Kongsberg kirke: Forskjell mellom sideversjoner

→‎Galleri: legger til tekst om bergstadens våpenmerke
Ingen redigeringsforklaring
(→‎Galleri: legger til tekst om bergstadens våpenmerke)
 
(6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 29: Linje 29:
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Kongsberg kirke september 2013.jpg|Kongsberg kirke i 2013.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]}}</includeonly></onlyinclude>
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Kongsberg kirke september 2013.jpg|Kongsberg kirke i 2013.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]}}</includeonly></onlyinclude>
{{thumb|Gloger organ Kongsberg.jpg|Glogers orgel fra 1765.}}{{thumb|Kongsberg kirke - prekestolalter.JPG|Prekestolalteret.|Siri Johannessen|2006}}
{{thumb|Gloger organ Kongsberg.jpg|Glogers orgel fra 1765.}}{{thumb|Kongsberg kirke - prekestolalter.JPG|Prekestolalteret.|Siri Johannessen|2006}}
<onlyinclude>'''[[Kongsberg kirke]]''' ble innvia i 1761 som soknekirke for bergstaden [[Kongsberg]]. Den var tegna av [[Joachim Andreas Stukenbrock]], og ble påbegynt i 1740. Stukenbrock døde i 1756, og kirken ble fullført av [[Michael Heltzen]] (1712-1770). Den er oppført i rød tegl i [[barokk]] stil. Kirken erstatta en trekirke fra 1630-åra, som på begynnelsen av 1700-tallet var svært forfallen.  
<onlyinclude>'''[[Kongsberg kirke]]''' ble innvia i 1761 som soknekirke for bergstaden [[Kongsberg]]. Den var tegna av [[Joachim Andreas Stukenbrock]], og ble påbegynt i 1740. Stukenbrock døde i 1756, og kirken ble fullført av [[Michael Heltzen]] (1712-1770). Byggmester fram til 1744 og det aller meste av råbygget var [[Gabriel Bätzman]]. Den er oppført i rød tegl i [[barokk]] stil. Kirken erstatta en trekirke fra 1630-åra, som på begynnelsen av 1700-tallet var svært forfallen.  


Interiøret er i [[rokokko]]stil, og er svært rikt utsmykka. Byggmester [[Brede Rantzau]] sto for mye av utforminga av interiøret. Det er plass til hele 2400 mennesker i kirken, fordelt på gulvnivå og gallerier i to høyder. Ved inngangen er det tre losjer: Kongelosjen, [[overberghauptmann]]ens losje og brudelosjen. Siden 2002 har det vært et lite museum i losjene.  
Interiøret er i [[rokokko]]stil, og er svært rikt utsmykka. Byggmester [[Brede Rantzau]] sto for mye av utforminga av interiøret. Det er plass til hele 2400 mennesker i kirken, fordelt på gulvnivå og gallerier i to høyder. Ved inngangen er det tre [[Losje (arkitektur)|losjer]]: Kongelosjen, [[overberghauptmann]]ens losje og brudelosjen. Siden 2002 har det vært et lite museum i losjene.  


Orgelet er i barokk stil, og sto klart i 1765. Det ble laget av tyskeren [[Gottfried Heinrich Gloger]], som i 1746 fikk privilegium som orgelbygger i Norge. Det hadde opprinnelig 42 stemmer. I 1850-åra ble det restaurert av [[Paul Brantzeg]]. Det fikk vannskader etter brannslukking på loftet i 1889, og et provisorisk orgel ble plassert i kongelosjen. Først i 1932 ble Glogers orgel restaurert av [[J. H. Jørgensen Orgelfabrik|J.H. Jørgensen]]. Han bygde om innmaten, slik at det bak Glogers fasade nå står et 56-stemmers orgel.</onlyinclude>
Orgelet er i barokk stil, og sto klart i 1765. Det ble laget av tyskeren [[Gottfried Heinrich Gloger]], som i 1746 fikk privilegium som orgelbygger i Norge. Det hadde opprinnelig 42 stemmer. I 1850-åra ble det restaurert av [[Paul Brantzeg]]. Det fikk vannskader etter brannslukking på loftet i 1889, og et provisorisk orgel levert av orgelbygger Albert Hollenbach fra Neuruppin i [[Brandenburg]] ble plassert i kongelosjen. Først i 1932 ble Glogers orgel restaurert av [[J. H. Jørgensen Orgelfabrik|J.H. Jørgensen]]. Han bygde om innmaten, slik at det bak Glogers fasade nå står et 56-stemmers orgel.</onlyinclude>


Døpefonten er i [[marmor]] fra [[Kommersøya]] ved [[Holmestrand]]. Den er det eneste innslaget av ekte marmor i kirken; ellers er det bare treverk som er malt for å etterligne marmor.
Døpefonten er i [[marmor]] fra [[Kommersøya]] ved [[Holmestrand]]. Den er det eneste innslaget av ekte marmor i kirken; ellers er det bare treverk som er malt for å etterligne marmor.
Linje 39: Linje 39:
18. september 2011 ble et nytt klokkespill innviet i forbindelse med kirkens 250-årsjubileum. Klokkespillet er støpt hos [[Olsen Nauen klokkestøperi]] ved Tønsberg, og består av består av 24 klokker, den største er på 1400 kg.
18. september 2011 ble et nytt klokkespill innviet i forbindelse med kirkens 250-årsjubileum. Klokkespillet er støpt hos [[Olsen Nauen klokkestøperi]] ved Tønsberg, og består av består av 24 klokker, den største er på 1400 kg.


Arkitektene Stukenbrock og Heltzen ble gravlagt i kirken. Stukenbrock ble begravet ved hovedinngangen, mens Heltzen ble lagt i gravkammeret under sakristiet. I 1930 fikk sakristiet skader, og man antar av Heltzens kiste da ble flytta til et gravkammer under tårnfoten.  
Arkitektene Stukenbrock og Heltzen ble gravlagt i kirken. Stukenbrock ble begravet ved hovedinngangen, mens Heltzen ble lagt i gravkammeret under sakristiet. I 1930 fikk sakristiet skader, og man antar at Heltzens kiste da ble flytta til et gravkammer under tårnfoten.  


[[Kongsberg kirkegård]], også kalt Kongsberg gamle kirkegård, ligger rett ved kirken. I 1770-åra ble [[Seminarkirkegården (Kongsberg)|Seminarkirkegården]] oppretta for å avlaste hovedkirkegården, og i 1809 ble [[Kongsberg nye kirkegård]] anlagt omkring en kilometer fra kirken.
[[Kongsberg kirkegård]], også kalt Kongsberg gamle kirkegård, ligger rett ved kirken. I 1770-åra ble [[Seminarkirkegården (Kongsberg)|Seminarkirkegården]] oppretta for å avlaste hovedkirkegården, og i 1809 ble [[Kongsberg nye kirkegård]] anlagt omkring en kilometer fra kirken.
Linje 59: Linje 59:
Fil:No-nb digifoto 20150128 00265 NB WF KBK 183147.jpg|Flyfoto fra 1968. {{byline|Edmond Jaquet / Widerøes Flyveselskap}}
Fil:No-nb digifoto 20150128 00265 NB WF KBK 183147.jpg|Flyfoto fra 1968. {{byline|Edmond Jaquet / Widerøes Flyveselskap}}
Fil:Kongsberg kirke vegg mot øst.jpg|Kirkens østvegg med [[Frederik V]]s monogram og innvielsesåret 1761. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
Fil:Kongsberg kirke vegg mot øst.jpg|Kirkens østvegg med [[Frederik V]]s monogram og innvielsesåret 1761. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
Fil:Frederik V monogram vegg Kongsberg kirke.jpg|[[Frederik V]]s monogram på kirkeveggen. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
Fil:Frederik V monogram vegg Kongsberg kirke.jpg|[[Frederik V]]s monogram på kirkeveggen sammen med bergstadens våpenmerke, knyttet til Kongsberg sølvverk; hammer og bergsjern. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
Fil:Kongsberg kirke detalj fasade vindu.jpg|Et særegent kirkevindu. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
Fil:Kongsberg kirke detalj fasade vindu.jpg|Et særegent kirkevindu. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
Fil:Kongsberg kirke dør 2015.jpg|Inngangsdør mot øst.{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
Fil:Kongsberg kirke dør 2015.jpg|Inngangsdør mot øst.{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
Linje 79: Linje 79:
* {{kulturminne|84811}}
* {{kulturminne|84811}}


[[kategori:Kirker]]
 
[[Kategori:Kirker fra 1700-tallet]]
[[Kategori:Kirker fra 1700-tallet]]
[[Kategori:Valgkirkene]]
[[Kategori:Valgkirkene]]
[[Kategori:Kongsberg kommune]]
[[Kategori:Kongsberg kommune]]
{{F1}}
{{F1}}
{{artikkelkoord|59.66582|N|9.64631|Ø}}
Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002

redigeringer