Konghelle: Forskjell mellom sideversjoner

'''Konghelle''' var i [[middelalderen]] en betydningsfull norsk by. Den lå i [[Båhuslen]], et område som i [[1658]] ble avstått til [[Sverige]], omkring tre km vest for dagens Kungälv. Stedet hadde strategisk betydning ved grensen mellom Norge, Sverige og Danmark, og var åsted for flere viktige forhandlinger mellom de tre landene. Den var også i perioder på [[1100-tallet]] kongelig residensby, og dermed ''de facto'' Norges hovedstad.

De tidligste funnene man har gjort er fra 1100-tallet. Dette sammenfaller med den første samtidige skriftlige omtalen; [[Orderic Vitalis]] nevner den i [[1140]] som en av seks viktige byer i Norge. Det er grunn til å tro at bosetningen er eldre enn dette, muligens fra [[900-tallet]]. Det kan også ha vært kongsgård der allerede fra den tid.

[[Snorre Sturlasson]] nevner byen tidligere enn Orderic Vitalis, men skrev noe senere, så hans opplysninger er noe mer usikre. Han forteller at [[Olav Tryggvasson]] møtte dronning Sigrid Storråde i Konghelle for å drøfte ekteskap i [[998]]. Det ble ikke noe av den planen, da hun nektet å la seg kristne. Rundt [[1020]] var det så, fortsatt ifølge Snorre, forhandlinger om en fredsavtale mellom [[Olav Haraldsson Digre]] og Olof Skötkongung. Olav Digre sluttet også forbund med svenskekongen Anund Jakob i [[1025]]. Det viktige trekongemøtet i [[1101]] skal også ha skjedd i Konghelle. Da møttes [[Magnus Berrføtt]], Inge Stenkilsson den eldre av Sverige og Erik Eiegod av Danmark for å forhandle fram en fredsavtale. Margareta Ingesdotter ble da gift med Magnus Berrføtt for å besegle freden. Snorre nevner videre Konghelle som kongelig residensby, da han forteller at [[Sigurd Jorsalfare]] bosatte seg der og befestet byen. Han skal også ha gitt et dyrebart [[relikvie]], en splint av Kristi kors, til kirken han lot bygge. Bare noen år etter hans død, i [[1135]], herjet og brant venderne byen, og stjal blant annet relikvieskrinet. Ifølge Snorre kom byen seg aldri helt etter dette, og [[Bergen]] ble i stedet den viktigste byen i Norge. Det ser ut til at Kastelle kloster ble reist noe før [[1181]], så en del aktivitet må det ha vært også etter herjingen.

I [[1612]] brant byen, og befolkningen flyttet til Festningsholmen under Båhus festning. Denne bebyggelsen ble til dagens Kungälv; navnet er en forvanskning av Konghelle gjennom uttalen ''kongell'' og deretter skrivemåten ''Kongelf''.