291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(→Kilder) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
De tidligste funnene man har gjort er fra 1100-tallet. Dette sammenfaller med den første samtidige skriftlige omtalen; [[Orderic Vitalis]] nevner den i [[1140]] som en av seks viktige byer i Norge. Det er grunn til å tro at bosetningen er eldre enn dette, muligens fra [[900-tallet]], og at dette var en viktig handelsplass. Det kan også ha vært kongsgård der allerede fra den tid. | De tidligste funnene man har gjort er fra 1100-tallet. Dette sammenfaller med den første samtidige skriftlige omtalen; [[Orderic Vitalis]] nevner den i [[1140]] som en av seks viktige byer i Norge. Det er grunn til å tro at bosetningen er eldre enn dette, muligens fra [[900-tallet]], og at dette var en viktig handelsplass. Det kan også ha vært kongsgård der allerede fra den tid. | ||
[[Snorre Sturlasson]] nevner byen tidligere enn Orderic Vitalis, men skrev noe senere, så hans opplysninger er noe mer usikre. Han forteller at [[Olav Tryggvasson]] møtte dronning Sigrid Storråde i Konghelle for å drøfte ekteskap i [[998]]. Det ble ikke noe av den planen, da hun nektet å la seg kristne. Rundt [[1020]] var det så, fortsatt ifølge Snorre, forhandlinger om en fredsavtale mellom [[Olav Haraldsson Digre]] og Olof Skötkongung. Olav Digre sluttet også forbund med svenskekongen Anund Jakob i [[1025]]. Samme saga hevder også at det viktige trekongemøtet i [[1101]] skal ha skjedd i Konghelle. Da møttes [[Magnus Berrføtt]], Inge Stenkilsson den eldre av Sverige og Erik Eiegod av Danmark for å forhandle fram en fredsavtale. Margareta Ingesdotter ble da gift med Magnus Berrføtt for å besegle freden. Snorre nevner videre Konghelle som kongelig residensby, da han forteller at [[Sigurd Jorsalfare]] bosatte seg der og befestet byen. Han skal også ha gitt | [[Snorre Sturlasson]] nevner byen tidligere enn Orderic Vitalis, men skrev noe senere, så hans opplysninger er noe mer usikre. Han forteller at [[Olav Tryggvasson]] møtte dronning Sigrid Storråde i Konghelle for å drøfte ekteskap i [[998]]. Det ble ikke noe av den planen, da hun nektet å la seg kristne. Rundt [[1020]] var det så, fortsatt ifølge Snorre, forhandlinger om en fredsavtale mellom [[Olav Haraldsson Digre]] og Olof Skötkongung. Olav Digre sluttet også forbund med svenskekongen Anund Jakob i [[1025]]. Samme saga hevder også at det viktige trekongemøtet i [[1101]] skal ha skjedd i Konghelle. Da møttes [[Magnus Berrføtt]], Inge Stenkilsson den eldre av Sverige og Erik Eiegod av Danmark for å forhandle fram en fredsavtale. Margareta Ingesdotter ble da gift med Magnus Berrføtt for å besegle freden. Snorre nevner videre Konghelle som kongelig residensby, da han forteller at [[Sigurd Jorsalfare]] bosatte seg der og befestet byen. Han skal også ha gitt en dyrebart [[relikvie]], en splint av Kristi kors, til kirken han lot bygge. Bare noen år etter hans død, i [[1136]], herjet og brant venderne byen, og stjal blant annet relikvieskrinet. Ifølge Snorre kom byen seg aldri helt etter dette, og [[Bergen]] ble i stedet den viktigste byen i Norge. Det ser ut til at Kastelle kloster ble reist noe før [[1181]], så en del aktivitet må det ha vært også etter herjingen. Forøvrig falt [[Gregorius Dagsson]] i kamp med [[Håkon Herdebrei]] på isen utenfor Konghelle i [[1161]]. | ||
På midten av [[1200-tallet]] blomstret så byen opp igjen. [[Håkon IV Håkonsson]] lot oppføre en borg på Ragnhildsholmen. Før [[1272]] ble det også opprettet et [[Fransiskanerordenen|fransiskanerkloster]] i Konghelle. Noe senere på 1200-tallet anla [[Håkon V Magnusson]] en ny festning nær | På midten av [[1200-tallet]] blomstret så byen opp igjen. [[Håkon IV Håkonsson]] lot oppføre en borg på Ragnhildsholmen. Før [[1272]] ble det også opprettet et [[Fransiskanerordenen|fransiskanerkloster]] i Konghelle. Noe senere på 1200-tallet anla [[Håkon V Magnusson]] en ny festning nær byen, [[Båhus festning]]. Hans svigersønn Erik Magnusson, hertug av Södermanland, gjorde byen til sentrum i sitt hertugdømme tidlig på [[1300-tallet]]. | ||
I [[1612]] ble byen brent under et svensk angrep og befolkningen flyttet til et sikrere sted, Festningsholmen under Båhus festning. Denne bebyggelsen ble til dagens Kungälv; navnet er en forvanskning av Konghelle gjennom uttalen ''kongell'' og deretter skrivemåten ''Kongelf''. | I [[1612]] ble byen brent under et svensk angrep og befolkningen flyttet til et sikrere sted, Festningsholmen under Båhus festning. Denne bebyggelsen ble til dagens Kungälv; navnet er en forvanskning av Konghelle gjennom uttalen ''kongell'' og deretter skrivemåten ''Kongelf''. | ||