Konglungen

Konglungen er et strøk i Asker med postadresse Vettre, den ytterste delen (utenfor Spiradammen) av halvøya som stikker ut mellom Leangbukta og Bjerkøysundet. Til området hører også øya utenfor fastlandet, der det er broforbindelse over sundet. Første ledd i navnet kommer trolig av kuml, gravminne eller gravhaug. Det har vært flere større gravhauger her ute.

Postkort som viser Sundbakken på Konglungen.
Foto: Nasjonalbiblioteket
Den ytterste delen av Konglungen, med Konglungøya utenfor.
Foto: Ukjent / Budstikka (2004).

Gamle og Nye Konglungvei slynger seg utover med kort vei til badestrender på begge sider. Spirabukta er best kjent. På den ytre delen har man beholdt noe av det gamle fiske- og skipsfartspreget.

På eiendommen sin har Ola Holst bevart «Strandsitterhuset», et fraktemannshus som er øyas eldste, flyttet dit fra Ostøya i 1820. Bruksretten til huset er gitt Asker Museum. Huset er tilgjengelig i sommerhalvåret.

I boken Den norske sjøfartshistorie fra de ældste tider til vore dage av Fr. Scheel står det om Konglungen at «det er det eneste sted i den indre Kristianiafjord, hvor en stedegen sjømannsbefolkning i sørlandsk stil hørte hjemme». I 1825 var det 10 husstander på Konglungen.

Frem til ca. 1970 levde mange av arbeid knyttet til sjøen som båtmannskap, losvirksomhet, fiske, bygging og vedlikehold av båter.

Jacob G. Cock drev ca. 1820–60 rederi fra Sundbakken, som ligger på fastlandssiden. Mang en ungdom fra stedet ble sikret hyre i utenriksfart og tjente penger til kjøp av egen jakt.

I 1895 hadde samtlige av Konglungøyas arbeidstakere sin inntekt fra sjøen. Fra 1942 til ca. 1990 holdt Postskolen til på Sundbakken. Utleie til feriegjester har vært vanlig. Bebyggelsen på Konglungen blir etter hvert fornyet. Tomtene og boligene er meget attraktive og kostbare.

Utbyggingen av Kjell Inge Røkkes eiendom har skapt betydelig strid. I 2010 kunne finansmannen flytte inn i sin nye bolig.

Én velforening: Konglungen Vel.

Konglungen naturminne

Konglungen naturminne utgjør et strandområde på en odde helt øst på Konglungen. Det ble fredet ved Kgl. res. 15. jan. 1988 og utgjør 3 dekar. Lokaliteten er et sammenhengende strandprofil som viser yngste del av ordovicium. Overgangen til eldre del av silur er meget godt synlig. Området har svært stor verdi for forskning og er foreslått som ett av tre mulige typeområder i verden for denne delen av lagrekken. Se også Spiraodden.

Videre lesning

  • Ramsfjell, Berit Sagen: Konglungens historie, 1988.


Koordinater: 59.83932769836592° N 10.509624110034194° Ø

  Konglungen er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.