Veiledere, Skribenter
3 061
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''Kongevegen over Totenåsen''' er en gammel vegstrekning som går mellom [[Hoff kirke]] i [[Østre Toten kommune]] og grensa til Hurdal. Den går over de gamle skysstasjonene Grøna og Brennsetra. Vegen skal ha vært ferdigbygget på slutten av 1700-tallet. | '''Kongevegen over Totenåsen''' er en gammel vegstrekning som går mellom [[Hoff kirke]] i [[Østre Toten kommune]] og grensa til Hurdal. Den går over de gamle skysstasjonene Grøna og Brennsetra. Vegen skal ha vært ferdigbygget på slutten av 1700-tallet. | ||
Deler av vegen ligger på en enda eldre vegstrekning som gikk fra Kroken mot Nygard. Denne gamle vegen var en ride- og kløvjeveg, og kunne kjøres i hele sin lengde kun vinterstid. En militær ved navn Flemming skrev 5. oktober i 1765 at denne vegen var meget dårlig og måtte repareres. Noen år senere ble den reparert og fornyet. I et brev til amtmann Sommerfelt 8. juni 1786 skrev generalveimester G.A. Krogh at "Den Totenske Hurdal Wej vilde forbinde Toten med Hurdals Værk, Eidsvold Jærnværk og med Kongewejen Christiania - Trondhjem (over Hedmark)". Da Peder Anker ble generalveiintendant i 1789 ble arbeidet med veien intensivert. I et brev i 1791 | Deler av vegen ligger på en enda eldre vegstrekning som gikk fra Kroken mot Nygard. Denne gamle vegen var en ride- og kløvjeveg, og kunne kjøres i hele sin lengde kun vinterstid. En militær ved navn Flemming skrev 5. oktober i 1765 at denne vegen var meget dårlig og måtte repareres. Noen år senere ble den reparert og fornyet. I et brev til amtmann Sommerfelt 8. juni 1786 skrev generalveimester G.A. Krogh at "Den Totenske Hurdal Wej vilde forbinde Toten med Hurdals Værk, Eidsvold Jærnværk og med Kongewejen Christiania - Trondhjem (over Hedmark)". Da Peder Anker ble generalveiintendant i 1789 ble arbeidet med veien intensivert. I et brev i 1791 foreslo han at hele Totens almue kunne jobbe på denne veien noen dager samme høst. Totens almue startet på veiarbeidet samme høst. | ||
For å rekke med vegstellet var Toten delt i roder, og hver rode sto under kommando av en rodemester. Hver gardbruker hadde plikt til vegarbeid 12 dager i året. En husmann hadde plikt til vegarbeid 4 dager i året. Hvis noen ikke møtte ble de ilagt mulkt. Mulkten skulle brukes til å leie andre folk, og til drikkepenger for de flittige. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*Gihle, Pål. ''Totn - tidsskrift for Toten historielag. Hefte 5.'' 1970. | *Gihle, Pål. ''Totn - tidsskrift for Toten historielag. Hefte 5.'' 1970. | ||