalderen: [[Oslo]], [[Tønsberg]], [[Bergen]] og [[Trondheim]]. Mot slutten av middelalderen begynte adelige slekter i Norge å føre våpen, og det første nordiske byvåpenet kom i samme periode, i Malmø i 1437. Første gang et norsk byvåpen nevnes er i ''[[Hamarkrøniken]]'' fra omkring 1550. Det er uklart om dette refererer til et faktisk byvåpen, eller om det er byseglet som menes. Vi kjenner ikke Hamars bysegl, men byen kan ha hatt et slikt. Langt inn på 1600-tallet brukes våpen om segl, ikke om egentlige heraldiske våpen. Et svært tidlig eksempel på et våpen finnes i et kobberstikk fra 1585, der Scholeus har laget et våpen for Bergen basert på byseglet.

I løpet av 1600- og 1700-tallet fikk flere norske byer segl. Formen gikk også fra rund til oval. Senere skulle skjoldet bli rådende form, og det er denne som går over i kommunevåpen slik vi kjenner dem nå. På slutten av 1800-tallet ble det tegna våpenskjold for de norske kjøpstedene. I 1899 ble 27 slike våpen presentert i en kalender. Utover på 1900-tallet fikk de følge av flere.  

Det første forslaget om fylkesvåpen kom i bokform i 1930, etter initiativ fra [[Norges Bondelag]]. Noen få år senere kom en viktig endring i tankegangen rundt byvåpen. Tidligere hadde man godkjent en tegning, men i den formelle resolusjonen om godkjenning av riksvåpenet i 1937 ble det slått fast at det var beskrivelsen som var det sentrale. Dette medførte at man tok inn et grunnleggende heraldisk prinsipp; i heraldikken beskriver man våpen, og den nøyaktige utforminga er av sekundær betydning. [[Kragerø]] fikk som første by godkjent sitt våpen etter denne nye regelen.