Kon-Tiki Museet: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 8: | Linje 8: | ||
I 1957 ble det nye museet åpnet under sitt nåværende navn, også tegnet av Platou. | I 1957 ble det nye museet åpnet under sitt nåværende navn, også tegnet av Platou. | ||
Den ''første'' bygningen ble satt opp igjen på Øvrevoll galoppbane i Bærum der den fortsatt utgjør grunnkonstruksjonen i banens restaurant, Stallkroen, som åpnet i 1957. Kon-Tiki-farer Erik Hesselbergs dekorasjoner i den opprinnelige bygningen ble gitt bort til speiderne i Bærum, og satt opp i speiderhuset deres. | Den ''første'' bygningen ble satt opp igjen på [[Øvrevoll galoppbane]] i [[Bærum]], der den fortsatt utgjør grunnkonstruksjonen i banens restaurant, Stallkroen, som åpnet i 1957. Kon-Tiki-farer Erik Hesselbergs dekorasjoner i den opprinnelige bygningen ble gitt bort til speiderne i Bærum, og satt opp i speiderhuset deres. | ||
I forbindelse med innplasseringen av sivbåten Ra II ble museet utvidet, denne gang med Otto Torgersen som arkitekt. Det utvidede museet åpnet i 1978. | I forbindelse med innplasseringen av sivbåten Ra II ble museet utvidet, denne gang med Otto Torgersen som arkitekt. Det utvidede museet åpnet i 1978. | ||
Linje 14: | Linje 14: | ||
I tillegg til Kon-Tiki og Ra II har blant annet museet en samling av gjenstander fra utgravninger på Påskeøya, herunder kopier av to av steinstatuene der, og gjenstander og kopier knyttet til andre ekspedisjoner og utgravninger, blant annet styreåren fra sivbåten ''Tigris'' (selve båten er ikke bevart). | I tillegg til Kon-Tiki og Ra II har blant annet museet en samling av gjenstander fra utgravninger på Påskeøya, herunder kopier av to av steinstatuene der, og gjenstander og kopier knyttet til andre ekspedisjoner og utgravninger, blant annet styreåren fra sivbåten ''Tigris'' (selve båten er ikke bevart). | ||
Leder for museet fra starten og til 1990, var Kon-Tiki-fareren [[Knut Haugland]]. Nåværende direktør (2012) er Maja Bauge, styreformann er Thor Heyerdahl jr. | Leder for museet fra starten og til 1990, var tungtvannssabotøren og Kon-Tiki-fareren [[Knut Haugland]]. Nåværende direktør (2012) er Maja Bauge, styreformann er Thor Heyerdahl jr. | ||
== Galleri == | == Galleri == |
Sideversjonen fra 23. jul. 2012 kl. 08:11
Kon-Tiki Museet er et museum bygget opp omkring Thor Heyerdahls ekspedisjoner. Det ligger på Bygdøy i Oslo, ved siden av Frammuseet og Norsk Maritimt Museum.
Museet har navn etter balsaflåten Kon-Tiki, som Heyerdahl og hans mannskap seilte fra Peru til Polynesia med i 1947. Det ble opprettet for å huse denne, og åpnet 15. mai 1950 under navnet Kon-Tiki-huset. Bygningen, tegnet av Frithtjof Platou, sto inntil det nåværende museet ble bygget. I byggeperioden i midten av 1950-tallet for nybygget ble flåten sendt på en to år lang turne i Europa. Slik skaffet man midler i en periode flåten likevel ikke kunne utstilles på Bygdøy.
I 1957 ble det nye museet åpnet under sitt nåværende navn, også tegnet av Platou.
Den første bygningen ble satt opp igjen på Øvrevoll galoppbane i Bærum, der den fortsatt utgjør grunnkonstruksjonen i banens restaurant, Stallkroen, som åpnet i 1957. Kon-Tiki-farer Erik Hesselbergs dekorasjoner i den opprinnelige bygningen ble gitt bort til speiderne i Bærum, og satt opp i speiderhuset deres.
I forbindelse med innplasseringen av sivbåten Ra II ble museet utvidet, denne gang med Otto Torgersen som arkitekt. Det utvidede museet åpnet i 1978.
I tillegg til Kon-Tiki og Ra II har blant annet museet en samling av gjenstander fra utgravninger på Påskeøya, herunder kopier av to av steinstatuene der, og gjenstander og kopier knyttet til andre ekspedisjoner og utgravninger, blant annet styreåren fra sivbåten Tigris (selve båten er ikke bevart).
Leder for museet fra starten og til 1990, var tungtvannssabotøren og Kon-Tiki-fareren Knut Haugland. Nåværende direktør (2012) er Maja Bauge, styreformann er Thor Heyerdahl jr.
Galleri
Litteratur
- «Kon-Tiki Museet» på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Svein Sæter: Operatøren. Knut Hauglands egen beretning. Cappelen Damm 2008.