Veiledere, Skribenter
3 061
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Under arbeid}} | {{Under arbeid}} | ||
'''Kongevegen over Totenåsen''' er en gammel vegstrekning som går mellom [[Hoff kirke]] i [[Østre Toten kommune]] til Hurdal. Den går over de gamle skysstasjonene Grøna og | '''Kongevegen over Totenåsen''' er en gammel vegstrekning som går mellom [[Hoff kirke]] i [[Østre Toten kommune]] til Hurdal. Den går over de gamle skysstasjonene Grøna og Garsjøen. Vegen skal ha vært ferdigbygd i 1795. | ||
== Planlegging == | |||
Deler av vegen ligger på en enda eldre vegstrekning som gikk fra Kroken mot Nygard. Denne gamle vegen var en ride- og kløvjeveg, og kunne kjøres i hele sin lengde kun vinterstid. En militær ved navn Flemming skrev 5. oktober i 1765 at denne vegen var meget dårlig og måtte repareres. Noen år senere ble den reparert og fornyet. I et brev til amtmann Sommerfelt 8. juni 1786 skrev generalveimester G.A. Krogh at "Den Totenske Hurdal Wej vilde forbinde Toten med Hurdals Værk, Eidsvold Jærnværk og med Kongewejen Christiania - Trondhjem (over Hedmark)". Da Peder Anker ble generalveiintendant i 1789 ble arbeidet med veien intensivert. I et brev i 1791 foreslo han at hele Totens almue kunne jobbe på denne veien noen dager samme høst. Totens almue startet på veiarbeidet samme høst. | Deler av vegen ligger på en enda eldre vegstrekning som gikk fra Kroken mot Nygard. Denne gamle vegen var en ride- og kløvjeveg, og kunne kjøres i hele sin lengde kun vinterstid. En militær ved navn Flemming skrev 5. oktober i 1765 at denne vegen var meget dårlig og måtte repareres. Noen år senere ble den reparert og fornyet. I et brev til amtmann Sommerfelt 8. juni 1786 skrev generalveimester G.A. Krogh at "Den Totenske Hurdal Wej vilde forbinde Toten med Hurdals Værk, Eidsvold Jærnværk og med Kongewejen Christiania - Trondhjem (over Hedmark)". Da Peder Anker ble generalveiintendant i 1789 ble arbeidet med veien intensivert. I et brev i 1791 foreslo han at hele Totens almue kunne jobbe på denne veien noen dager samme høst. Totens almue startet på veiarbeidet samme høst. | ||
== Byggeprosess == | |||
For å rekke med vegstellet var Toten delt i roder, og hver rode sto under kommando av en rodemester. Hver gardbruker hadde plikt til vegarbeid 12 dager i året. En husmann hadde plikt til vegarbeid 4 dager i året. Hvis noen ikke møtte ble de ilagt mulkt. Mulkten skulle brukes til å leie andre folk, og til drikkepenger for de flittige. Ca 400 menn deltok i arbeidet på kongevegen over Totenåsen. | For å rekke med vegstellet var Toten delt i roder, og hver rode sto under kommando av en rodemester. Hver gardbruker hadde plikt til vegarbeid 12 dager i året. En husmann hadde plikt til vegarbeid 4 dager i året. Hvis noen ikke møtte ble de ilagt mulkt. Mulkten skulle brukes til å leie andre folk, og til drikkepenger for de flittige. Ca 400 menn deltok i arbeidet på kongevegen over Totenåsen. | ||
Byggeprosessen står beskrevet i en artikkel av Pål Gihle fra 1970. I samme artikkel reflekterte Gihle over at det neppe kunne ha blitt brukt trillebår i noen særlig grad under byggearbeidet. Dette begrunnet han med at vegen ikke hadde blitt skåret inn runt foten av bakkene, men lagt rett over bakker og ned i dumper. Dermed var det ikke nødvendig å ta ut mer masse enn arbeiderne kunne flytte med en spade. | Byggeprosessen står beskrevet i en artikkel av Pål Gihle fra 1970. I samme artikkel reflekterte Gihle over at det neppe kunne ha blitt brukt trillebår i noen særlig grad under byggearbeidet. Dette begrunnet han med at vegen ikke hadde blitt skåret inn runt foten av bakkene, men lagt rett over bakker og ned i dumper. Dermed var det ikke nødvendig å ta ut mer masse enn arbeiderne kunne flytte med en spade. | ||
== Husrom == | |||
Arbeidet fortsatte i 1792. Det kunne være vanskelig å finne nok husrom til så mange arbeidere på Åsen. Noen kom seg inn i seterstørhus og lyer, men de fleste måtte sove utendørs. Det ble derfor lagt opp til at vegstrekningen fra Grøna til Hoff, der det ville være lettere å finne ly innendørs, skulle tas til høsten når det ble kaldt. | Arbeidet fortsatte i 1792. Det kunne være vanskelig å finne nok husrom til så mange arbeidere på Åsen. Noen kom seg inn i seterstørhus og lyer, men de fleste måtte sove utendørs. Det ble derfor lagt opp til at vegstrekningen fra Grøna til Hoff, der det ville være lettere å finne ly innendørs, skulle tas til høsten når det ble kaldt. | ||
Kongeveien mellom Hoff kirke og Hurdals grense var ferdig i 1795. | Kongeveien mellom Hoff kirke og Hurdals grense var ferdig i 1795. I forbindelse med den nye veien ble det skysstasjoner og gjestgiverier både i Garsjøen og Grøna. | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*Gihle, Pål. ''Totn - tidsskrift for Toten historielag. Hefte 5.'' 1970. | *Gihle, Pål. ''Totn - tidsskrift for Toten historielag. Hefte 5.'' 1970. | ||